– Det vil ikke være meg imot. Jeg mener at å involvere KrF og Venstre på et tidligere tidspunkt og informere dem bredere om hvilke ambisjoner regjeringen har, vil være en fordel, sier Siv Jensen til Politisk kvarter på NRK P2.
Sterke følelser etter budsjettet
Frp-lederen trekker fram et gammelt reklame-slagord når hun skal beskrive sentrumspartienes reaksjon på statsbudsjettet.
– De har en annen rolle enn regjeringspartiene har. De skal både være konstruktive samarbeidspartier og de skal synes, og deres viktigste mulighet til å gjøre det er nettopp i slike forhandlingssituasjoner hvor de skal gjøre maksimalt ut av egne forhandlingsposisjoner. Det var nok noen som hadde tatt litt mye Möllers tran, synes jeg, de første ukene etter at budsjettet ble presentert, sier Jensen.
- Les også: Solberg vil finne bedre arbeidsmetoder
- Tidslinje:
Jensen vil ikke utdype hvem av sentrumspolitikerne hun mener hadde forsynt seg grådig av tranflasken. Men det manglet ikke på kritikk fra samarbeidspartiene da hun la fram Høyre/Frp-regjeringens første statsbudsjett 8. oktober i år.
Venstre-nestleder Terje Breivik sa fra Stortingets talerstol at han kjente på en «indre kjenslestorm» etter å ha sett budsjettet. Partileder Trine Skei Grande var provosert over det hun mente var en manglende satsing på klimatiltak. KrF reagerte kraftig på sosiale kutt, og hevdet regjeringen framsto som en omvendt Robin Hood.
Artikkelen fortsetter under lydklippet:
HØR KOMMENTAREN: NRKs Lars Nehru Sand kommenterer Frps sjanser i kommunevalget 2015. Han tror regjeringsdeltakelsen gjør det ekstra vanskelig for Frp å komme på offensiven.
Tror velgerne vil komme tilbake
Men kritikken kom ikke bare fra regjeringens egne støttepartier. Også mange velgere vendte tommelen ned. Alle de store meningsmålingsbyråene har hatt to målinger etter budsjettet ble lagt fram.
Samtlige viser at Ap vokser, mens Høyre og Frp sliter med å nå nivået fra valgresultatet høsten 2013. Utregninger fra nettstedet Poll of polls viser at Frp har et snitt på 11,7 prosent, mot 16,3 ved valget.
– Det er aldri hyggelig når meningsmålinger går ned, men jeg har lang erfaring fra politikken og vet at det går opp og ned. Så har det vært mye støy og uro gjennom høsten. Jeg synes det mest skuffende har vært at det har blitt lite oppmerksomhet om de viktige sakene som regjeringen faktisk fikk gjennomslag for. Vi leverer masse god Frp-politikk som jeg er sikker på at folk vil begynne å merke neste år.
– Hva står i julekortet ditt til KrF og Venstre etter budsjettrunden i høst?
– Vi må spole litt tilbake i tid. Da var det veldig få som trodde at disse fire partiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF, red. anm.) ville klare å samarbeide. Vi utviklet nærere bånd gjennom forrige stortingsperiode. Det ble et godt grunnlag for at vi skulle klare å samarbeide.
– Så først og fremst sender du en stor takk?
– Altså, ingen må vel bli overrasket over at det innimellom blir litt støy. Det er fire partier som i noen saker har veldig ulik tilnærming, vi er direkte uenige i noen spørsmål, men ellers trekker vi i samme retning i veldig mange saker. Tross alt har regjeringen fått gjennomslag for det aller meste vi la fram for Stortinget.
– Men det tok lang tid?
– Nei, det gjorde jo ikke det. Det tok et par dager ekstra i forhold til i fjor.
Mener det endte godt
Jensen mener det er logisk at KrF og Venstre brukte budsjettforhandlingene til å snakke i store bokstaver.
– Ingen bør bli overrasket over at en mindretallsregjering må forhandle i Stortinget. Vi har litt korttidshukommelse. Det vanlige i norsk politikk har jo nettopp vært slike forhandlinger. Nå har vi hatt åtte år der forhandlingene skjedde i lukkede rom utenfor Stortingets korridorer. Det er en styrke for demokratiet at folk får se hvordan politikken blir til.
– Tenker du at velgerne fikk et positivt inntrykk av samarbeidspartiene i budsjettprosessen?
– Nja, i hvert fall da vi hadde landet det. Da tror jeg de så at vi klarte å skjære gjennom og bli enige. Landet har fått et budsjett og det er et godt budsjett, sier hun og viser blant annet til at Frp har sørget for solid justisbudsjett, rekordmange tvangsreturer, mer penger til samferdsel og solide skattekutt.
- Les også:
