Innvandrere med dysleksi får ikke bruke samme hjelpemidler som norske dyslektikere

Hira Khan er opprinnelig fra Pakistan, og har bodd i Norge siden 2012. Hun ønsker å utdanne seg til helsefagarbeider, men fordi hun har dysleksi, og ikke har fått bruke de hjelpemidlene hun trenger, kom hun først ikke inn på videregående skole.

Årsaken er at Kompetanse Norge, direktoratet som arrangerer norskprøvene for innvandrere, så langt ikke har tillatt såkalt lese- og skrivestøtte for folk som har fått påvist dysleksi.

For direktoratet er det viktig at de som får hjelpemidler ikke skal oppnå et høyere nivå i norsk enn det de reelt sett har, forteller avdelingsleder for læreplan og prøver, Espen Brynsrud.

– På generelt grunnlag er det slik at hjelpemidler kan føre til et bedre resultat, og for oss er det viktig at personer med lese- og skrivevansker måles likt som andre. Vi har i utgangspunktet ikke nektet noen hjelp, vi har jo innenfor dagens regelverk både mulighet til å utvide tid, få oppgaver lest opp, og man kan få en oppdeling av prøven, sier han.

– Ingen grunn til at innvandrere skal ha dårligere tilbud

Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem, mener dette ikke er godt nok.

– Jeg ser ingen god grunn til at innvandrere med dysleksi skal ha dårligere tilbud om tilrettelegging enn det man får i norsk skole, dette er mennesker som trenger hjelp på lik linje med andre mennesker som har dysleksi.

Hun viser til at det både i grunnskoleopplæringen og innenfor høyere utdanning er tillatt med såkalt lese- og skrivestøtte, som er dataprogrammer som retter skrivefeil og hjelper personer med dysleksi med å finne og forklare ord.

– Man må samnelikne dysleksi med andre former for funksjonshemming, du får jo bruke briller eller rullestol når det er nødvendig. For mange med dysleksi vil det være umulig å bestå eksamen uten lese- og skrivestøtte, hevder Solem.

Skrev brev til statsministeren

Hira Khan strøk i norsk skriftlig, og kunne dermed vinke farvel til både høyere utdanning og permanent opphold i Norge. Men gjennom Voksenopplæringen har hun likevel fått dispensasjon til å begynne på videregående.

I 2017 skrev hun et brev til statsministeren der hun fortalte om sin situasjon. I svaret fra fra Erna Solberg beskrev statsministeren den gang hvilke muligheter elever med dysleksi hadde til å få ekstra hjelp, og hvordan de kunne gå fram for å få den hjelpen.

Etter innspill fra både Oslo Voksenopplæring Nydalen og Dysleksi Norge, vil Kompetanse Norge anbefale en prøveordning, der kandidater med påvist dysleksi skal få lov til å bruke et lese- og skrivestøtteprogram som heter CDord/Intowords.

– Er det som følge av kritikken fra blant andre Voksenopplæringen og Dysleksi Norge at dere nå anbefaler en prøveordning?

– Vi har fått innspill gjennom den dialogen vi har med de ulike gruppene, det gjelder både dyslektikere og folk med dokumenterte traumer. Innspillene fra Dysleksiforbundet vil vi ta med oss inn i prøveordningen, svarer Brynsrud.

Solem i Dysleksi Norge mener det er bra det nå skal settes i gang en prøveordning, men at det likevel ikke er bra nok.

– I realiteten åpner de for en begrenset tilrettelegging. Det finnes mange ulike programmer på markedet, og det som burde avgjøre hvilket program den enkelte får bruke, må bero på en individuell vurdering, sier Solem.