IS-ekspert: – Ble fremstilt som «familievennlig jihad»

IS prioriterte rekruttering av kvinner. Samtidig var det nesten umulig å forlate IS uten en mann, sier professor Brynjar Lia. Ekspertvitner støtter langt på vei tiltaltes forklaring om forholdene i Syria.

IS-kvinnen i retten

Den norsk-pakistanske kvinnen risikerer opptil seks års fengsel hvis hun blir funnet skyldig i å ha deltatt i IS. Hun nekter straffskyld, og hevder hun ble holdt igjen mot sin vilje.

Illustrasjon: Esther Maria Bjørneboe

Lia er kalt inn som sakkyndig vitne i rettssaken mot den 30 år gamle kvinnen som er tiltalt for å ha deltatt i terrorgruppa IS.

Han er professor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, og har ledet terrorismeforskningen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Lia forklarer blant annet hvordan så mange kvinner endte hos IS. Frem til 2019 var det anslått at IS tiltrakk seg 52.800 fremmedkrigere. Av dem var rundt 6800 utenlandske kvinner.

– IS prioriterte kvinnerekruttering. En måte å gjøre det på var å fremstille oppholdet i Irak og Syria som «familievennlig jihad», sier Lia.

PR-bilder fra IS viste blant annet underholdning for barn.

– Her ligner IS litt på kommunistiske og nazistiske organisasjoner, ved at man skulle organisere mennesker fra krybbe til grav. Man har lignende eksempler fra Hitler-jugend. Man har eksempler i IS på at barn ble kledd ut i uniform, deltok i henrettelser og ble brukt på en meget brutal måte, sier Lia.

Rekrutterte på nett

Etter at IS erklærte opprettelsen av et kalifat, hadde gruppa enorm tiltrekningskraft og stor medieoppmerksomhet.

Brynjar Lia

Sakkyndig professor Brynjar Lia i Oslo tingrett.

Foto: Berit Roald / NTB

De hadde profesjonelle mediestrategier og brukte sosiale medier aktivt.

– Rekrutteringen foregikk ofte gjennom nettverk blant venner, men det var også «grooming» på nett. Det er ikke et dårlig ord, fordi det var mange kvinner under 18 år som reiste. Kvinner var også selv aktivt med på å rekruttere andre kvinner i kvinnefora og diskusjonsgrupper, sier Lia.

Kvinner ga blant annet praktiske råd om hvordan man skulle reise, og det finnes flere håndbøker. Det var relativt lett å reise inn i IS-kontrollerte områder i 2012 og 2013.

Lia viser til en forskningsrapport der det kommer frem at IS skisserte sju løfter til sine kvinner:

  1. Man skal ikke bo i et land med vantro når det er mulig å reise til Kalifatet. Da har man en plikt om å reise dit på religiøst grunnlag.
  2. Statsbygging: Nå er et kalifat opprettet, og det er viktig å bidra til dette.
  3. Tilhørighet var viktig, fordi man ikke kunne praktisere islam i Vesten slik man ønsket.
  4. Søsterskap med likesinnede.
  5. Spenning og eventyrlyst
  6. Romanse og kjærlighet
  7. Selvrealisering
IS-krigere i Raqqa

IS-krigere inntar Raqqa i 2014. Slike bilder ble ofte brukt i propagandamaterialet til IS for å rekruttere flere.

Foto: Stringer / Reuters

Få kvinner har kommet tilbake

Motivasjonen blant dem som reiste, varierte. Noen ville legge «syndige» liv med kriminalitet og narkotika bak seg. Andre ble fenget av den såkalte «jihad-cool-effekten», med en subkultur som tiltrakk seg unge.

Samtidig ble det understreket at kvinner var viktige for å skape og bygge en ny generasjon jihadister.

– Noen levde i den tro at man fikk en viktig og innflytelsesrik rolle i kalifatet, også utover det å være hjemmeværende og mor. Dette bildet er oversolgt, det var få kvinner som slåss ved frontlinjene med våpen i hånd. Det var selvmordsbombere mot slutten, men ikke frontsoldater, sier Lia.

De mest fremtredende tilhørte en kvinnelig politistyrke med egen medieavdeling. De skulle blant annet passe på reglene for klesdrakt. Europeiske kvinner skal ha hatt en fremtredende rolle, og det er flere rapporter om at de mishandlet andre kvinner.

Lia sier det både finnes eksempler på kvinner som sluttet seg til IS av samme grunn som menn, og kvinner som ble lurt dit.

Det er anslått at kvinner og barn utgjorde en fjerdedel av IS' fremmedkrigerbefolkning. Det er bare rundt 650 kvinner som har reist tilbake til sine hjemland.

Baghouz

Kvinner og barn fraktes ut av den siste IS-kontrollerte byen i Syria.

Foto: Bulent Kilic / AFP

– Ville hjelpe «søstre i Syria»

Den tiltalte kvinnen har forklart at hun reiste til Syria for å være sammen med fremmedkrigeren Bastian Vasquez, som hun giftet seg med før hun dro.

Venninner har beskrevet henne som «blind av kjærlighet», men hun har også erkjent at hun hadde en radikal tankegang på den tiden.

Forsvarer Nils Christian Nordhus har også påpekt at kvinnen reiste til Syria før Den islamske staten (IS) ble erklært opprettet. Vasquez var opprinnelig en del av Nusra-fronten før han byttet side.

Ifølge Lia var Nusra-fronten populær blant fremmedkrigere, men gruppa prioriterte ikke fremmedkrigere og internasjonal terror på samme måte som IS. Nusra-fronten var mer opptatt av kampen mot det syriske regimet.

– Det er mange som kom ned i den tidlige fasen for gi bistand og levere penger. var det ikke så faste grenser for hvem man sluttet seg til, sier Lia.

Lia la frem et dokument med kommentarer der første setning er skrevet av den tiltalte kvinnen.

Der gir hun uttrykk for et ønske om å gjøre noe for «søstre i Syria», sammen med en lenke til en rapport om seksualisert vold i syriske fangeleirer.

Hun får innvendinger fra en konvertitt, og flere foreslår å samle penger og be i stedet for å reise.

En lederskikkelse fra Profetens Ummah bryter inn med råd og argumenter for å reise og slutte seg til krigerne.

Før hun dro skrev den tiltalte kvinnen i en chat:

Terrortiltalt IS-kvinne:Hvordan kan vi «se» på at alt dette skjer med våre søstre i syria, UTEN å gjøre noe????

Giftepress på kvinner

Kvinnen har forklart at hun angret kort tid etter at hun kom til Syria. Først på grunn av vold, overgrep og streng sosial kontroll.

Etter at Vasquez døde i 2015, hevder hun at hun var nødt til å gifte seg på ny for å overleve og finne en vei ut av Syria.

Ifølge Lia er det lite som tyder på at utenlandske kvinner kunne oppholde seg i IS-områdene uten beskyttelse av mannlige IS-medlemmer. Enslige kvinner ble gjerne innlosjert på gjestehus i påvente av en ektemann.

– Det var et veldig press på at tilreisende kvinner måtte gifte seg. Det var ikke et alternativ å ikke være gift på sikt, sier han.

To kvinner i nikab og et barn i leiren Al Hol.

Flyktningleiren i Al Hol er full av kvinner og barn som oppholdt seg i IS-kontrollerte områder.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Nærmere offerperspektiv

I områdene som var kontrollert av IS var det i praksis ikke noe rettsvern for kvinner, og utlendinger hadde heller ikke andre familiemedlemmer som kunne gripe inn.

IS hevdet at kvinner kunne fremme sin sak for en shariadomstol.

– Problemet er for det første å nå frem til rettssalen for å få presentert saken sin uten en mann. Et annet problem er språk. I tillegg er det ikke sikkert at hun ville få medhold, for det var vel lov å slå kvinner så lenge man ikke fikk merker. De religiøse skriftene regulerte hvor mye man kunne slå en kvinne, sier Lia.

– Kvinnens mulighet til å forlate områdene var svært stor grad opp til hva ektemannen mente. Fordi man trengte mannlig verge ville det være svært vanskelig å bevege seg ute i det hele tatt, det var i praksis portforbud for kvinner etter hvert, sier Lia.

Lia sier han kjenner igjen hovedtrekkene i kvinnens forklaring.

– Jeg synes ikke det er noe som skurrer veldig i det hun forteller. Det er en verden vi ikke får så mye innsikt i, så det er ikke så lett å kontrollere. Men det stemmer overens med det andre har fortalt. Når man setter opp dette med kvinner som sterke aktører, så tror jeg vekten nå er litt nærmere offerperspektivet enn i den tidlige fasen, da man ikke ville fremstille kvinnene som naive IS-bruder, sier han.

Torsdag forklarte også en PST-analytiker seg om IS og livet i Kalifatet. Han mente også at tiltaltes forklaring stemte med opplysningene PST hadde.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger