Innsatte plukker fleinsopp i luftegården på fengselet

– Å ha fleinsopp i en fengselsluftegård kan jo ikke gå. Det er jo hårreisende, sier Eskil Vik Urdal i fengselsgruppen til Jussbuss til NRK.

Urdal, som gjennom organisasjonen Jussbuss gir rettshjelp til innsatte, ble i høst kontaktet av en innsatt i Åna fengsel.

Den innsatte har slitt med avhengighet før soning, og hadde blitt tatt for å plukke fleinsopp i luftegården for å ruse seg.

Fleinsopp som vokser i skog og natur i Norge kan brukes som rusmiddel. Effekten sammenlignes med LSD.

Straffen var utelukkelse fra luftegården i tre dager. Det mener Urdal er et svært inngripende tiltak.

– Det er tale om en rusavhengig som sitter inne for rusrelatert kriminalitet. Når man er tidligere rusmisbruker og det vokser narkotika i luftegården, så er det ikke alle som klarer å motstå det, sier Urdal.

Han mener utelukkingen fra fengselet var et unødvendig tiltak, og at fengselet skulle ha funnet andre måter å hindre sopplukking på.

Den innsatte har gjennom Jussbuss formidlet at han ikke ønsker å intervjues av NRK, men har godtatt at Jussbuss forteller hans historie. NRK har sett dokumentasjon som bekrefter den innsattes påstander.

Jussbuss har klaget saken til Sivilombudet, som for øyeblikket behandler klagen.

Blir utestengt hvis de plukker sopp

Fengselsleder Leif Magne Viste kjenner til problemstillingen. Faktisk opplyser han til NRK at det i minst 15 år har vokst fleinsopp i luftegården de innsatte får benytte seg om i en time hver dag.

Like lenge har innsatte som har forsøkt å plukke soppen, blitt utelukket fra lufting dersom de blir tatt.

Siden 2019 har ti innsatte blitt utelukket fra luftegården i Åna fengsel for sopplukking.

– Vi må reagere på en måte som gjør at det blir synlig at det kan man ikke gjøre. Det er å prøve å innta et illegalt rusmiddel som vi reagerer på, men på den mest skånsomme måten vi kan.

– Er ikke den mest skånsomme måten dere kan tilby å fjerne soppen?

– Vi gjør de grepene vi kan. Vi klipper hyppig og kalker plenen. Så viser det seg at det kan dukke opp av og til uten at vi klarer å fjerne det, sier Viste.

Fengselslederen påpeker at det ikke er mye sopp det er snakk om, og at det kun er et kort periode på høsten at soppen kan dukke opp.

– Det er ikke mulig å fjerne helt, da måttet vi fjernet gressplenen. Og vi tenker det er godt for de innsatte å ha et grønt område der de lufter seg, så det blir en avveining mellom nytteverdi og den ulempen som det medfører. Vi kalker det og klipper det hyppig, og så vil det likevel kunne dukke opp.

Forsker: Vanskelig å motstå hvis du er avhengig

En rapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) fra 2016 viser at om lag halvparten av alle som skal inn i fengsel brukte rusmidler hver dag i perioden før de skulle sone.

Dette mener Seraf indikerer at rundt halvparten av de som soner i norske fengsler, var rusavhengige da de ble innsatt. Siden den gang har det ikke kommet oppdaterte tall over hvor mange rusavhengige som soner i norske fengsler.

Men seniorforsker Anne Bukten ved Seraf mener tallene fra rapporten fortsatt kan være gyldige.

Ifølge Bukten er et av hovedkriteriene for å diagnostiseres med rusavhengighet, at personen har et sterkt behov for å ta rusmidler.

– Dette betyr at det kan være vanskelig å unngå å ta rusmidler, dersom de er tilgjengelige rundt deg. At den innsatte opplever dette er dermed veldig naturlig, da det ligger i kjernen av problematisk bruk av rusmidler, sier Bukten til NRK.

Bukten vil ikke uttale seg konkret om Åna fengsels fleinsopp-praksis, men sier hun regner med at det er i fengselets interesse å fjerne soppen.

– Det å redusere tilgjengelighet vil høres fornuftig ut i dette tilfellet. Og det er jo fengselet sin oppgave, sier hun.

Fengselsleder: Regelverket må følges

Det finnes heller ikke oppdaterte tall på hvor mange rusavhengige som soner i Åna fengsel. Fengselsleder Viste sier fengselet også følger opp de som bryter regelverket til fengselet med samtaler.

– Vi er opptatt av å tilpasse det individuelt for å finne virkemidler vi har troen på at når fram. Det er ikke nødvendigvis for å straffe, men for å skape en riktig retning.

– Når dere utelukker fra luftegården på grunn av sopplukking, er det for å straffe eller for å skape en riktig retning?

– Det er for å unngå at de gjør det. Og da er den eneste reaksjonen at de ikke får lufte i hovedluftingen. Men de får tilbud om å lufte andre steder, for å ikke plukke sopp. Pluss en samtale om det hvor vi prøver å diskutere rusproblematikk.

Viste bekrefter at de innsatte som utelukkes fra hovedluftingen må lufte seg alene i andre luftegårder, uten selskap fra andre innsatte.

– Er det ikke bare for de innsatte å vente tre dager og fortsette å plukke sopp igjen?

– Vi fortsetter samtaler med dem. De får anledning til å vise at det virker. Og vi prøver å gjøre den perioden så kort som mulig.