Evensen døde i en alder av 86 år.
I tillegg til at Evensen skaffet Norge råderetten over kontinentalsokkelen, sørget han også for at Norge fikk en ny og utvidet fiskerisone. Han gjorde også en stor innsats i forhandlingene med russerne om den såkalte gråsonen i 1970-årene. I 1973 klarte han å dra i land en gunstig handelsavtale med EF etter avstemningen.
Han var havrettsminister fra 1974 til 1979.
– Ingen bør være i tvil om at han både som diplomat og som handels- og havrettsminister har ytet sitt land store tjenester. Det er slett ikke gitt at dagens oljeinntekter ville ha vært i den størrelsesorden de nå er, uten Jens Evensens innsats som forhandler på det internasjonale plan, skrev Aftenposten i anledning Evensens 80-årsdag 5. november 1997.
Treholt
Spionasjedømte Arne Treholt ble i 1972 politisk sekretær for Evensen. Evensen fryktet lenge at Treholt-saken skulle komme i veien for at han kunne bli utnevnt som folkerettsdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag.
Men både i FNs sikkerhetsråd og i Generalforsamlingen fikk han det høyeste stemmetallet av alle kandidatene. Han ble i 1985 tatt i ed som folkerettsdommer.
Parallelt var han aktiv i kampen mot atomvåpen, og han kjempet for miljøvern. I 1994 var perioden som dommer slutt, og Evensen flyttet hjem til Norge. Før han gikk av, ble han utnevnt til Kommandør av Korset av St. Olavs Orden.
Pølsemakersønn
Evensen bodde sammen med sin kone Sylvei Brun Lie i deres hus i Vollen i Asker fra 1943. Han vokste opp på Grønlandsleiret i Oslo, og var sønn av selveste «Grønlandskongen»; pølsemaker og handelsmann Jens Evensen.
Evensen studerte juss etter at lærerne på Oslo Handelsgymnasium fikk overtalt faren hans til å gå med på det. Dermed var det broren Victor som senere tok over farens handelsimperium. Jens Evensen ble i 1968 dr. juris fra Harvard-universitetet og ble høyesterettsadvokat.
Biografi på is
En planlagt biografi om Jens Evensens innholdsrike liv ble skrinlagt. Manuset som var utarbeidet etter intervjuer med ham, ble lagt på is etter at Evensen brøt samarbeidet med Aschehoug forlag. Også Cappelen ville gi ut Evensens biografi, men samarbeidet ble kuttet.
– Egentlig vil jeg ikke ha noen biografi, jeg synes det blir for pretensiøst. Dessuten blir det jo ikke det samme når andre skal skrive om ditt liv. Også er jeg nok litt pirkete og vanskelig å gjøre til lags, sa han til Arbeiderbladet i 1997.
Tiden utgir boken " Atomvåpen og usikkerhetspolitikk" , redigert av AUF-leder Thorbjørn Jagland. Bildet: Jagland (tv) sammen med forlagsdirektør Trygve Johansen (midten) og ambassadør Jens Evensen. (Arkivfoto: Scanpix)