Hopp til innhold

Jensens forsvarer: – Hvordan blir det konflikt av at noen varsler om drap?

OSLO TINGRETT (NRK): Visepolitimester Sveinung Sponheim forteller at det oppstod en konflikt i Oslo-politiet, etter at Eirik Jensen varslet om et forestående drap. Jensen mener konflikten var en direkte årsak til at han ikke fikk avverget drapet som skal ha blitt gjennomført kort tid etter.

Sveinung Sponheim

TIDLIGERE SJEF: Visepolitimester Sveinung Sponheim var leder for Strategisk stab, der Eirik Jensen

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

Eirik Jensen i vitneboksen

Eirik Jensen i vitneboksen i Oslo tingrett. De neste ukene er det saken mot eks-politimannen som står i fokus i Oslo tingrett.

Foto: Martin Giæver / NRK

Rettssaken mot den korrupsjonstiltalte eks-politimannen Eirik Jensen og storsmugleren Gjermund Cappelen har denne uken gått inn i en ny fase. Etter vitneførsel om Cappelens omfattende narkotikavirksomhet skal Spesialenheten for politisaker nå føre bevis for at eks-politimannen har fått penger for å bistå storsmugleren.

Tirsdag inntok en av toppene i Oslo politidistrikt, visepolitimester Sveinung Sponheim, vitneboksen. Sponheim var Jensens nærmeste leder da Jensen havnet i Strategisk stab etter en personalkonflikt med org. krimsjef Einar Aas.

– Jeg fikk forståelse for at det hadde vært en konflikt på Jensens arbeidssted i org. krim. og at det var viktig for Jensen å finne andre arbeidsoppgaver. Samtidig var det viktig at politidistriktet fikk brukt hans kunnskap på en god måte, sier Sponheim.

Stillingen i staben som skulle gi råd til politimesteren hadde Jensen i stor grad utarbeidet selv. Som en del av stillingen kunne Jensen hente inn informasjon fra ulike miljø på gatenivå, men ikke følge opp enkeltsaker selv.

Opplysningene Jensen fikk, skulle han legge inn i politiets etterretningsregister, kalt «Indicia» etter 2010. Ifølge Sponheim var det en prøvelse for Jensen å måtte overlevere sakene.

– Det var en prosess, men etter hvert løsnet dette for Jensen, følte jeg, sier Sponheim.

Fikk kjeft etter drapsvarsling

Rettssak mot Eirik Jensen.

Eirik Jensens forsvarer Arild Holden mener det er merkelig at det oppstod en konflikt i Oslo-politiet etter at Jensen varslet om et forestående drap.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Sponheim sier at Jensen etter en tid på Strategisk stab virket mer innstilt på overlevere informasjonen han fikk til andre ansatte i seksjon for organisert kriminalitet.

– Jeg blandet meg ikke så mye borti det, men jeg vet det i alle fall var en hendelse som ble lagt inn i politiets registre. Det gjaldt et gjengmiljø og et forestående drap. Dette fortalte Jensen om, og jeg mente det var så viktig at det måtte vi få lagt inn i systemet. Det var mye fram og tilbake, og det ble lagt inn til org.krim., men det ble etter hvert besluttet at forholdet ikke skulle jobbes med videre.

Jensen har i retten selv fortalt at han varslet om det planlagte drapet, uten at det ble fulgt opp. Tre måneder etter varslingen ble familiefaren Mohammad Arshad drept på Manglerud i Oslo i 2013, ifølge Dagbladet.

Sponheim sier han ikke kjente begrunnelsen for at det ikke ble jobbet videre med opplysningene om drapet, og at han var den eneste på Strategisk stab som diskuterte saken med Jensen. Kleppe lurer på om Sponheim var i kontakt med org. krim. for å høre om de jobbet videre med det.

– De hadde fulgt det opp, men ikke fått verifisert det, og så var det noe med at det ikke var ført riktig inn i Indicia. Det var vel noen av tilbakemeldingene, sier Sponheim.

Jensen skal ha meldt fra om det varslede drapet i september 2013, samme måned som det skal ha skjedd. I retten tirsdag leste Spesialenhetens aktor Kristine Schilling opp et brev Sponheim fikk fra org. krim-leder Einar Aas, Jensens tidligere sjef, etter at han hadde varslet om drapet.

I brevet ber Aas om at det blir presisert hvilke arbeidsoppgaver Jensen har. Det kommer også frem ast Aas mente tipset var for omtrentlig og ikke nøyaktig nok, og at det førte til mye ekstraarbeid for å forsøke å verifisere opplysningene.

Tidligere visepolitimester vitner i Oslo tingrett i dag.

VIDEO: Reporter Martin Fjørtoft om siste nytt i retten.

– Hvordan kan det bli en konflikt av dette?

Sponheim sier han gikk noen runder med Aas og Jensen om hendelsen, og hvordan overlevering av informasjon skulle skje.

– Aas mente vel at det kunne skje kjappere, at Jensen bare skulle «klippe navlestrengen». Jensen var av en annen oppfatning, han mente det måtte gå over tid.

Sponheim sier man til tross for dette ble enige om at Jensen fortsatt skulle legge inn opplysninger i Indicia. På spørsmål fra dommer Heger, beskriver Sponheim tiden rundt konflikten som en «litt het».

