Hopp til innhold

IS-kvinnens forsvarer: – Hun er redd for fremtiden

Kvinnen fortalte gråtkvalt om vold og tvang hun ble utsatt for i Syria, og mener hun ikke er skyldig i IS-deltagelse. Aktor sier hun bevisst og frivillig dro til et ekstremt islamsk regime.

Terrortiltalt norsk IS-kvinne i Bredtveit kvinnefengsel før rettssaken

LØSLATT: NRK møtte kvinnen i Bredtveit kvinnefengsel før rettssaken i tingretten. Hun har vært løslatt siden i påvente av ankesaken.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Tingretten dømte henne til 3,5 års fengsel. Den 31 år gamle tobarnsmoren ber lagmannsretten om å frikjenne henne.

Det er gått to år siden hun landet på Gardermoen sammen med sønnen på fem og datteren på tre. Da hadde hun vært i Syria siden 2013.

Norske myndigheter hjalp til med hjemreisen fordi sønnen kunne være alvorlig syk. Men Frp var uenig i avgjørelsen og gikk ut av regjeringen.

Hun er den eneste norske IS-kvinnen som er kommet tilbake fra Syria.

Politiet pågrep kvinnen da hun landet på Gardermoen. Kvinnen satt i varetekt fram til tingrettssaken, men har vært fri etter det.

Hun er redd for fremtiden. Hun er veldig redd for rettssaken, og hun er selvfølgelig redd for tiden som kommer. Men hun forsøker å stable livet sitt tilbake på beina, sier forsvarer Nils Christian Nordhus til NRK på dag én av ankesaken i lagmannsretten.

IS-kvinnen fotografert på Kastrup

PÅGREPET: Her blir kvinnen pågrepet på Gardermoen etter at norske myndigheter hjalp henne og barna ut av Syria.

Foto: Roger Sevrin bruland, NRK

IS-tiltalt: – Ville starte barnehjem i Syria

Da kvinnen ble spurt om straffskyld, ristet hun på hodet og sa lavt nei.

I retten har hun på seg en lyserosa skjorte, håret er festet i en strikk bak. Hun sier hun er student.

Da hun fikk ordet, forklarte hun bakgrunnen for at hun reiste til Syria for å bo sammen med fremmedkrigeren Bastian Vasquez som hun hadde giftet seg med i Norge.

– Jeg ønsket å starte et barnehjem. Jeg hadde veldig stor medlidenhet for den syriske befolkningen. Og jeg følte han kjempet for befolkningen mot Assad-regimet, sier hun.

Kvinnen kom til Syria i februar 2013. Hun forteller at forholdet var dårlig. Hun fikk klager på maten og arbeidet i hjemmet.

Etter hvert ble ektemannen også voldelig.

– Han sparket meg, forteller hun gråtkvalt.

Det er tydelig tungt for 31-åringen å fortelle om denne perioden. Flere ganger må hun stoppe opp for å hente seg inn.

Forsvarer: – Hun var fange i terrorstaten

Forsvarer Nils Christian Nordhus mener kvinnen har vært et offer, og reagerer på at hun omtales som IS-kvinne.

– Hun var fange i terrorstaten, sier Nordhus.

Allerede i mai ville hun hjem, sier han.

Hun dro ikke til Syria for å slutte seg til terrororganisasjonen ISIS. Da hun la merke til ISIS, så hadde hun allerede bestemt seg for å reise hjem. Etableringen av ISIS i Syria, er en av de viktigste grunnene til at hun ville reise ut av Syria, hevder forsvareren.

Han legger vekt på at reisen fra Norge til Syria ikke er straffbar. Han spør seg om dommerne virkelig mener at man er deltager i terrorvirksomhet om man passer hjem og barn.

Nils Christian Nordhus

FORSVARER: Nils Christian Nordhus i lagmannsretten.

Foto: Olav Døvik / NRK

Er det noen som noensinne i norsk rettshistorie er blitt dømt for å passe egne barn? Jeg tror ikke det, sier Nordhus.

Aktor Geir Evanger mener oppgaver i hjemmet må regnes som deltagelse i IS. Han legger vekt på at det var et viktig bidrag for terrororganisasjonen.

Kvinnen passet hus og barn mens mannen var ute i krig.

