Intensivsykepleiere fortviler: – Dette vil jo ingen ende ta

– Dette er rett og slett tøft. Vi har stått i det i snart to år. Man ser ingen ende på det, sier intensivsykepleier Mona Bjerkland.

Den erfarne intensivsykepleieren vet hva hun snakker om. Sykehuset har tatt imot nærmere 1700 covid-pasienter, mange av dem med alvorlige komplikasjoner.

Når NRK besøker intensivavdelingen på sykehuset i Lørenskog, ligger 15 pasienter på avdelingen. Ni av dem med covid.

– I dag skal vi avløse teamet som er på rom med en covid-pasient, som er koblet til respirator, forteller Bjerkland.

Tungt å puste

Sammen med kollega, Jane Wicklund Kristiansen, får NRK bli med inn. De rutinerte intensivsykepleierne går straks i gang med vaktens gjøremål.

– Nå må vi snu pasienten. Det gjør vi hver annen til tredje time for å unngå trykksår og optimalisere lungene, sier Kristiansen.

De må hele tiden se etter tegn til stress hos pasienten og vurdere om det er behov for mer smertestillende.

Intensivsykepleierne begynner å få mye erfaring og vet hva de skal se etter hos covid-pasientene. Nærmest daglig jobber de med pasienter som kjemper mot viruset.

Men det er slitsomt. Det blir varmt under smittevernutstyret, og det er tungt å puste.

– Her på Ahus har vi aldri hatt en pause under pandemien. Når smittetrykket har vært noe lavere, har vi hatt fullt trykk fra andre pasientgrupper. Intensiven er stort sett alltid full. Det er vanskelig at du hele tiden må gå på akkord med deg selv, sier Kristiansen.

Omsorg

Begge intensivsykepleierne prater med pasienten. Til tross for at den koronasyke er sterkt medisinert, gir de omsorg i tillegg til den medisinske oppfølgingen.

– Jeg er utrolig stolt av jobben min. Det er et givende yrke, men nå har vi strukket strikken veldig langt. Vi er en gjeng slitne intensivsykepleiere, sier Kristiansen.

Mens sykepleierne jobber med pasienten banker det på døren. Inn kommer to fysioterapeuter. Det gjør de daglig når pasienter blir liggende lenge på intensiven.

Kunnskapen om hvordan man skal behandle og følge opp covid-pasienter er langt bedre nå. Men for dem som blir hardest rammet, er det uansett en tøff påkjenning for kroppen.

Fysioterapeutene sørger for såkalt gjennombevegning – armer og bein løftes. Ledd beveges. Brystet masseres og opphopning av slim fjernes.

– I første bølge handlet det om overlevelse. Alt var nytt og det var mye adrenalin. Dugnadsånden var sterk, men for hver bølge som kommer, blir det mer krevende å mobilisere, sier Mona Bjerkland.

Glade i jobben

Bjerkland forteller om kolleger som ikke orker mer.

– De er slitne. De ser ikke noe ende på det, sier hun.

Den staute intensivsykepleieren sliter med å holde tårene tilbake.

– Vi er så glade i jobben vår. Vi er stolte av det vi gjør, men så får vi ikke gjort det vi skulle ønske. Vi burde kreve at det er flere folk på jobb. Samfunnet vårt trenger flere gode intensivsykepleiere, sier hun.

Mangler kvalifisert personell

På Ahus sorterer intensivavdelingen under anestesiavdelingen. Dermed er det avdelingsleder Else-Marie Ringvold som har det overordnede ansvaret for de snaut 120 sykepleierne på intensivavdelingen.

Hun forteller at de gjør så godt de kan for å tilrettelegge arbeidsdagen for de ansatte, men innrømmer at det er en krevende bemanningssituasjon.

– Vi kan ikke gjøre annet enn å prøve. Vi har de sykepleierne vi har. Slik situasjonen er nå, har vi ikke tilgang på flere, sier hun.

Hun beskriver situasjonen som stabilt anstrengt.

– Men vi har kontroll, forsikrer hun.

Presset kapasitet

Det er langt ifra bare på Ahus hvor de merker økt press på intensivkapasiteten. De siste dagene har antall covidpasienter på intensivavdelingene steget ved mange sykehus.

Onsdag fikk 95 av 307 covid-pasienter intensivbehandling. Det er nesten like mange som under første bølge, og igjen har debatten om intensivkapasiteten i Norge dukket opp.

• Les også: Regjeringen gjeninnfører meteren og skjenkestopp ved midnatt

Under Debatten tirsdag ble kapasitetsutfordringene tatt opp av flere.

Avdelingsleder Else-Marie Ringvold mener det har vært utdannet for få intensivsykepleiere over lang tid.

– Samtidig er intensivsykepleiere veldig ønsket andre steder. Det slutter en del intensivsykepleiere hvert år fordi de får bedre betingelser andre steder, sier hun.

Svenskene uteblir

Ringvold forteller at det langt ifra bare er covidpasientene som fører til utfordringene mange sykehus opplever nå.

– Det er kombinasjonen av covid-pasienter og de vanlige sykdommene på denne tiden av året, som er årsaken. I tillegg uteblir de svenske sykepleierne som tok ekstravakter hos oss, sier hun.

Hva gjør dere for at de ansatte ikke skal slite seg ut?

– Vi prøver å legge til rette for hviletid mellom øktene og sammenhengende fri. I tillegg snakker vi med de ansatte om situasjonen. Vi har også begynt med å sette frem mat og drikke til dem slik at de slipper å bruke tid på det før og etter vaktene.

Men lykkes dere når ansatte slutter og enkelte sliter med å holde tårene tilbake?

– Vi kan ikke annet enn å prøve. Vi har de sykepleierne vi har. Vi har ikke tilgang på flere akkurat nå. Men av og til må vi be folk om ting de egentlig ikke orker, sier Ringvold.