NRK Meny
Normal

– For lett å si at ansvaret ligger hos innvandrerforeldre

HOLMLIA (NRK.no) Statsminister Erna Solberg (H) og flere andre politikere holder innvandrerforeldre delvis ansvarlige for at unge begår ran i Oslo. – Slutt å bare peke på oss, sier fembarnsfar Ahmed Warsame.

Ahmed Warsame

FLERE MÅ PÅ BANEN: Fembarnsfaren Ahmed Warsame, her hjemme på Holmlia, mener man kan forhindre at barn havner på skråplan ved å gi foreldrene god språkopplæring slik at de kan følge med på barnets utvikling utenfor hjemmet. Han mener at politiet, barnevernet, skolen, uteseksjonen og flere andre aktører har et ansvar for å si ifra når barn og ungdom er i ferd med å skli ut.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Senest i forrige uke sa justisminister Anders Anundsen (FrP) under Stortingets spørretime at innvandrerforeldre må komme på banen for å unngå flere ran.

Statsminister Erna Solberg (H)

OPPFORDRET: – Jeg synes oppfordringen som kom nå lokalt fra foreldre om å mobilisere innvandrerforeldre er viktig, sier statsminister Erna Solberg (H).

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Tidligere har statsminister Erna Solberg (H) bedt innvandrerforeldre om å ta affære og fått støtte av blant andre Venstres Abid Raja (V).

Foreldre med norsk bakgrunn som har opplevd ran, uttaler det samme.

Høyreleder og nyvalgt statsminister Erna Solberg tar blant annet til orde for at innvandrerforeldrene må mobilisere seg og følge bedre med.

Da fembarnsfaren Ahmed Warsame fra Holmlia leste uttalelsene til Solberg i Dagsavisen 18. november, fikk han vondt i magen.

– Jeg er en av mange innvandrerforeldre som allerede følger opp barna mine, men har den siste tiden fått et annet inntrykk i media, sier Ahmed Warsame til NRK.no.

Det er formiddag og stille i huset på Holmlia. Ahmed er fra Somalia. De tre yngste barna som fortsatt bor hjemme har dratt på skolen for lengst.

– Stigmatiserer

Familien Warsame har fått med seg den såkalte ransbølgen i Oslo og de mange forslagene til hva som bør gjøres for å få bukt med problemet.

Politi Borggata ran Oslo

MANGE RAN: I oktober ble det anmeldt hele 120 ran, i snitt over tre ran hver dag. Ifølge nye tall har antall ran gått ned i november, men fortsatt står mange unge personer bak ranene i Oslo.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Det blir for lett for disse mektige personlighetene å bare si at «nå må dere innvandrerforeldre ta ansvar», uten å utdype det ytterligere, uten å komme med tiltak. De skjærer alle innvandrerforeldre over en kam, sier Warsame.

Familiefaren er også styremedlem i organisasjonen Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MiR) og arbeider frivillig med å veilede innvandrerforeldre i Norge.

Han mener Erna kom med pekefingeren da hun oppfordret innvandrerforeldre til å ta ansvar etter de mange barneranene.

Problemet med barneranene er mer sammensatt enn å peke på en gruppe, tror Warsame.

– Ja, vi som foreldre må gjøre vår del. Men andre apparater må komme på banen samtidig. Skolen, politiet, barnevernet, uteseksjonen. Når de ser tegn til at barnet sklir ut, må de si fra. Hvilke tegn kan man se? Kall inn familien og snakk sammen, sier han.

– Språkvansker roten til mye vondt

Warsame mener manglende språkopplæring i Norge er årsaken til at mange foreldre ikke klarer å følge med på hva barna gjør utenfor hjemmet.

– Se for deg at du ikke kan språket, og du får et brev i posten med innkallelse til foreldremøte. Du får dessverre ikke deltatt på det viktige møtet, fordi du ikke klarer å lese det som står på lappen, sier Warsame.

MiR er en frivillig organisasjon for og drevet av foreldre, og ideologien deres er at foreldre er den viktigste ressursen i barnas oppvekst.

Organisasjonen arrangerer leksehjelp for barneskoleelever to ganger i uken på Grønland i Oslo.

Mødrene Faisa og Fadumo fra Somalia er medlemmer i MiR og tar med sønnene sine på elleve og tolv år på leksehjelp på Grønland to ganger i uken.

De føler seg ikke trygge nok på det norske språket til å kunne hjelpe dem med leksene.

– Sønnen min kommer hjem med et nytt tema i lærerboken og nye lekser hver uke. Jeg tror foreldre fra utlandet trenger hjelp til å lære opp barna sine, sier Faisa.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fadumo og Faisa

FØLGER OPP SØNNENE: Fadumo og Faisa har begge to sønner som snart når tenåringsalder. De forsøker å snakke med sønnene sine om ranene de hører om på nyhetene. To ganger i uken er de med på leksehjelpen som arrangeres av MiR.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Fadumo tar med sønnen sin på leksehjelp for at han skal kunne henge bedre med på skolen. I et fullsatt rom hjelper minst fire voksne til med leksene, alt fra matteøvelser til religionshistorie.

– Utdanningen er litt annerledes her enn i Afrika. Derfor er det greit å få hjelp, når vi ikke skjønner alle oppgavene de får selv, sier hun.

– Jeg vil bli lege, ikke raner

Abdurraman

Abdurraman (11) har ambisjoner om å bli politimann og lege når han blir stor, derfor kommer leksehjelpen godt med.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK
Abdirizak

Abdirizak (12) synes det er greit å få leksehjelp etter skolen.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Fadumo og Faisa forteller at ungdomsranene i Oslo i det siste har blitt et tema rundt middagsbordet.

Sønnene deres Abdirizak (12) og Abdrurraman (11) får leksehjelp to ganger i uken.

Guttene sier de har blitt litt engstelige for å gå ut når det er mørkt etter å ha hørt om alle ranene.

– Noen ganger går jeg rundt, men ikke om kvelden. Da er jeg inne, sier Abdirizak til NRK.

– Jeg er litt redd. Hvis jeg hadde kjent en raner, hadde jeg ringt til politiet, sier Abdurraman.

– Jeg ønsker at sønnen min skal vite hva som skjer ute på gatene. Jeg forteller ham at dersom han også tar feil valg i livet, slik som ranerne, kan det få negative konsekvenser for ham, forteller mamma Faisa.

– Først vil jeg bli politi og etterpå lege. Jeg vil aldri bli raner, sier Abdurraman.

Redd for at tilbudet kuttes

MiR fikk for kort tid siden beskjed om at regjeringen reduserer den statlige støtten til organisasjonen.

Koordinater i MIR, Helene Gallis, som også deltar på leksehjelpen, sier at kuttet kommer til å redusere tilbudet til barna betydelig.

– Hadde vi hatt litt mer penger å rutte med, hadde vi hatt mulighet til å leie et større lokale og gitt dette tilbudet til flere. Kuttet stikker veldig mange kjepper i hjulet for oss. Det er veldig lett å falle ut allerede på barneskolen og leksehjelpen sørger for at barn kommer seg gjennom grunnskolen med en god ballast, sier Gallis.

Leksehjelp på Grønland

LEKSEHJELP: Innvandrerbarn i Oslo kan få hjelpt til leksene flere steder i Oslo i regi av blant andre organisasjonen MiR.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger