Intet klimaforlik på Stortinget: – Politisk mageplask

– Når de tre opposisjons­partiene som kan sikre flertall, Ap, Sp og Frp, hver på sin måte ønsker å svekke deler av klimaplanen, var det nok vanskelig å få til et bredt forlik, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Han måtte innse det som lenge har ligget i kortene: At Stortinget denne gangen ikke lander et bredt forlik som stiller seg bak klimaplanen hans.

– Det er uansett bedre å ha en regjering med en sterk klimaplan, enn et svakt klimaforlik på Stortinget, mener han.

Usikkerhet om CO₂-avgiften

Det største enkelttiltaket for å nå Norges mål om å kutte klimagassutslipp med 50–55 prosent innen ni år, er å tredoble CO₂-avgiften til 2000 kroner per tonn innen 2030.

Dette er det flertall for på Stortinget, men en rekke detaljer gjenstår:

• Det er usikkert hvordan avgiften skal trappes opp fra år til år
• Det er uavklart om avgiften vil få noe å si for bensin- og dieselprisen
• Det er usikkert om de som rammes hardt av avgiften skal kompenseres på noe vis, og i så fall hvordan

Stefan Heggelund (H) har vært saksordfører og ledet arbeidet med å lande meldingen i Stortinget. Han mener ikke det er et problem at det ikke er enighet her:

– Vi er enig om at den skal trappes opp gradvis over hele tiårsperioden. Det er ikke sånn at avgiften plutselig skal hoppe opp fra ett år til det neste. Men det ville ikke vært klokt å forhandle statsbudsjettene ti år frem i tid i løpet av noen uker nå. Den skal uansett lande på 2000 kroner i 2030, sier han til NRK.

– Blir lite forutsigbart

Så betent har behandlingen av Norges klimapolitikk for de neste årene vært, at Stortingets energi- og miljøkomité i dag presenterte en 380 sider lang innstilling med 450 ulike forslag. Den er full av uenigheter om veien til målet om å kutte klimagassutslippene.

Utfordringer på begge sider av den politiske skillelinjen har gjort et forlik vanskelig å få til, sier NRKs politiske kommentator Magnus Takvam.

– Både Frp og Sp er uenige. Verken Høyre eller Arbeiderpartiet ser seg tjent med et forlik der Frp og Sp ikke er med. Da blir det for vanskelig.

Resultatet er at en rekke detaljer må landes i forhandlinger hver høst fremover på Stortinget:

– Det kan bli en kamp i hvert eneste statsbudsjett. Det blir lite forutsigbart, sier Takvam.

Beskyldninger om dårlig samarbeid

MDG er blant partiene som mener utfallet kunne vært helt annerledes, dersom regjeringspartiene hadde invitert til reelle forhandlinger.

– Det er veldig trist, men dessverre ingen overraskelse at dette ble et politisk mageplask. Det vi har fått, er nye, lange lister fra alle partier over hva vi KAN gjøre for å kutte utslipp, men ingen bindende flertall som faktisk vil føre til det., sier Une Bastholm i MDG.

Også SVs Lars Haltbrekken reagerer:

– Verden står på randen av en klimakrise. I en så alvorlig situasjon er det helt utrolig at regjeringspartiene velger å slå seg sammen med Frp og stemme mot alle forslag som trengs for å kutte utslippene.

Espen Barth Eide i Ap mener partiene på rødgrønn side har vært tydelig på lag mot de borgerlige om en mest mulig rettferdig klimapolitikk, som ikke rammer skjevt.

– Det er synd det ikke ble noe forlik. Det klarte vi to ganger i vår regjeirngsperiode, men det ble ingen de siste åtte årene. Vi satt klare, sier Eide.

Regjeringen er fornøyd

Saksordfører Heggelund kaller kritikken «usaklig og falsk». Han mener han har hatt en god dialog med alle partiene om klimameldingen.

– Jeg registrerer at Lars Haltbrekken og SV er mer opptatt av å prate om prosess enn substans. Det tror jeg folk legger merke til. For ham er dette nå bare et politisk spill. Vi andre er opptatt av hvilken politikk som skal føres, sier han.

– Det faller på sin egen urimelighet. Vi har lagt inn over 200 forslag til utslippskutt. Det er det som har vært viktig for oss. Det er utrolig synd at regjeringen stemte mot samtlige, svarer Haltbrekken.

Selv om man ikke kan kalle innstillingen fra komiteen et forlik, er Heggelund fornøyd med behandlingen i Stortinget.

– Resultatet er, med vekslende flertall, en bred enighet om hovedlinjene i regjeringens klimapolitikk.

– Enkelte vil si det er klimakaos på Stortinget?

– Det er klimakaos blant de rødgrønne partiene på Stortinget, de er ikke enige om hovedlinjene, sier Heggelund.

Han tror noe av grunnen til at det har vært vanskelig å nå et forlik, er at opposisjonen ikke har ønsket det fordi det er valg til høsten.

– Med regjeringspartiene vet du hvilken klimapolitikk du får. Hvis det blir nytt flertall etter valget i høst, så er det ren bingo, sier han.

Frykter politisk spill

Marius Holm i Zero mener det burde vært mulig å samle seg om en opptrapping av CO₂-avgiften. Han frykter at norsk klimapolitikk blir offer for et politisk spill i tiden som kommer.

– Egentlig har alle deler av klimaplanen flertallets støtte. Men i budsjettsaker velger både regjeringen og Arbeiderpartiet samarbeidspartnere som står lengst mulig unna dem i det de sier er århundrets viktigste sak. Partiene velger politisk spill fremfor å løse klimautfordringene. Det er det ikke tid til.

– Hvem sin skyld er det at de ikke klarer å bli enige?

– Jeg synes saksordfører Stefan Heggelund fra Høyre burde satt seg sammen med Ap og Espen Barth Eide dagen etter at klimameldingen kom, med mål om å slå fast alt de er enige om, og skape sterkest mulig forankring av det.