– Mer velstand gir ikke flere vestkant-innvandrere

– Vi har bodd her på Stovner i tolv år, og kunne aldri tenkt oss å flytte vestover. Her har vi mange forskjellige kulturer, flott natur og et hyggelig miljø som er kjekt for barna å vokse opp i. Nei, ikke om vi vant ti millioner i lotto ville vi flyttet, sier butikkeier Kamran Syed Rizvi og kona Gulshan Syed Rizvi.

– Vestkanten ikke attraktivt

Det pakistanske ektepartet er på trilletur med sine to små barn i snøen ved Stovner senter. I bydelen deres er fire av ti naboer innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn – høyest i Oslo, ifølge SSB-tallene i NRK.nos levekårskart. Men deres lojalitet til Stovner er slett ikke enestående.

Godt etablerte og velintegrerte familier med innvandrerbakgrunn og stigende velstand i Oslos drabantbyer i øst drømmer ikke nødvendigvis om å menge seg med den etnisk norske «fiffen» på Frogner og andre vestkantbydeler.

• ÉN HOVEDSTAD – TO BYER: Her er problemene Oslo ikke klarer å løse

– Enkelte minoritetsgrupper, som pakistanere har rukket å opparbeide seg kjøpekraft, sosial fremgang, og valgmuligheter over tid i Norge. Områder på vestkanten er antakelig ikke attraktivte for disse gruppene, sier professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Terje Wessel, til NRK.no.

Der etniske nordmenn ofte ser mot områder tradisjonelt regnet som mer velstående når de får økt kjøpekraft, ser man tegn til at dette ikke i samme grad gjelder minoriteter. Boligpriser og sosiale forskjeller mellom øst og vest er noe av forklaringen, men nærhet til familie og venner og kjennskap til området, er kanskje viktigst.

– Dette kan ikke reduseres til et spørsmål om kultur og et ønske om å bo nær egen gruppe. I så fall er det fordi de ønsker å bo nær egen familie og venner. Dette viser blant annet undersøkelser fra Danmark. Det er jo et velkjent fenomen at mange minoriteter tenker mye på kontakt med familien. Nordmenn har i stor grad andre typer nettverk og relasjoner, sier Wessel.

Det er med andre ord lite som tyder på at skillet i bosetningen i hovedstaden vil endre seg med det første.

Barnefamilier på flukt

– Når et bosetningsmønster har satt seg, har det en tendens til å reprodusere seg. Det er ingen grunn til at bosetningsmønsteret i den delte byen skal endre seg i uoverskuelig fremtid.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

Statikken i NRK.nos interaktive kart over levekårsforskjeller mellom bydelene i Oslo, viser at andelen ikke-vestlige innvandrere er stabil i vest, mens den øker jevnt og trutt i øst. Men Wessel advarer mot å gi store minoritetsgrupper skylden for dette.

– Vi glemmer at det er en majoritet, etniske nordmenn, som i minkende grad søker bolig i og rundt drabantbyene i øst. På Ellingsrud kan man få enebolig til fire millioner kroner, men istedenfor tar man mindre for pengene på vestkanten, sier Wessel.

For blant etniske nordmenn pågår det nemlig noe forskerne kaller «hvit flukt« og «hvit unngåelse, ifølge en masteroppgave fra Universitetet i Oslo i 2008. Der ble flyttemønsteret til familiene til årskullet av 1. klassinger i skoleåret 1998/1999 undersøkt, og holdt opp mot innvandrerandelen i bydelene de flyttet mellom.

• HØYRE HAR STYRT OSLO I OVER 30 ÅR: – Jeg har ansvaret

– Undersøkelsen viste at familier flyttet ut av områder med høy innvandrerandel før barna skulle begynne på skolen, såkalt «white flight». Det hullet som da oppsto ble fylt opp av familier med innvandrerbakgrunn, ikke etnisk norske familier. Med andre ord, de vegrer seg for å flytte til innvandrertette områder etter at barna er kommet i skolealder. Dermed fikk vi utslag også for «white avoidance». Disse to prosessene forsterker hverandre, sier Therese Sundell, som sto bak undersøkelsen, til NRK.no.

Transitthavn

Både Sundell og Wessel mener funnene og annen forskning tyder på at nordmenn syns det er positivt å bo i flerkulturelle bydeler en viss periode av livet, men at viljen til å bo i disse områdene forandrer seg når man får barn og det nærmer seg innskriving på skolen. Der innvandrere har beveget seg fra indre øst og videre utover, snur pendelen motsatt vei for etniske nordmenn når det urbane livet på Grünerløkka og Sagene byttes ut med familieliv.

• KNUT OG KNUT ER FØDT SAMME ÅR I OSLO, MEN: Den ene skal bli 73 år – den andre 81

– Indre øst er blitt en slags transitthavn hvor nordmenn bosetter seg frem til de får barn. For noen år siden var drabantbyene i øst attraktive områder for disse. Nå er det først og fremst minoritetene som flytter den veien.

Han avviser likevel at politiske skremmescenarier som ghettofisering på østkanten er i ferd med å bli en realitet.

– Den totale graden av segregasjon har ikke økt i Oslo de siste årene, vi ser heller at den er i ferd med å stabilisere seg. Men i den grad vi ser en spredning, ser vi den heller ut mot tettstedene øst for fylkesgrensen. Hadde Akershus vært med på dette kartet, hadde vi nok sett en forplantning av minoriteter den veien, og tilsvarende lav andel i Bærum, sier han.

• NADIA (19) VOKSTE OPP I TRØBBEL-BYDEL: «Det er ille at det skal ha så mye å si hvilken bydel man vokser opp i»

– Det er heller ikke slik at vi er i nærheten av en opphopning som mange andre storbyer har, som for eksempel Chinatown, hvor enklaver av minoriteter dominerer et helt område, legger han til.