C40 – C for city, og 40 etter antall byer som startet samarbeidet om å nå klimamålene i Parisavtalen. Nå er de til sammen 96 byer, som både lærer av hverandre og konkurrerer om å komme seg først over i den miljøvennlige by-fremtiden.
Blant dem er byer som Paris, Berlin, Los Angeles, Shang Hai, Seoul, Boston, Dhaka, Durban, London, Hongkong – og Oslo.
Direktør i C40, Mark Watts, sitter i en sofa på et rom i Moscone konferansesenter i San Francisco sammen med Oslos byrådsleder Raymond Johansen (A). De har nettopp gjort unna den bilaterale praten om hvordan verdens byer kan bli enda grønnere.
Nullutslippsbusser
Watts ramser opp for NRK alle klimatiltakene som byene forplikter seg til i C40-samarbeidet.
– Vi har klima- og miljøstandarder som byene må fylle før de kan bli med i C40. Innen 2020 må de ha forpliktet seg til en robust handlingsplan som klart definerer hvordan de vil holde seg innenfor visse utslippsmål.
For eksempel skal de kun kjøpe inn nullutslippsbusser innen 2025, alle nye bygg skal være uten utslipp innen 2030, og 70 prosent av byenes søppel resirkuleres eller gjenbrukes. Disse kravene er mye tøffere enn EU-kravene, forteller Watts videre, men blir avbrutt av Oslos byrådsleder.
– Er det alt? I Oslo driver vi med karbonfangst ved vårt forbrenningsanlegg for søppel, glimter Johansen til.
– Hva, virkelig? utbryter Watts, og tar en pause fra intervjuet med NRK for å høre mer om prosjektet på Klemetsrud, før vi får fortsette.
Konkurrerer om å bli grønnest
Når NRK spør Watts hvilken by som er verdens grønneste, og poengterer at han ikke får lov til å si Oslo bare fordi Johansen sitter rett overfor ham, svarer han:
– Jo, men det er virkelig Oslo som har den mest robuste klimaplanen i verden, sier Watts, og sikter blant annet til klimabudsjettet, som Oslo kommune er verdens første til å lage.
En rekke aktører verden over, både private og offentlige, henvender seg til Oslo for å få hjelp til å lage klimabudsjett for sine sektorer, slik at de kan regner ut hvor utslippene kommer fra, hvor store de er og hvor de kan kuttes.
– Men det beste med C40 er at alle byene er ledende på hvert sitt område, om det er stort eller lite, fortsetter Watts.
Vancouver og Oslo er blant byene som treffer hverandre på klimakonferansen i San Francisco. Den kanadiske byens borgermester, Gregor Robertson sier han har Oslo som forbilde.
SAN FRANCISCO: Borgermester i Vancouver i Canada, Gregor Robertson sammen med Oslos byrådsleder Raymond Johansen under klimakonferansen Global Climate Action Summit i september 2018.
Foto: Iselin Fjeld / NRK– Vi konkurrer mot dem om å bli verdens grønneste by, men Oslo er alltid blant topp tre i verden. Johansen og hans team fører en veldig modig politikk som vi fortsatt studerer og vurderer hvordan vi kan innføre, sier Robertson til NRK.
Raskere endring i byene
Robertson mener byene er helt avgjørende i klimakampen.
– Endringene vi gjør i byene påvirker regjeringers avgjørelser. Byer må ta ledelsen for å sikre at vi har en fremtid, for nasjonale regjeringen har feilet.
Watts gir to hovedgrunner til at byene er viktige for å få til det grønne skiftet.
– For det første er det byene som står for 70 prosent av verdens klimagassutslipp. For det andre klarer ikke nasjonalstatene å ta lederskapet mot klimaendringene.
Også Paris er blant byene som har forpliktet seg til Parisavtalen sammen med C40-byene. Borgermester Anne Hidalgo er styreleder i C40, og sier ordførere som henne står tettest på problemene.
– Vi er best stilt til å forsvare våre borgere fra forurensningen som er i ferd med å tære i stykker byene.
SAN FRANCISCO: Borgermester i Paris, Anne Hidalgo forteller om sitt engasjement for renere luft i den franske hovedstaden under klimakonferansen Global Climate Action Summit 2018.
Foto: Eric Risberg / AP- Les også:
Oslo som testlaboratorium
Hjemme i Norge møter Raymond Johansen og hans medsammensvorne i byrådet mye kritikk for sin miljøpolitikk, som bilfritt sentrum, rushtidsavgift, høyere avgifter på tungtransport, bompengeøkninger og verdens første klimabudsjett.
Men i San Francisco blir han møtt som rene rockestjernen av de nærmere 5000 delegatene på klimakonferansen Global Climate Action Summit.
– Vi er jo ikke verdens største by, men fungerer som en slags innovasjonsby, der vi kan teste ut nye klimaløsninger, og så kan andre byer lære av det vi får til, sier Johansen.
Oslo-borgere er høyt utdannede, ressurssterke og flinke til å ta i bruk ny teknologi, og derfor funker det godt å teste nye klimaløsninger i Oslo, mener Johansen.
Forrige uke la Oslo-byrådet fram forslag til budsjett for 2019. Der går det blant annet fram at kommunen satser på utslippsfri varetransport, utslippsfrie anlgessplasser og utslippsfri kollektivtrafikk. Blant annet skal Nesoddbåtene elektrifiseres neste år.
- Les også:
Oslo har vunnet tittelen «Europeisk miljøhovedstad 2019». Tirsdag forrige uke lanserte kommunen programmet for miljøåret. EUs miljøkommissær Karmenu Vella i Brussel gratulerte.
Fremtidens byer
Watts i C40 tror fremtidens byer vil være mye stillere enn i dag, uten fossile kjøretøyer og med mindre trafikk. Det vil være mer plass til rekreasjon, og naturen blir en integrert del av bybildet, renere luft og mindre helseproblemer knyttet til forurensning.
Bysamarbeidet C40 er også veldig opptatt av å løse klimaproblemet på en slik måte at det samtidig takler fattigdommen i byene.
– For det er vanskelig å overbevise folk om å skifte livsstil hvis det bare er de rike som vinner på det. Klimatiltakene må belønne alle samfunnslag, de må gjøre helsa, økonomien og hverdagen til hele befolkningen bedre, avslutter Watts.
- Les også:
