Faremo avviser blankt overvåkningspåstand i Jagland-bok

Thorbjørn Jagland (69) antyder i sin biografi at statsråd Grete Faremo burde, eller kanskje visste, om den omstridte overvåkninga av Berge Furre. Faremo benekter.

Faremo og Jagland

MÅTTE GÅ: Thorbjørn Jagland avsatte daværende oljeminister Grete Faremo i kjølvannet av avsløringene omkring politiets påståtte overvåkningsvirksomhet overfor SV-politikeren Berge Furre. Dette bildet er fra en pressekonferanse i 1993 da Faremo var justisminister.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Overvåkningssjef Østgård sa han hadde informert departementet ved ekspedisjonssjefen, og han hadde lagt til «Dette må statsråden få vite». Så sier Grete Faremo, statsråden, at hun ikke visste, forteller Jagland til NRK.

I sin ferske selvbiografi skriver den tidligere Arbeiderpartilederen om sine turbulente år som statsminister. Jagland beskriver sin versjon av da han måtte avsette statsråd Grete Faremo i 1996 på grunn av overvåkningssaken mot SV-politiker Berge Furre.

Ifølge Jagland holdt embetsverket fast på at politisk ledelse visste om overvåkninga, på tross av at Faremo sier noe annet.

«Utover natta så jeg ingen annen råd enn at Grete Faremo måtte ta det konstitusjonelle ansvaret, selv om jeg holdt muligheten åpen for at informasjonen ikke var kommet fram til henne», skriver han i boka.

Den hvite flekken

Grete Faremo

NEKTER: Grete Faremo arbeider i dag for FN. Hun benekter påstandene om at hun visste om overvåkninga av Berge Furre da hun var justisminister.

Foto: RITZAU SCANPIX / Reuters

Ifølge Jagland var det ett dokument som kom til å bli avgjørende:

«Referatet var sendt på sirkulasjon i departementet, blant annet til politisk ledelse. Det vanlige er at de som får slike dokumenter, setter sine initialer på det når de har lest det. Så også i dette tilfellet. I rubrikken for politisk ledelse var det en hvit flekk. Noe var lakkert over. Alle rundt bordet så målløst ned, men tenkte sitt», skriver Jagland.

Til NRK sier Jagland at det var «maktpåliggende for oss å finne ut av hvem som snakket sant».

– Vi satt langt utover natt og gikk gjennom alle dokumenter. Plutselig kom det et dokument som viste at Østgård hadde snakket sant, og at informasjon hadde kommet fram til politisk avdeling i justisdepartementet.

– Det er bare rett og slett faktum i saken. Det var jo derfor at jeg ikke hadde noen annen mulighet enn å si at statsråden måtte ta ansvar for det som hadde skjedd, sier Jagland.

Faremo: – Det er galt

Grete Faremo skriver i en SMS til NRK følgende om antydningene om at hun visste om overvåkninga:

«Dette er da slettes ikke noe nytt. Det er galt. Det blir heller ikke riktigere av å gjentas 24 år etterpå. Riksadvokaten gikk i sin tid grundig gjennom saken og konkluderte med at det ikke medførte riktighet».

Når NRK konfronterer Jagland og spør om han mener Faremo lyver, svarer han:

– Jeg bare sier at den informasjonen kom frem til politisk avdeling i departementet.

– Men også til statsråden?

– Det er ikke så viktig i og for seg. For alt dette viste jo at det var i beste fall rot i justisdepartementet som ikke kunne overleve i Stortinget. Hvis statsråden ikke hadde tatt ansvaret for dette, ville Stortinget ha satt i gang sin egen gransking og da ville alt dette ha kommet frem i dagen. Hvis ikke jeg hadde fortalt sannheten, ville jo det også ha kommet frem. Og hele regjeringen hadde måttet gå av.

– Så du bestrider det Faremo sier?

– Jeg tror det er hun som bestrider virkeligheten her. For det er så vel dokumentert både gjennom høringen i Stortinget, innstillingen i Stortinget, og det jeg nå skriver, at jeg hadde ikke noe annet valg enn at statsråden, altså den som var statsråd den gangen, måtte ta ansvaret.

