Jensens anke til Høyesterett: Dommerne har brukt loven feil

Forsvarer John Christian Elden mener fagdommerne har gått bort fra det som ble sagt i rettsbelæringen, og ikke forholdt seg til lovens intensjon. Tidligere høyesterettsdommer er ikke enig.

Ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett.

HAR SENDT ANKE: Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

  • Kritisk til lekkasjer.

  • Viser til lovendring i 1933.

  • Trekker fram kommentarer i media.

  • Mener ny, rettferdig rettssak vil være vanskelig.

Mandag ble Eirik Jensen først delvis frikjent av juryen før de tre fagdommerne en time og 18 minutter senere satte kjennelsen til side. Hele saken skal dermed behandles på nytt, med mindre Jensen vinner fram med sin anke til Høyesterett.

NRK har fått tilgang til den 12 sider lange anken som er skrevet av Jensen-forsvarer John Christian Elden.

Der argumenterer han blant annet med at tilsidesettelsen rimer dårlig med dommerens rettsbelæring til juryen.

– Jurister vurderer ikke bedre

– Det jeg sier om bevisene konkret i denne saken er bare veiledende for dere. Bevisvurdering vil si å ta stilling til hva som faktisk har skjedd. Og det er lagrettens (juryen, red.anm.) område, sa dommeren.

Elden mener fagdommerne gikk bort fra dette da de satte juryens avgjørelse til side.

– Det som i realiteten har skjedd, er at fagdommere har latt sin egen bevisvurdering telle avgjørende inn ved å overprøve de som etter loven har kompetanse til å gjøre dette – nemlig lagretten.

Og da tillater jeg meg også å minne om all forskning rundt bevisvurdering, som tilsier at jurister ikke er bedre rustet enn folk flest til å vurdere troverdighet eller pålitelighet, skriver Elden og viser til en artikkel i Dagens Medisin.

- Beslutningene er enstemmige, sa lagdommer Kristel Heyerdahl etter å ha kunngjort at fagdommerne setter juryens kjennelse til side.

- Beslutningene er enstemmige, sa lagdommer Kristel Heyerdahl etter å ha kunngjort at fagdommerne setter juryens kjennelse til side.

– Må ha vist grov uforstand

Som NRK har omtalt, settes jurykjennelser til side i 5,6 prosent av tilfellene (19 ja-svar, 18 nei-svar) siden 2013.

Elden sier det er anledning til å anke en tilsidesettelse, og at Høyesterett har tatt en slik anke til følge i 2007. Flere jurister NRK har snakket med mener likevel at Jensens sjanse i Høyesterett er liten.

Da fagdommerne satte Jensen-kjennelsen til side, sa Kristel Heyerdahl at de fant det utvilsomt at tiltalte er skyldig etter tiltalen post 1 (medvirkning til narkotikainnførsler).

Selv om denne muligheten fremgår av lovteksten, mener Elden at juryen må ha vist grov uforstand for at denne bestemmelsen skal kunne brukes. Han sier dette står i forarbeidene til loven som kom i 1933.

«Retten må finne det utvilsomt at tiltalte er skyldig. Bestemmelsen vil således i
virkeligheten være begrenset til de tilfelle hvor lagretten har vist grov uforstand eller havnet i strid med sine plikter om å dømme efter! oven og sakens bevisligheter,»
står det i utdraget fra Ot.prp. nr. 60 (1933).

Siden fagdommerne ikke begrunner hvorfor de mener Jensen utvilsomt er skyldig, må Høyesterett vurdere hva som er mest sannsynlig, mener Elden. Og dersom de ikke har ment at juryen har vist grov uforstand, må den settes til side, argumenterer forsvareren.

Eirik Jensen på vei ut av retten

SKUFFET: Eirik Jensen på vei ut av retten etter at fagdommerne satte juryens kjennelse til side.

Foto: Gunhild Hjermundrud / Gunhild Hjermundrud

Elden: Intet folkekrav

Elden viser til rettsbelæringen der dommeren sier det er juryens oppgave å vurdere bevisene, og at de ikke er bundet til å svare enten ja til begge eller nei til begge hovedspørsmålene.

– I mange saker vil det være slik at fordelen fremstår som en motytelse for noe som den som har stillingen skal gjøre eller unnlate å gjøre. Men det er ikke noe krav i Ioven at bestikkelsen knyttes til en bestemt handling eller unnlatelse. Det kreves ikke, sa dommeren.

Elden mener dette er et argument for at juryen kunne svare ulikt på de to spørsmålene

– Hun understreker at spørsmålene må vurderes og stemmes over hver for seg, og at det ikke er noe krav til motytelser for at det kan være utilbørlig for Jensen å motta noe som helst fra Cappelen, og at dette kan være grovt uansett hvor lite det er bare ut fra hans særlig høye stilling i politiet.

– Lagretten har fulgt hennes instruksjon, de har brukt 6 dager på å drøfte alle detaljer i saken etter beste overbevisning, og intet trekker i nærheten av at de har utvist grov uforstand eller tilsidesatt sine plikter som dommere ved den trufne avgjørelse, skriver Elden.

I anken til Høyesterett viser Elden til professor i rettsvitenskap Alf Petter Høgberg ved UiO, som har vært enig i Eldens tolkning.

Rettskommentator Inge D. Hanssen i Aftenposten er også sitert i anken. Hanssen har skrevet at fagdommerne burde respektert juryens kjennelse.

– Det er dermed intet folkekrav eller skrik om at lagrettens svar bygger på en uriktig lovforståelse, misbruk av bevisbyrdereglene eller grov uforstand fra juryen. Ei heller foreligger en avgjørelse som «er støtende mot den alminnelige rettsbevissthet», jf. beveggrunnen for 1933-lovendringen referert over – tvert imot, skriver Elden.

Kritisk til lekkasjer

Flere medier har snakket med jurymedlemmer, og det har kommet fram at kun en stemme skilte da juryen svarte på de to hovedspørsmålene.

På spørsmålet om Jensen er skyldig i innførsel av narkotika skal fire ha stemt nei og seks ja. Hadde en til stemt ja, ville Jensen ha blitt kjent skyldig.

Også avgjørelsen om å dømme Jensen for grov korrupsjon, skal ha blitt avgjort med én stemmes overvekt: Sju stemte for og tre stemte mot, ifølge Dagbladets kilde.

Elden mener disse opplysningene sammen med fagdommernes syn i praksis gjør det umulig med en rettferdig rettergang i en ny rettsrunde.

HØYESTERETT

ERFARING FRA HØYESTERETT: Edvin A. Skoghøy var dommer i Høyesterett i 19 år, fra 1998 til 2017.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Tviler på Jensens mulighet

Tidligere høyesterettsdommer Edvin A. Skoghøy har tidligere sagt til NRK at han mener lovens krav for å tilsidesette juryens kjennelse er oppfylt.

Han har ikke endret mening etter å ha lest anken.

– For at anken skal tas til følge må Høyesterett avvike fra en tidligere avgjørelse. Det er slik at en tilsidesettelse av fagdommerne ikke krever noen begrunnelse. Kun at de finner det utvilsomt at tiltalte er skyldig. Å vinne fram med denne anken er lite trolig, sier Skoghøy til NRK.

Han sier situasjonen er den samme som i andre tilsidesettelser.

I Nokas-saken ble Thomas Thendrup frikjent av juryen før fagdommerne satte dette til side. Da saken kom opp på nytt ble han dømt til 14 års fengsel.

I mellomtiden hadde forsvarerne Berit Reiss-Andersen og Ellen Holager Andenæs anket til Høyesterett uten å få medhold.

Dette kan skje videre

Dersom Høyesterett ikke setter fagdommernes avgjørelse til side, går det mot en rettssak uten jury og med nye dommere. Det er ennå usikkert om det vil skje etter de gamle reglene, med tre fagdommere og fire lekdommere, eller etter den nye ordningen, med to fagdommere og fem lekdommere.

Dette kan skje nå i Cappelen/Jensen-saken:

  • Helt ny behandling i lagmannsretten med nye dommere.
  • Høyesterett opphever avgjørelsen, og de tre dommerne må vurdere juryens kjennelse på nytt.
  • Fagdommerne vil da ha mulighet til å gi ytterligere foredrag eller endre spørsmålene som er stilt.
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger