Innvandrerbarn får sjeldnere psykiatrihjelp: – Jeg visste ikke hva psykisk helse var

Selv om barn med innvandrerbakgrunn ikke har mindre psykiske helseplager enn etnisk norske, får de sjeldnere hjelp av psykiatrien. Amdjed Taleb skjønte ikke at han var syk.

Amdjed Taleb

TOK TID: Amdjed Taleb har slitt med sin psykiske helse siden barndommen. Men det tok lang tid før han søkte hjelp.

Foto: Milana Knezevic / NRK

– Begrepet psykisk helse var ukjent for meg. Jeg visste ikke at det var en del av kroppen.

Psykiske problemer var ikke noe Amdjed Taleb (27) snakket om hjemme eller på skolen. I barndommen holdt han de vonde følelsene inni seg.

Vendepunktet kom da han var 17. En god venninne ba ham søke hjelp. I dag har han diagnosen schizoaffektiv lidelse, en blanding av schizofreni og bipolar lidelse. Han går på skole og jobber. Hadde det ikke vært for venninnen, hadde han aldri dratt til legen.

– Jeg fortalte at jeg opplevde å bli forfulgt, at folk og bygninger overvåket meg. Da sa hun at dette var unormalt og at jeg måtte gå til legen. Hun sa det flere ganger. Jeg ville egentlig ikke gå, jeg tenkte at dette ikke var noe farlig.

– Sliter ikke mindre

Amdjeds historie gjenspeiles i funn fra en ny studie fra Nova:

Barn og unge med innvandrerbakgrunn bruker tjenestene i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) sjeldnere enn etnisk norske barn og unge.

Dawit Shawel Abebe

BEKYMRET: Det er ikke mye som tyder på at barn og unge med innvandrerbakgrunn sliter mindre enn andre, sier Dawit Shawel Abebe.

Foto: Milana Knezevic / NRK

Forskerne sjekket landsbakgrunn, blant annet fra Bosnia, Pakistan og Vietnam, opp mot informasjon fra pasientregisteret mellom 2008 og 2011. Studien er den første i sitt slag.

– Tallene viste at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn bruker psykiatritjenesten sjeldent, forklarer forsker Dawit Shawel Abebe.

Og det er ikke mye som tyder på at forskjellene skyldes at barn med innvandrerbakgrunn sliter mindre psykisk enn etnisk norske, ifølge Abebe.

– Tidligere forskning i Norge viser at innvandrerbarn og ungdom har oftere eller like ofte psykiske problemer sammenlignet med etnisk norske barn og ungdom.

Tabu

Ifølge Leoul Mekonen, studieleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse øst og sør, er dette et mønster vi ser i flere vestlige land.

Leoul Mekonen

IKKE OVERRASKET: – Det er kunnskapsmangel rundt psykisk sykdom i noen innvandrermiljøer, sier Leoul Mekonen.

Foto: Milana Knezevic / NRK

– Når man kommer fra en kultur hvor psykiske problemer er knyttet til skam, tabu og stigma, bærer du det med deg, sier Mekonen.

Kunnskapsmangel rundt psykisk sykdom og hva helsevesenet kan hjelpe med er en viktig årsak, mener Mekonen. Helsevesenet kan spre kunnskap og endre holdninger, sier han.

– Uten åpenhet og uten bevisstgjøring av innvandrerbefolkningen tror jeg ikke vi kan forandre trenden.

Det tok lang tid før Amdjed Taleb kunne være åpen om sine problemer. I dag ser han at det er ingen skam i prate om det.

– Jeg har sett hvordan folk har åpnet seg rundt meg. Folk har fortalt meg at jeg er en person som er åpen, en de kan prate med. Da har jeg hjulpet både andre og meg selv.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger