Mangel på intensivsykepleiere: – En varslet katastrofe

Wilhelm Møller Faldalen sjekker respiratoren for å være sikker på at den fungerer hvis det kommer inn flere pasienter. Det er daglig rutine for intensivsykepleieren.

Tre respiratorer er allerede i bruk. På Lovisenberg sykehus er de ikke bemannet til å klare det. Til vanlig har de bare to respiratorplasser i tillegg til tre på overvåking. Derfor går sykepleierne ofte doble vakter på 15-18 timer.

– Dette er en varslet katastrofe. Noen har 3-400 overtidstimer i år. Folk jobber også på fridager og frihelger, sier han.

Lovisenberg sykehus i Oslo har nok av rom og utstyr. Flaskehalsen er intensivsykepleiere.

– Det er ikke uvanlig mange pasienter med luftveisinfeksjoner på denne tiden av året, men koronapasienter krever mye mer ressurser enn andre, forteller Faldalen.

Ikke flere intensivplasser

Da Norge ble rammet av pandemien 12. mars 2020 var det totalt 289 intensivplasser her i landet. Det er det fortsatt.

Flere sykehus har opprettet midlertidige plasser ved behov, men de må hente bemanning fra andre avdelinger.

– Det har vært en underdekning av intensivkapasiteten i Norge de siste årene. Pandemien gjorde ikke situasjonen bedre, sier Nina Neteland.

Hun er hovedtillitsvalgt ved Bærum sykehus.

– Det er en varslet krise, sier hun.

Torsdag gikk Bærum sykehus i gul beredskap slik at de kan trekke ressurser fra andre avdelinger, men det er intensivsykepleieren som står med ansvaret uansett.

Også her har overtidsbruken har skutt i været. Ifølge lokalavisa Budstikka er den doblet siden 2018.

På starten av året fikk helseregionene i oppdrag å utdanne minst 100 nye intensivsykepleiere. Neteland mener det er for lite og for sent.

– Man har over tid ikke utdannet nok intensivsykepleiere, og da er det sent å begynne med det midt i krisen, sier hun.

Frp krever grep

Fremskrittspartiet er ikke imponert over regjeringens innsats.

– Nå må vi igjen innføre restriksjoner for folk på grunn av pandemien, og regjeringen sier det skyldes intensivkapasiteten. Likevel øremerker den ikke en krone til intensivkapasitet i budsjettet, sier leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug.

Selv har Frp satt av 500 millioner kroner i sitt alternative budsjett for å opprette 50 nye intensivplasser.

– Jeg tror regjeringen har ventet på at pandemien skulle gå over. Nå er det på tide å ta grep, mener hun.

– Hva gjorde dere selv i regjering for å bidra til bedre kapasitet og flere intensivsykepleiere?

– Det vi har gjort de siste årene er å styrke helsebud kraftig. Så har man ikke bygget opp kapasiteten og det ser vi i ettertid at man burde ha gjort, svarer hun.

– Frp gjør rett i å peke på oss, for vi har en intensjon om å øke intensivkapasiteten i motsetning til den forrige regjeringen, parerer statssekretær i helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap).

I tillegg til å utdanne 100 nye intensivsykepleiere, har regjeringen satt av ytterligere 25 millioner kroner til nye utdanningsstillinger. Bekeng sier de også har økt basisfinansieringen til sykehusene med 700 millioner mer enn det Solberg-regjeringen foreslo.

Ap-statssekretæren sier økt basisfinansiering er det som må til for å øke intensivkapasiteten på sikt, og peker på at det før pandemien ikke var politisk vilje til å gjøre noe.

– Etter svineinfluensaen kom en stortingsmelding i 2013 som pekte på et behov for økt intensivkapasitet. Men i noen år var det ikke politisk prioritert, men det vil vi gjøre noe med, lover han.

Wilhelm Møller Faldalen håper politikerne har fått en vekker og at han får flere kolleger etter hvert:

– Det er rart at man ikke har startet før, sier han.