– Jeg og politimesteren var enige om at alvorlige opplysninger måtte følges opp. Jeg forutsetter at opplysningene kom til Jensen uansett, om han tok kontakt med kilder eller ikke, sier Sponheim.

Eirik Jensens forsvarer Arild Holden hadde flere spørsmål til Sponheim om drapsvarslingen.

– Hvordan er det mulig at det blir en konflikt av at kommer med opplysninger om et drap som skal skje?

– Det er ikke så lett å begripe. Det er åpenbart en forskjell i kvalitet på det som rapporteres, og oppføres som en grunn, sier Sponheim.

Holden spør også om det har vært noe personlig i bakgrunnen for konflikten.

– Ja, det har vært snakk om det, men jeg har ikke gått i dybden på det. Det er ikke tvil om at Eirik Jensen og Einar Aas snakket dårlig sammen.

Jensen: – Konflikten direkte årsak

Mot slutten av Sveinung Sponheims vitnemål tok Eirik Jensen selv ordet for kommentere saken.

– Jeg har skrivetilgang i Indicia. Jeg kan legge inn egne notater når jeg legger inn informasjon. Det er mellom 26 og 30 notater i Indicia i 2013, som jeg har lagt inn selv.

– Det er en annen som la inn dette notatet som irriterte Einar Aas veldig. I etterkant skjedde det faktisk et drap på Manglerud. Men jeg fikk aldri jobbet ut disse opplysningene på grunn av konflikten.

Einar Aas er stevnet som vitne senere i saken. Aas har flere ganger sagt til NRK at han ikke ønsker seg å uttale seg om Jensen-saken før sitt vitnemål.

Sponheim sier til NRK at det er besluttet at ansatte i Oslo-politiet ikke skal kommentere saken på det nåværende tidspunkt.

– Finner ikke Cappelen-info

Sponheim sier hans oppfatning er at Cappelen stod oppført som kilde i politiets registre fra 1990 til 2010, da politiet fikk nye systemer. Spesialenhetens aktor korrigerer dette senere til 1993, noe som samsvarer med Jensen og Cappelens forklaring om når de møttes neste gang.

Til tross for den tette kontakten gjennom mange år, sier Sponheim at han ikke har klart å finne eksempel på konkrete saker i politiets systemer der man kan slå fast at det er brukt informasjon som stammer fra Cappelen.

– Det står ikke noe i vårt system om at Jensen og Cappelen har hatt noe forhold, eller at Cappelen har bidratt med informasjon inn i noen sak. Men vi har heller ikke klart å gjenskape det eldre systemet i ettertid, så vi kan ikke garantere at det ikke har kommet opplysninger fra ham der, sier Sponheim i retten.

Jensen hevder Cappelen var en kilde til viktig informasjon i en årrekke, og blant annet bidro til oppklaringen av den såkalte «Flydropp»-saken på begynnelsen av 1990-tallet.

Også Spesialenheten legger til grunn at informasjon fra Cappelen ble brukt i oppklaringen av minst to straffesaker.

Sponheim sier politiet fikk et nytt etterretningsregister i 2010, kalt Indicia. Sponheim sier at man heller ikke har funnet konkrete holdepunkter for at det er lagt inn opplysninger som stammer fra Cappelen.

Sponheim bekreftet i retten at det heller ikke er funnet logger som bekrefter møter mellom Cappelen og Jensen, noe dommer Kim Heger stusset på i retten.

– Er det noe som helst, ført i registeret, som knytter Jensen til Cappelen?

– Det vet jeg ikke. Men det finnes opplysninger der vi ikke kan spore hvem som er kilden til opplysningene, sier Sponheim.

Politiets egen spaningsvideo fra det siste møtet mellom Jensen og Cappelen

TO MØTER: Politiets spaningsvideo viser to møter mellom Gjermund Cappelen og Eirik Jensen.

Videreformidlet ikke Cappelen-møte

Spesialenheten spør også Sponheim om et møte 19. desember 2013, etter at politiet hadde slått til mot Cappelen-ligaens hasjlager. Møtet ble spanet på av politiet. Spesialenheten mener Cappelen fortalte at han var blitt frastjålet over hundre kilo hasj. Jensen har forklart at Cappelen snakket om en annen han kjente.

Etter at han kom tilbake til politihuset, logget Jensen seg inn på Indicia, og Guro Glærum Kleppe i Spesialenheten sier de kan se hvilke meldinger leste. Kleppe spør om det var noen grunn til at informasjonen han fikk av Cappelen her ikke skulle formidles videre.

– Normalt sett var det «dealen» at denne informasjonen skulle føres inn, sier Sponheim.

Kleppe viser også til innhenting av teledata og trafikkdata i perioden september i 2013 til Cappelen pågripes desember 2013. I denne perioden, hvor Jensen var ansatt ved Strategisk stab, var det telefonkontakt mellom Cappelen så å si daglig, ofte etter at Jensen tok kontakt.

Spesialenheten legger til grunn at det var minst åtte møter mellom Jensen og Cappelen i den perioden, og Kleppe spurte Sponheim om han var kjent med denne kontakten.

– Nei, overhodet ikke. Jeg visste ikke at dette foregikk, at de hadde disse samtalene, og at Cappelen var en såpass stor del av hverdagen. Det var jeg ikke klar over.

AKTUELT NÅ