Etter 36 år som intensivsykepleier vurderer hun å slutte: – Orker jeg å gå en runde til?

Ellen Granerud (62) har stått i ukevis med noen av landets sykeste koronapasienter, uten å vite hvor lenge lageret med smittevernutstyret hun må ha på seg, rekker. Nå vurderer hun å slutte, før en ny smittebølge treffer.

Ellen Granerud.

Ellen Granerud tar på seg smittevernutstyret hun daglig jobbet med under den hittil verste perioden med covid-19 i Norge.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Jeg har alltid tenkt at jeg jobber til jeg er 65, for det er min pensjonsalder. Men plutselig så tenkte jeg at jeg kanskje ikke orker å stå til jeg er 65, kanskje jeg ikke er villig til å stå til jeg er 65, sier Ellen Granerud.

Den blide 62-åringen ble kåret til årets intensivsykepleier i 2017, og har over 30 års erfaring. Påkjenningen det siste halve året har ført til at hun ikke lengre vet om hun skal fortsette i jobben hun elsker.

Det er hun ikke alene om. Ukentlig mottar Sykepleierforbundet meldinger fra andre som vurderer det samme.

Stor mangel på utstyr

Da pandemien kom til Norge var det mye som var usikkert. For intensivsykepleierne skulle det prege hverdagen. Alle hadde de sett videoene fra Italia, men ingen visste akkurat hva som ventet dem.

Ellen Granerud.

Ellen Granerud i smittevernutstyret de brukte den første perioden. Maskene førte til gnagsår i ansiktet og gjorde både synet og hørselen dårligere.

Foto: Caroline Simonsen / NRK

Fortsatt føler Ellen Granerud at hun mangler overskudd.

Hva har vært det verste?

– Usikkerheten, synes jeg, med tanke på hvordan det kom til å bli for oss. Det var plutselig stor mangel på utstyr, både med tanke på mengde og kvalitet. Og det er klart, den usikkerheten rundt hvordan vi ville bli utsatt for smitte, det var veldig utrygt, forteller Granerud.

Ellen Granerud.

Den erfarne intensivsykepleieren synes usikkerheten var det verste med å stå i frontlinjen midt under en pandemi.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

Mens nordmenn klappet for sykepleierne fra balkongen, brukte Ellen Granerud og kollegaene alle sine krefter på å behandle pasienter på Rikshospitalet. Samtidig prøvde de å unngå at de selv skulle bli smittet.

Det vet hun ikke om hun er villig til å gjøre en gang til.

Vi så flere ganger at det kom utstyr som absolutt ikke holdt mål. Å vite da at her skal jeg stå på en avdeling som bare har pasienter med denne smitten, det opplevdes tøft, forteller Granerud.

Manglende smittevernutstyr bekymrer helsepersonell

Dehydrering, hodepine og søvnmangel

Etterhvert ble utstyret bedre, men unntakstilstanden var ikke over. I flere timer om dagen gikk intensivsykepleierne på Rikshospitalet med så mye smittevernutstyr at de ikke kjente hverandre igjen.

Maskene, som ser ut som gassmasker, gnagde seg inn i kinnene og ble til store sår. Vernebrillene Ellen Granerud måtte ha utenpå de vanlige brillene førte til dårligere syn, og den totale mengden utstyr gjorde at også hørselen ble dårligere.

Ellen Granerud.

Ellen Granerud med masken de brukte for smittevern. I pausene måtte filteret tas av og på.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

Og så var vaktene tøffe. Du gikk inn klokken halv åtte, du hadde én pause, og så gikk du ut igjen klokken halv fire. Du kunne drikke og gå på toalettet i den korte pausen du hadde, og utover det så fikk du ikke gå ut med mindre det var helt krise, minnes Granerud.

Da var det tøft å tenke på at neste dag kom til å bli akkurat lik. Og dagen etter den. Faktisk visste ingen akkurat hvor lenge de måtte jobbe på denne måten inne på smitteavdelingen.

– Etter en dag der inne, så visste du at dette blir en tung ettermiddag. Man kom ut og var dehydrert og hadde hodepine. Mange slet med dårlig nattesøvn. Særlig tøft synes jeg det var å ha kveldsvakt, og skulle ha dagvakt dagen etterpå. Å gå av vakt halv elleve, og så vite at du skal inn igjen halv åtte neste morgen.

Ellen Granerud.

Ellen Granerud på isolatet som ble brukt, og fortsatt er i bruk ved avdelingen på Rikshospitalet.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

Påkjenningen ble så stor at den engasjerte intensivsykepleieren måtte sykemelde seg i to uker etter at den verste perioden var over. Hun brukte tiden på å sove.

Samtidig som hun hentet seg inn igjen etter første etappe, funderte hun over om hun klarte etappe to. Det gjør hun fortsatt.

– Orker jeg dette? Er det verdt å stå i dette en runde til?

Flere sier opp

Ellen Granerud er ikke alene om å vurdere å gi seg i yrket. Norsk Sykepleierforbund får nesten ukentlig meldinger fra andre intensivsykepleiere som enten har sagt opp, eller vurderer å si opp sin stilling.

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen er bekymret for økt mangel på intensivsykepleiere i fremtiden.

Foto: SUNNIVA TONSBERG GASKI / SUNNIVA TONSBERG GASKI

– Dette er særdeles alvorlig, både for pasientsikkerheten og for den akutte beredskapen som vi er avhengig av i forbindelse med en pandemi, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

Hun forteller at det allerede før pandemien var vanskelig å holde intensivsykepleiere i jobb, blant annet på grunn av krevende turnuser, noe de har varslet om det i 10 år.

– Vi vet at en av seks intensivsykepleiere er over 60 år. Det betyr at i løpet av de neste fem årene så vil den mangelen på intensivsykepleiere, som allerede er eksisterende, bli langt verre.

Inngripende tiltak

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har forståelse for at mange synes det var tungt å jobbe som sykepleier under den mest krevende perioden.

Bent Høie

Bent Høie har forståelse for at jobbsituasjonen har vært tøff for mange.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Vi vet at dette var veldig krevende i den perioden som var i mars, og det er jo derfor vi har såpass inngripende tiltak i samfunnet nå, blant annet for å unngå at sykehusene våre skal bli overlastet med pasienter, sier Høie.

Videre forteller han at regjeringen er i gang med å demme opp for den mangelen på intensivsykepleiere vi kan få i årene fremover.

– Det er sant at det har vært et behov for å øke utdanningskapasiteten. I revidert budsjett i 2019 la regjeringen fram en opptrappingsplan for å øke dette. Det ble fulgt opp i år med 200 flere studieplasser, forteller statsråden.

Det er Larsen i Norsk Sykepleierforbund glad for, men hun er klar på at 200 plasser ikke er nok.

– Vi har fått 200 plasser til sykepleiere, men kun 39 av disse er øremerket intensivsykepleiere. Det er ikke nok til å fylle tapet etter alle som slutter på grunn av alder de neste fem årene. Og så har du alle de som slutter på grunn av belastningen i tillegg.

Status Norge

Sist oppdatert: 27.10.2020
1 570
Siste uke
51
Innlagt
280
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger