Intern Høyre-splid om 11. skoleår

Tunge Høyre-lag vil ha et frivillig 11. skoleår for å redusere frafallet i videregående skole. Men statsminister og Høyre-leder Erna Solberg er skeptisk.

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg.

SKOLEPOLITIKK: Høyre-leder og statsminister Erna Solberg og minister for høyere utdanning og forskning Henrik Asheim har flere forslag for å få flere til å gjennomføre videregående skole.

Foto: Thomas Hagajore Fosse / NRK

«Innføre mulighet for et frivillig 11. skoleår etter 10. klasse etter modell fra Oslo og Drammen.»

Det er forslaget fra Trøndelag Høyre som partiets landsmøte skal ta stilling til i helgen.

Solberg liker tanken og intensjonen bak forslaget, men er skeptisk til å knytte et 11. skoleår så konkret til en ungdomsskolekontekst.

– Jeg tenker at det låser oss for mye til én modell, sier hun til NRK.

– Vi har kombinasjonsklasser en del steder. Men da har vi plassert det i videregående skoler, hvor du både tar ungdomsskolefag og begynner på videregående skole samtidig.

Også Henrik Asheim, minister for forskning og høyere utdanning, er negativ til 11. skoleår. Han har ledet Høyres redaksjonskomité.

– Grunnen til at vi ikke har anbefalt det vedtatt, er at det som fungerer noen steder, ikke automatisk trenger å bli et nasjonalt tiltak som skal gjøres overalt, sier han til NRK.

Hindre frafall

Forslaget er en del av en omfattende skolepakke landsmøtet skal ta stilling til. Partiet vil ha en ungdomsskolereform, som skal bidra til å redusere frafallet i videregående skole.

Etter det NRK forstår, jobbes det nå hardt i kulissene for å samle støtte til forslaget om et 11. skoleår fra Trøndelag Høyre, som får støtte fra Oslos fylkeslag.

Høyres landsmøte 2021

11. SKOLEÅR: Et interessant forslag, sier distriktsminister Linda Hofstad Helleland, som har ledet programarbeidet i Høyre.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland fra Trøndelag har ledet Høyres programarbeid.

– Jeg synes det er et veldig interessant forslag som Trøndelag og Oslo har fremmet, sier hun til NRK.

– For at flere elever skal fullføre videregående skole, foreslår vi en mer tilpasset opplæring. Det kan være kortere moduler, mer yrkesfaglig tilnærming eller et 11. skoleår.

Oslo Høyres leder Heidi Nordby Lunde sier et 11. skoleår vil være en riktig investering for å redusere ulikhet og fattigdom.

– Målet er å sikre bedre overgang mellom ungdomsskolen og videregående skole, sier hun til NRK.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal vil vite mer før han tar stilling til et 11. skoleår. Det kan gjøre elever bedre forberedt på videregående, men også ha ulemper, tror han.

– Det kan bli en oppsamlingsplass for elever som egentlig ikke ønsker å gå mer på skolen, som ikke trives, eller som ikke er motivert.

Ny fraværsgrense

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det startet over 65 000 elever i førsteklasse på videregående i 2013. Fem-seks år senere hadde 78,1 prosent av disse fullført.

Det betyr samtidig at vel 14 000 elever ikke hadde fullført videregående.

I håp om å hjelpe flere til å fullføre vil Høyre nå etter modell fra videregående ha en fraværsgrense også i ungdomsskolen.

– Det gir oss en mulighet til at skolen systematisk følger opp elever med stort fravær, sier Solberg.

– Men hva er riset bak speilet for de med stort fravær i ungdomsskolen?

– Du kan ikke sanksjonere den enkelte, men du kan sørge for at skolen har en helt annen plikt til å følge opp de som da når en viss grense.

Asheim sier Høyre ikke har satt noen tallgrense.

Minister for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim.

FRAFALL: Minister for høyere utdanning og forskning Henrik Asheim vil ha fraværsgrense, også i ungdomsskolen.

Foto: Thomas Hagajore Fosse / NRK

– Men jeg synes 10 prosent er en veldig grei grense, sier han.

Handal lurer på om Høyre vil frata elever som har for høyt fravær i ungdomsskolen rett til videregående.

– I så fall ville det vært et veldig drastisk forslag som vil kreve en veldig inngående diskusjon, sier han til NRK.

Hardt ut mot nivådeling

Høyre vil samtidig prøve ut en tidsavgrenset nivådeling i skolen, for å si noe om hvordan undervisning kan tilpasses bedre, ifølge Asheim.

– Det er derfor vi sier tidsavgrenset og forsøk, sier han.

Arbeiderpartiets skolepolitiker Torstein Tvedt Solberg mener forslaget verken er kunnskapsbasert eller god skolepolitikk.

– At Høyre vil lage «eliteklasser» i noen fag, viser at iveren etter å måle, teste og rangere elevene tar helt overhånd, sier han til NRK.

Lønnsoppgjør kommunene

KRITISK: Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener mindre klasser og kvalifiserte lærere er bedre grep enn nivådeling.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Handal synes det er rart at Høyre igjen foreslår dette.

– Dette har vært prøvd ut. Vi har også forsket på nivådeling. Det viser seg at det har veldig liten effekt, og at de fleste elever ikke er tjent med det, sier han.

Handal mener mindre klasser og kvalifiserte lærere er bedre grep enn nivådeling.

Høyre ønsker også å gi elevene mulighet til å velge mer praktiske tilnærminger i basisfagene norsk, matte og engelsk og innføre yrkesfaglige valgfag.

– Det vil følge penger med, når vi gjør disse tingene. Det er en nødvendighet. Men når vi ikke vet hvordan det skal utformes, kan vi heller ikke estimere akkurat hvor mye penger det kommer til å koste, sier Solberg.

Hun er ikke i tvil om at det er nødvendig å se på hvordan man skal holde motivasjonen oppe på ungdomsskolen.

– Det viktigste du gjør for å redusere mangel på gjennomføring og frafall i videregående, er det du gjør før de begynner i videregående.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger