Hopp til innhold

Jensen brukte Cappelen i undercover-opplæring

OSLO TINGRETT (NRK): Mens Gjermund Cappelen angivelig smuglet hasj for milliarder, ble han brukt til opplæring i politiet.

Rettssaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Oslo tingrett.

FORTELLER OM FORHOLD TIL CAPPELEN: Eirik Jensen forklarer seg om forholdet til Gjermund Cappelen. Dette bildet er tatt på dag to. De tiltalte ønsker ikke at det tas bilder videre i rettssaken.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Artikkelen oppdateres.

Korrupsjonstiltalte Eirik Jensen bekrefter at han skaffet Gjermund Cappelen som markør på et undercover-kurs i politiet i 1999.

Politifolk skulle lære seg hvordan de nærmer seg kriminelle, og Cappelen skulle bedømme hvordan politiet presterte. Samtidig skal han ha vært bakmann i et stort hasjsmuglernettverk uten å bli pågrepet av politiet.

Da rettssaken startet, sa statsadvokat Lars Erik Alfheim at Gjermund Cappelen har solgt narkotika for mellom 1 og 2 milliarder kroner over flere tiår.

Det var Eirik Jensen som engasjerte Cappelen til politikurset i 1999.

– Jeg tror ikke jeg organiserte det, det var vel litt oppi SO (Spesielle operasjoner) det ble organisert. Jeg skaffet bare markøren, sier Jensen.

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen har tidligere brukt Eirik Jensen som kilde i filmarbeid. Nå kaller han Jensen-saken en kopi av en gangster-historie fra Chicago.

FØLGER SAKEN: Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen har tidligere brukt Eirik Jensen som kilde i filmarbeid. Nå er han snart klar med nytt filmmanus om korrupte politifolk og dop.

Har video fra kurset

I retten ble det vist et bilde av Cappelen på storskjerm i salen. Cappelen er ikledd sort jakke, hvit skjorte og mørke briller. Schilling spør om bildet er fra det aktuelle kurset.

– Det er umulig for meg å svare på. Det vet jeg ikke, sier Jensen.

Påtalemyndigheten legger fram en CD som inneholder en video fra kurset på Politihøgskolen.

Schilling lurer på hvorfor Cappelen var markør på kurset.

– Han var vant til å infiltrere forskjellige miljøer. Han kunne gi en relativt objektiv tilbakemelding på tilnærmingen. Han ga en tilbakemelding om hvordan han ble tilnærmet, sier Jensen.

– Du sa du ikke visste at han drev med kriminell virksomhet? spør Schilling.

– Det er å dra den langt. Han har forhold seg til kriminelle hele livet. Vi ville lære sjargong og språk, og det kan man ikke lese seg til. Jeg tror tilbakemeldingene var bra, sier Jensen.

Schilling spør om Jensen syntes det var problematisk at Cappelen fikk møte kursdeltakerne og se ansiktene deres.

– Andre får vurdere om det var klokt. Men kompetansen blir best om man møter en person som har erfaringen. Jeg tror ikke det ble gjort i ettertid, sier Jensen.

Gjermund Cappelen erklærer seg skyldig etter å ha fått lest opp delene av tiltalen som gjelder ham.

SKYLDIG: Gjermund Cappelen erkjenner straffskyld for innførsel av store mengder hasj til Norge over mange år.

Kjørte fra bilulykke

Før lunsj på rettens fjerde dag ble Eirik Jensen presset på bruk av kontanter, telefoner, kodespråk og kildebehandling.

Etter lunsj er perioden 1993–2004 tema, og Jensens forhold til Gjermund Cappelen.

Jensen og Cappelen ble kjent i 1993.

Schilling leste også opp et forelegg der Cappelen, som i 1998 het Gjermund Thorud, har vært involvert i en bilulykke i Oslo med store materielle skader. Cappelen unnlot også å stanse for å oppgi personalia. Han dro i stedet fra ulykkesstedet uten å stoppe.

Likevel fikk han midlertidig kjøretillatelse. Jensen bekrefter at han grep inn.

– Cappelen slet med sitt i denne perioden. Kontakten var ikke den samme som i 1995. Men hvis jeg har tatt dette initiativet, har jeg ikke gjort det på egen hånd. Det må ha vært et politimessig behov. Vi trengte vel at han var mobil, sier Jensen.

Betent forhold

I 2000 avsluttet politiet i Asker og Bærum en spaning på Cappelen fordi de ble avslørt.

Schilling spør om Jensen noen gang har varslet Cappelen om at han ble spanet på. Jensen svarer nei.

Schilling spør hvordan Jensen reagerte da Cappelen fortalte om hendelsen.

– Hvordan skal man reagere? Man gjør ikke noen stor sekvens ut av en slik hendelse. Har de en sak på Cappelen, pleier man å sende noen signaler på at han er objekt hos oss. De gjorde aldri det. Jeg tror jeg trakk litt på smilebåndet, sier Jensen.

Han sier det var et betent forhold mellom politiet i Oslo og i Asker og Bærum.

Jensen sier at Asker og Bærum ville rekruttere Cappelen selv da Jensen gjorde det i 1993.

– Det har alltid vært et store- og lillebrorproblem mellom Oslo og Asker og Bærum. Jeg tror det er personavhengig, fordi da vi hadde gjengprosjektet var ikke noen av disse personene involvert, sier Jensen.

AKTUELT NÅ