Hopp til innhold

IS-kvinne med syk fireåring: Vil ikke gi fra seg barna til norske myndigheter

Kvinnen vil ikke be norske myndigheter om å ta barna fra Al Hol til Norge, og selv bli igjen i Syria.

Norsk IS-kvinne og to barn i leiren Al Hol

Den norske kvinnen (29) og hennes to barn i interneringsleiren Al Hol i mars 2019. Her har familien nettopp kommet ut av den siste IS-enklaven Baghouz.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Den norske kvinnen (29) har tidligere tryglet norske myndigheter om bistå henne og hennes to barn, slik at de kan komme tilbake til Norge. Den eldste sønnen hennes er alvorlig syk.

Norge sier nei til å ta hele familien hjem. I et brev til kvinnens advokat har Utenriksdepartementet gjort det klart at de bare kan bistå barna til å returnere, ikke IS-kvinnen. Saken har lenge vært låst av at kurdiske selvstyremyndigheter har nektet å skille mor og barn. Denne uka åpnet myndighetene for å løsne på dette prinsippet, hvis et barn er alvorlig syk.

Nå har kvinnen rådført seg med sin advokat. IS-kvinnen har kommet frem til at hun ikke vil sende barna alene til Norge, til tross for sønnens sykdom.

– Etter en konkret vurdering så har hun vurdert det slik at det vil utsette barna for traumer og belastning de simpelthen ikke vil tåle, sier kvinnens advokat, Nils Christian Nordhus til NRK.

Advokaten sier at han ikke utelukker at kvinnen vil vurdere saken annerledes i fremtiden, på grunn av den alvorlige situasjonen hennes fireårige sønn er i.

For to uker siden fortalte NRK at en professor frykter for livet til fireåringen. Barnet veier det samme som en norsk ettåring. Gutten skal ha cystisk fibrose, som krever avansert behandling.

I går fikk familien i Al Hol nok en dramatisk beskjed. Helsepersonell ved feltsykehuset i den beryktede leiren har konkludert med at de ikke kan gi fireåringen den behandlingen han trenger.

NRK gjengir guttens helseopplysningen med samtykke fra barnets mor.

Fireåringens journal fra Al Hol

Den håndskrevne og stemplede journalen fra feltsykehuset i Al Hol. Legen skriver at sykehuset ikke har mulighet til å gi gutten behandling og ber om at han får behandling et annet sted.

Foto: Privat

Gutten har vært internert sammen med sin mor og lillesøster (3) siden i mars, da familien kom ut av IS-enklaven Baghouz. Moren er under etterforskning av PST, mistenkt for deltagelse i en terrororganisasjon. Hun nekter for å ha gjort noe galt, og har bedt norske myndigheter om å hjelpe familien til Norge.

Det har altså regjeringen sagt nei til. Regjeringen vil kun hjelpe barna tilbake hvis mor blir igjen. Nå har altså kvinnen konkludert med at hun ikke vil anmode om slik bistand. Det betyr at kvinnen og de to barna forblir i Al Hol på ubestemt tid.

Utenriksdepartementet vil ikke svare på hvordan de stiller seg til at kvinnen ikke vil overlate barna til norske myndigheter.

Mener det er for barnas beste

Kvinnens advokat mener likevel norske myndigheter er ansvarlige.

– Det er mors vurdering, og så kan den norske regjeringen være enig eller uenig i det, men de kan ikke la mors vurdering føre til at gutten rett og slett må bøte med livet. Her må norske myndigheter ta ansvar i situasjonen, sier advokat Nordhus.

Advokat Nils Christian Nordhus

Advokat Nils Christian Nordhus.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Nå har norske myndigheter gitt et tilbud som kan føre til at barna blir hentet til Norge. Gutten er alvorlig syk, og det kan redde hans liv. Hvorfor hun vil ikke ta det tilbudet?

– Hun vil gjerne ta det tilbudet, men hun ønsker å reise sammen med sine to barn til Norge. Simpelthen fordi det er til det beste for begge hennes barn, svarer Nordhus.

Men UD sier nei?

– Norske myndigheter kan ikke presse gjennom en slik gjennomføringsmåte i en situasjon som kan lede til at gutten hennes må bøte med livet. Det hører ikke hjemme noe sted.

Her har hun en mulighet for å redde hans liv. Hvorfor tar hun ikke muligheten?

– Først og fremst er det norske myndigheter som har en mulighet til å redde denne guttens liv, svarer Nordhus.

Den norske kvinnen (29) har tatt et valg. Hun vil ikke anmode norske myndigheter om bistand til bare å hente barna ut fra Al Hol.

– Uklokt og hasardiøst

Advokaten viser til en sakkyndigerklæring skrevet av professor ved psykologisk institutt Nora Sveaass, og psykologspesialist Heidi Wittrup Djup ved Klinikk for krisepsykologi.

Erklæringen er generell, og de sakkyndige har ikke vurdert de konkrete barna og moren.

Nora Sveaass

Professor Nora Sveaass.

Foto: Milana Knezevic

De sakkyndige skriver i vurderingen at det er både «uklokt og hasardiøst» å skille mor og barn i en krisesituasjon.

De mener det ikke finnes holdepunkter for å si at en adskillelse i den aktuelle situasjonen er til barnets beste:

«Tvert imot, vil en slik separasjon og evakuering av barnet alene, sette barnet i betydelig risiko for senvansker på kort og lang sikt.», skriver de sakkyndige.

Professor Sveaas sier til NRK at massivt eksisterende kunnskap støtter opp om konklusjonen.

– Siden slutten av andre verdenskrig har de faglige rådene vært at barn ikke evakueres alene under krig, særlig ikke små barn. Vi kan ikke se at det er grunn til å bryte en relasjon når man kan evakuere barn sammen med sin mor, sier Sveaass.

Hun forteller at barn som blir skilt fra sin omsorgsperson i en krisesituasjon kan få høy grad av angst, usikkerhet og utrygghet, og at de kan bli apatiske, emosjonelt ustabile og nekte å ta til seg mat.

Betent sak i regjeringen

Saken om fireåringen har ført medlemmer av regjeringspartiene ut i åpen strid om hvordan norske myndigheter skal forholde seg til barnet.

Frp har sagt nei til å bistå barnets mor til å komme hjem. Partiet mener kvinnen utgjør en terrorfare. Regjeringskollega KrF ønsker det motsatte: At fireåringen skal hjelpes hjem med moren og søsteren sin. Venstre har sagt ja til å hente både mor og barn hvis det er eneste mulighet.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger