NRK Meny
Normal

Tre av ti som får sosialhjelp har innvandrerbakgrunn

Hver tredje som mottar sosialhjelp i Norge har innvandringsbakgrunn – til tross for at de bare utgjør rundt 13 prosent av befolkningen.

Bjørn Gudbjørgsrud

– SKJEVT: Tjenestedirektør i NAV, Bjørn Gudbjørgsrud, sier at sosialhjelpsstatistikken er svært skjev når det kommer til innvandrerandelen.

Foto: NAV

Det viser tall NRK har tatt ut fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ifølge NAV er statistikken over andel sosialhjelpsmottakere blant de skjeveste statistikkene når det gjelder forskjell mellom nordmenn og folk med innvandrerbakgrunn.

– Liten tilknytning til arbeidslivet

– Det er fordi de har liten tilknytning til arbeidslivet og ikke har opparbeidet seg rettigheter i folketrygden, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i NAV til NRK.no.

Han sier at det også har vært en økning i andelen innvandrere som mottar arbeidsavklaringspenger. Det forklarer han først og fremst med økende arbeidsinnvandring.

– Når det gjelder sosialstønad vil du se lignende tall hvis du tar ut aldersgruppen fra 20 til 24 år uansett etnisk bakgrunn. Dette er også folk uten særlig tilknytning til arbeidslivet eller opparbeidede rettigheter, sier Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for tjenesteavdelingen i Nav.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Utredningsleder i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Anders Fyhn, sier at den høye andelen personer med innvandrerbakgrunn i sosialhjelpsstatistikken blant annet henger sammen med at mange på grunn av kort botid og manglende arbeidstilknytning ikke har opparbeidet trygderettigheter.

– De har ikke kunnet motta hjelp gjennom andre ordninger. Familier med flyktningbakgrunn er særlig overrepresentert. Mange av disse familiene har forholdsvis mange barn og antallet som mottar sosialhjelp blir da også veldig høyt, sier han.

Tidligere denne uken skrev NRK.no at innvandrere har høyere sannsynlighet for å bli langtidsfattige enn resten av befolkningen. Og til tross for en relativt høy sysselsetting i snitt blant innvandrere, er det store grupper som står utenfor arbeidslivet.

– Sosialhjelpstallene henger sammen med bildet av fattigdom. Uten sosialhjelp ville mange barnefamilier ikke hatt noe å leve av. Vi jobber kontinuerlig med å få flere av disse foreldrene i arbeid slik at barna ikke vokser opp i fattigdom, sier han.

Sosialhjelp er imidlertid ikke den eneste offentlige ytelsen folk med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i.

Faller ut av arbeidslivet

Det kommer frem i rapporten «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge» som ble laget av Frischsenteret i 2011. Rapporten så blant annet på bruk av forskjellige trygdeytelser og deltaking i arbeidslivet.

– Det er ikke tvil om at innvandrere er overrepresentert i trygdestatistikken, sier forsker Knut Røed, en av tre forfattere bak rapporten.

Knut Røed

MANGE GRUNNER: – Det er flere grunner til at innvandrere er overrepresentert på trygdeytelser, ifølge forsker Knut Røed.

Foto: NRK

Og ikke bare det. Røed og medforfatterne Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum fant også ut at innvandrere har større sannsynlighet enn nordmenn for å falle ut av arbeidslivet etter 10 til 15 år i Norge, til tross for at de tidligere har vært i jobb.

Resultatet er økende mottak av en eller annen form for helserelatert trygdeytelse, samt arbeidsavklaringspenger.

– Jeg kan ikke gi noe godt svar på hvorfor det er slik, men vi har trukket sammen noen faktorer vi mener kan være mulige mekanismer. Blant annet at innvandrere er mer følsomme for konjunkturer og er blant de første som rammes når konjunkturene går nedover, sier Røed.

Han peker også på at mange innvandrere kan ha vanskeligere for å omstille seg, blant annet som følge av språkproblemer og kompetanseproblemer.

– Også handler det om strukturen på våre trygdeordninger. Inntektssikringsordninger er utformet slik at man får høy kompensasjon ved lav inntekt. Dette kan de miste hvis de går tilbake til arbeidslivet, sier Røed.

