– Når vi nå går inn i det siste døgnet er det to krevende spørsmål som gjenstår, sier Tine Sundtoft til Politisk Kvarter på P2 fredag morgen.
Det ene er det som kalles tap og skade, altså mulige ordninger som kan kompensere utviklingsland som rammes av naturkatastrofer knyttet til klimaendringer.
Ifølge Sundtoft vil det komme et kompromissforslag om dette i løpet av dagen fredag.
Den voldsomme og dødelige tyfonen som rammet Filippinene rett før klimamøtet begynte, gjør dette punktet ekstra aktuelt. De filippinske forhandlerne knyttet ekstremværet til global oppvarming, men opplever at de ikke blir hørt.
– Rike land bryter løfter
U-landene ønsker seg en ny mekanisme, institusjon eller ordning som håndterer behov for kompensasjon etter klimakatastrofer. Norge og mange andre rike land avviser kravet, og vil heller bygge videre på de mekanismene som allerede er på plass.
Det grønne klimafondet er den andre saken forhandlerne må finne en løsning på i dag for å unngå fiasko.
De rike landene har tidligere lovet store summer til fattige land som blant annet skal gjøre det mulig for dem å tilpasse seg klimaendringene – før eventuelle klimarelaterte naturkatastrofer rammer.
Før har det kommet løfter om 100 milliarder dollar fra rike til fattige land hvert år fra 2020. Etter planen skal pengene gå til både utslippsreduksjoner og klimatilpasning, men så langt er det ikke blitt donert beløp som er i nærheten av denne summen.
SVs Heikki Holmås, som kom rett fra Warszawa til debatt i Politisk Kvarter, sier de rike landenes manglende vilje til å forplikte seg til en opptrappingsplan legger en betydelig demper på forhandlingene.
– Når land som Canada sier de skal kutte bevilgningene fra neste år, så virker løftene veldig hule, sier han.
Sundtoft, som har fått rollen som «isbryter» som skal bygge tillit mellom fattige og rike land, sier redselen for løftebrudd er reell.
– Man kan frykte at noen land på grunn av egne, interne økonomiske utfordringer ikke stiller opp på den måten som er forventet. Det er derfor det er viktig at Norge opptrer forutsigbart, også gjennom regjeringsskifter. Vi må snakke med land som ikke er like forutsigbare som Norge er i disse spørsmålene.
Gikk i protest
Torsdag forlot over 500 deltakere i miljøbevegelsen, fagforeninger og andre organisasjoner klimatoppmøtet i Polen i protest mot manglende framdrift i forhandlingene.
Én av dem var Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken.
– Vi risikerer resultat som er dårligere på klima enn det vi hadde da vi gikk inn i forhandlingene for snart to uker siden, sier han til NRK.no.
Han viser til at tidligere løfter om utslippskutt er svekket. Nå risikerer verden global oppvarming på opptil fire grader, frykter han.
Både Japan og Australia har gått bort fra tidligere løfter om utslippskutt under forhandlingene i den polske hovedstaden.
Men heller ikke Haltbrekken har helt gitt opp håpet. Han er fortsatt spent på kompromissforslagene som er ventet i løpet av dagen.
– Én av grunnene til at vi marsjerte ut i protest i går, var å legge press på forhandlerne. Vi håper presset har virket og at det blir litt bedre.