Ifølge Jagland var det «helt uhørt» at de hemmelige tjenestene hadde satt i gang gransking av et medlem av en stortingsoppnevnt granskingskommisjon.

– Sånn at utfallet var for så vidt ganske klart med en gang. Men jeg måtte finne ut hva som faktisk hadde skjedd. Da kom dette dokumentet opp, som fortsatt ikke er funnet, for øvrig, fordi jeg har ikke fått innsyn i justisdepartementet, men dette dokumentet viste at informasjonen var kommet frem til politisk avdeling i justisdepartementet, svarer Jagland.

Angrer ikke

I første bind av sin selvbiografi kommer det også fram at Jagland ikke angrer på at Arbeiderpartiet gikk ut av regjering på grunn av hans ultimatum om en oppslutning på 36,9 prosent.

Han tar heller ikke selvkritikk for å ha tatt i bruk begrepet «Det norske hus» i 1996. Kritikerne klagde på at metaforen var uforståelig.

I boka tar Jagland også for seg sin versjon av den skitne maktkampen i Arbeiderpartiet, som endte med at Jens Stoltenberg overtok som partiets leder i 2002.

I Stoltenbergs biografi fra 2016 innrømmer han at han jobbet systematisk og holdt hemmelige møter for å skvise ut Jagland.

Jagland skriver at Stoltenbergs innrømmelse av at han aktivt jobbet mot Aps sittende leder «slo ned som en bombe».

tidligere leder Thorbjørn Jagland og etterfølger Jens Stoltenberg.

Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo 2002. Her gratulerer tidligere leder Thorbjørn Jagland (t.v.) sin etterfølger Jens Stoltenberg. I bakgrunnen, partisekretær Martin Kolberg og nestleder Hill-Marta Solberg.

Foto: Ola A. Thorset / NTB scanpix

– Ingen sa noe i noen møter

– Det var en veldig vanskelig tid. Han har jo selv beskrevet i sin bok hvor vanskelig det var og hvor langt det gikk. Blant annet ved å holde disse hemmelige møtene oppe på Bislet, der de som var til stede mente at Jens måtte få meg avsatt, sier Jagland til NRK.

Stoltenberg har tidligere omtalt Jagland som «en solospiller». Jagland kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen, men innrømmer at de negative lekkasjene til mediene kan ha formet ham, og gjort ham «innadvendt».

På spørsmål om Jagland ikke selv hadde et ansvar for å ta opp problemet som partileder, svarer Jagland:

– Jeg synes det er mye større grunn til at den som visste at noen hadde kontakter med pressen burde ha stoppet det. Men han gjorde det ikke.

Ifølge Jagland befant han seg ikke i noen maktkamp.

– Jeg var jo valgt enstemmig av landsmøtet fem ganger. Ingen tok opp motforslag mot meg, og ingen sa noe i noen møter.

Jens Stoltenberg ønsker ikke å kommentere Jaglands bok utover dette som er formidlet via pressekontakten:

– Jens Stoltenberg fortalte sin versjon av tiden som norsk politiker og statsminister i selvbiografien sin. Han har ikke noe å føye til utover dette, opplyser Sissel Kruse Larsen, kommunikasjonsrådgiver, til NRK.

Uenige om de hadde en avtale

Ser man de to selvbiografiene i sammenheng, kommer det frem en klar uenighet om hvilken avtale de hadde gjort seg imellom i forbindelse med fordelingen av vervene som henholdsvis parlamentarisk leder og partileder.

Ifølge Jagland skulle han bli sittende som partileder til 2002.

I sin bok «Min historie» avviser Jens denne påstanden:

«Dagen etter hevdet Thorbjørn i VG at det hadde vært en avtale mellom ham og meg om at han skulle sitte som leder i to år til, noe som overhodet ikke stemte. Jeg hadde jo avvist et slikt forslag».

Jagland hevder stadig det motsatte:

«Jeg sa at jeg ville trekke meg på landsmøtet i 2002. Det er ikke slik, sa jeg, at hvis jeg trekker meg som partileder allerede til høsten, vil alt være såre vel. Jeg hadde mye støtte som ikke kom til syne i pressen, men det ville skape dype og langvarig sår hvis jeg trakk meg på en ydmykende måte. Han forsto dette og var enig».

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger