Spesialenhetens sjef, Jan-Egil Presthus, brukte store deler av den 23. rettsdagen i Borgarting lagmannsrett til å borre i Eirik Jensens kontantstrøm, og spesielt bankinnskuddene den tidligere politimannen gjennomførte i perioden 2004 til 2014.
Aktoratet mener at Jensen i denne perioden har satt inn i overkant av 1,3 millioner kroner på egne bankkontoer.
Spesialenheten har regnet seg fram til at den samlede kontantbruken i den samme perioden var på 2,5 millioner kroner. De mener at deler av disse pengene stammer fra Gjermund Cappelen.
Da tingretten behandlet saken, ble dette regnestykket imidlertid avvist.
I dommen konkluderes det med at Jensen hadde mottatt 667.800 av Cappelen. Da var oppussingen av badet inkludert.
- Bakgrunn: Eirik Jensen dømt til 21 år
Gjermund Cappelen, mannen som angivelig skal ha gitt Eirik Jensen disse pengene, fulgte med da hans tidligere kontakt måtte svare på de detaljerte spørsmålene fra Spesialenheten.
Jensen, som sto oppreist i vitneboksen under hele grillingen, reagerte på detaljnivået i spørsmålene fra Presthus.
– Det blir som å spørre om du husker tekstmeldingene du sendte til din kone i forrige måned, svarte Jensen.
Ikke mystisk
Presthus ville vite hvorfor Jensen hadde reist rundt på Østlandet og i Sverige og satt inn en rekke små beløp, noen ganger flere ganger om dagen på forskjellige bankfilialer som lå like ved hverandre.
De fleste av disse innskuddene ble gjort i «post i butikk»-filialer.
Innskuddene i Norge var på opp mot 7000 kroner, mens innskuddene i Sverige ofte var større – opp mot 25.000 kroner.
– Kjenner du til hvitvaskingsloven? spurte Presthus.
Da hadde han nettopp lest opp Økokrims trendrapport fra 2011, hvor det trekkes fram at det «særlig er en utfordring med bank i butikk, der det ikke er god nok kontroll med hvem som foretar innskuddene».
Presthus lurer på om Jensen visste dette.
– Jeg har ikke prøvd å skjule noe. Det er mer av bekvemmelighetshensyn, svarte Jensen.
– Men hvorfor er det bekvemt å foreta to innskudd på to ulike steder? ville Presthus vite.
– Det er vel fordi stedene lå etter hverandre. Man kjørte 20 minutter og tok til høyre. Det er vel påskuddet som virker underlig, men det kan hende jeg sjekket lønnskontoen i mellomtiden. Det er ikke sikkert det er så veldig mystisk, med mindre man ville mystifisere det, svarte Jensen, som la til at han også legitimerte seg da han gjorde bankinnskuddene i Sverige.
KONTANTSTRØMMEN: Spesialenhetens leder, Jan-Egil Presthus, gikk detaljert til verks når han grillet Eirik Jensen om hans bruk av kontanter.
Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix– Dummeste jeg har gjort
Da han ble pågrepet av Spesialenheten hadde han 34.800 kroner liggende i en vegg i en garasje. Jensen sa i retten at disse pengene kom fra Cappelen, men at han ikke kunne tidfeste når han mottok de.
– Dette var tilbakebetaling av et lån, så Jensen.
Den tidligere politimannen sier at formålet med lånet var at Cappelen skulle få reparert en bil han hadde problemer med.
Cappelen hadde ønsket å få bilen stjålet, mens Jensen mente han skulle reparere den og legge den ut til salgs på Finn.no.
– Det var problemer med en motor eller girkasse, og han trengte penger til det. Jeg ga ham det, så han ikke skulle begå en forsikringssvindel, sa Jensen.
Presthus lurte på hvorfor Cappelen skulle låne penger av politimannen.
– Det er vel noe i det at han hadde en anstrengt økonomi, men jeg har ikke reflektert noe mer over hvorfor han ikke hadde kontanter tilgjengelig.
– Men han hadde dyre biler og klokker, hvorfor skulle han låne penger av en politimann?
– Det er antakelig noe av det dummeste jeg har gjort, svarte Jensen.
Kommentator Olav Rønneberg om korrupsjonsdelen av tiltalen mot Eirik Jensen.
– En gjerrigknark
Under den detaljerte gjennomgangen, ville Presthus vite hva Eirik Jensen pleide å bruke penger på.
Presthus viste til at den økonomiske analysen de har gjennomført, viste at Jensen brukte mer penger enn han tjente.
Jensen svarte at han over mange år har bygget seg opp en kontantbeholdning. Han sier han tjente penger på blant annet kjøp og salg av biler og motorsykler. Han var også en flittig bruker av Finn.no, så flittig at tidligere kollegaer kalte ham for «Finn.no».
Det dyreste kjøpet han gjorde der, var en klokke til 7000 kroner.
Han forklarte også at pleide å ha med seg «noen tusenlapper» når han var på utenlandsferier. Når han ble spurt om hvor mye «noen tusenlapper» var, svarte Jensen at det kunne være alt mellom noen tusenlapper til ti tusen kroner i kontanter, avhengig av hvor han var på tur.
– Cappelen kalte meg en gjerrigknark, og jeg er vel sånn som ikke bruker penger på ting andre bruker penger på, svarte den tidligere politimannen.
Presthus ville videre vite om Jensen har oppgitt til skattemyndighetene hvor mye kontanter han har hatt liggende.
Til dette svarte Jensen at han trodde han ikke hadde gjort det.
– Du er jo politimann, og det følger et lovlydighetskrav med det! Og så sier du at du ikke har tenkt på det? utbrøt Presthus.
– Jeg har tenkt på det, men jeg er ikke den eneste som har en kontantøkonomi. Men jeg må ta ansvaret for det valget jeg har gjort, med å legge til side penger. En del av det har sikkert vært oppgitt og tatt ut før 2004, det vet jeg ikke.