Han mener det kan føre til lavere straff at hun angret og ville hjem, men at det ikke fritar henne for straff.

Hun visste nok ikke absolutt alt, men hun var klar over at hun reiste ned til et krigsherjet område og at hun skulle slutte seg til en terrororganisasjon hvor ektemannen deltok, sier Evanger til NRK.

Sentralt vitne i Syria

31-åringen er den første såkalte IS-kvinnen som ble dømt etter opphold i Syria, og dommen kan få betydning for kvinnene som er igjen (se fakta).

Fire andre kvinner og fire barn er fortsatt igjen i Syria.

Forsvarer Nils Christian Nordhus har ført opp Aisha Shezadi Kausar som vitne i ankesaken. Han mener hun må hentes til Norge for å delta i rettssaken, men det har ikke skjedd. Kausar bodde sammen med tiltalte i Syria.

Det er offentlig kjent at hun ønsker å komme tilbake til Norge. Jeg mener hun er helt sentral. Jeg konstaterer at hun per nå ikke er her, men håper hun kommer og kan bidra, sa Nordhus i retten.

Aisha Shezadi Kausar og de tre andre norske IS-kvinnene som fortsatt befinner seg i leire i Syria er alle siktet for terror av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Siden Kausar fortsatt er i Syria, blir vitnelisten tilnærmet lik den som var i tingretten.

Aisha Shazadi Kausar i leiren Roj nordøst i Syria.

FØRT OPP SOM VITNE: Aisha Shezadi Kausar fra Bærum er fortsatt i Syria med ett barn. Kausar ble flyttet til leiren Al Roj i 2020. I det siste intervjuet med Aftenposten i mai 2021 sier hun at hun ønsker hjelp fra norske myndigheter.

Foto: NRK

Les også Slik ble IS-kvinnen radikalisert: Her prøver hun nikab for første gang

IS-kvinne i Brennpunkt

Mener hun er utsatt for menneskehandel

Den tiltalte kvinnen har erkjent at hun hadde ekstreme holdninger, men hevder hun lot seg overtale til å flytte til Syria på grunn av kjærligheten til fremmedkrigeren Bastian Vasquez.

I februar 2013 var ikke IS formelt opprettet. Vasquez var da medlem av Nusrafronten, som hadde bånd til Al Qaida.

Påtalemyndigheten mener hun var klar over kvinnens plass i ekstrem islam. Og klar over at hun ville bli totalt underordnet mannen i Syria, sier Evanger.

Kvinnen har forklart at hun angret etter kort tid, og har fortalt om et liv med vold, overgrep og tvang. Etter at Vasquez døde la hun ut på en lang og farlig flukt gjennom Syria før hun kom til flyktningleiren Al Hol.

Forsvarer Nils Christian Nordhus har ment at hun må betraktes som offer for menneskehandel.

Hennes opphold i Syria i tiltaleperioden var ufrivillig. Hun var i en tvangssituasjon og ville hjem, men i stedet ble hun utnyttet, sier Nordhus til NRK.

Kort sagt er vi uenig i at hun kan frifinnes på det grunnlaget, svarer aktor Geir Evanger.

Les også Her soner barn for foreldrenes synder

Ungdom i senteret Hori nordøst i Syria

Påtalemyndigheten erkjenner at hun har gjort reelle forsøk på å komme seg hjem, men at det ikke fritar henne fra straff.

Evanger mener hun visste hva hun dro til, noe tingretten var enig i.

– Hun reiste av egen fri vilje til Syria. Hun hadde et oppriktig ønske, og har i avhør sagt at hun ønsket å gi sitt bidrag til hellig krig. Hun ble ikke utsatt for tvang under reisen, og visste at hun ville være underlagt strenge forhold, skrev dommer Ingmar N. Nilsen i avgjørelsen fra tingretten.

Kan gå til Høyesterett

Forsvarer Nordhus har omtalt tingrettsdommen på 3,5 års fengsel som historisk og streng.

I forkant av ankesaken erkjente aktor at saken er så spesiell at den kan havne i Høyesterett.

Det er første sak av sitt slag i Norge, så det alene kan vel tale for at Høyesterett uansett bør prøve det. Men vi får nå se når vi kommer dit og det foreligger dom fra lagmannsretten, sier Evanger.

AKTUELT NÅ