Han mener årsaken til at så mange som 33 prosent av sosialhjelpsmottakerne har innvandringsbakgrunn er sammensatt og komplisert.

– Det kan ha å gjøre med helse, tilknytning til arbeidslivet, utdanning, og evner og kompetanse man har med seg fra tidligere, sier Røed.

– Vårt og deres ansvar

Gudbjørgsrud sier det viktigste man kan gjøre for å hjelpe innvandrerne ut av sosialhjelpsstatistikken er å øke sjansen for å komme inn i arbeidslivet.

– Den viktigste forutsetningen for å komme seg inn i det norske arbeidsmarkedet i dag er at man har en utdanningsbakgrunn som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Man bør i hvert fall ha videregående utdanning, og man bør helst ha en høyskoleutdanning eller tilleggsutdanning ved siden av. I tillegg må man ha språkkunnskaper i norsk. For enkelte med innvandringsbakgrunn er de to tingene en utfordring, sier Gudbjørgsrud.

Anne Britt Djuve

MER AKTIVITET: Forsker Anne Britt Djuve ønsker mer aktivitetsbaserte ytelser for å unngå misbruk.

Foto: NTB Scanpix

Han sier kvaliteten i norskundervisningen som blir gitt ute i kommunene er avgjørende.

– Kvaliteten på introduksjonsprogrammene er også varierende. Samtidig er det også den enkeltes ansvar at man for eksempel skaffer seg kompetanse gjennom relevant utdanning og det å utvikle språkferdigheter, sier Gudbjørgsrud.

Mange innvandrere vet ikke selv at de mottar sosialhjelp, ifølge rettshjelpstiltaket JussBuss. Ifølge Elisabeth Krauss Andersen i innvandringsgruppen er det mange som er avhengige av å gå på Kvalifiseringsprogrammet, som er et arbeidstreningstiltak.

– Stønaden de mottar mens de går på dette programmet regnes som sosialstønad, men dette vet som regel ikke innvandrerne. Vi mener at dette kan være en grunn til at innvandrere er overrepresentert på statistikken. Dessverre gir en slik statistikk et uheldig bilde da denne typen program har til formål å hjelpe folk til arbeid, og på den måten bidra til integrering og selvforsørgelse, sier Amundsen til NRK.no.

– Ikke det samme som misbruk

Når man mottar sosialhjelp, avskjæres muligheten for familiegjenforening i tolv måneder.

– Vi erfarer at mange av våre klienter gjør sitt ytterste for å unngå å motta sosiale stønader slik at de oppfyller vilkårene for å få familien til Norge. Vi ser også at flere slutter på kvalifiseringsprogrammet når de finner ut at dette i realiteten innebærer en karantenetid, sier hun.

Denne uken setter NRK.no søkelyset på myter om innvandring. En av dem er at innvandrere misbruker velferdsordninger. 33 prosent svarte ja på dette spørsmålet i SSBs holdningsundersøkelse i 2012.

Men verken Fyhn eller Gudbjørgsrud mener den høye andelen innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne tilsier at det er hold i den påstanden.

– Det er ingenting som tyder på det. All informasjon vi har tilsier at det er naturlige årsaker til dette, sier Gudbjørgsrud.

I 2011 konkluderte det regjeringsutnevnte Brochmannutvalget med at det over tid kan være utfordringer knyttet til kombinasjonen innvandring og velferdsordninger. En av dem som satt i dette utvalget, var Fafo-forsker Anne Britt Djuve. Hun mener at velferdsytelsene bør knyttes tettere til rehabiliterings- og oppholdtilbud.

– Muligheter for misbruk vil øke mer når ting er mindre gjennomsiktig, for eksempel at ytelsene går over landegrensene, og kan bli unndratt kontroll. Ytelsene må vris mer mot aktivitet, sier hun.

Det fins gode eksempler på ting man har gjort allerede og høstet positive erfaringer med.

– Vi har hatt en sterk omlegging over lang tid, blant annet med introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogram, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger