Nå blir det strengere å ta med hunder som Klara inn til Norge

– Vi har lenge vært bekymret for den korte tida det tar fra man finner et dyr i utlandet og til man får ta det med inn til Norge. Vi er positive til at det nå er en politisk vilje om å skjerpe inn dette regelverket, sier Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet til NRK.

Landbruks- og matdepartementet skal nå gå i gang med å klargjøre nye regler for å sikre norsk folke- og dyrehelse.

Falt pladask for gatehunden Klara

Sommeren 2016 kom det en valp ruslende bort til familien Isaksen på stranda i Antalya i Tyrkia. Familien falt pladask.

Hunden var bare noen måneder gammel, og begynte å følge etter dem rundt på stranda og tilbake til hotellet der de bodde.

Familien var ikke i tvil, Klara, som de kalte henne, skulle bli med tilbake til Norge.

– Sender dem opp i fjellene

– Hundene har det veldig dårlig i Tyrkia. De bor på gata og de som bestemmer i Tyrkia sender dem opp i fjellene uten mat og vann hvor det er kjempevarmt, sier Pernille Isaksen.

Jenta fra Larvik brenner for dyrenes rettigheter og -velferd, og hun sier selv at hun gjør noe veldig riktig ved å ta vare på en hund som ikke ville hatt et godt liv i Tyrkia.

30 dyr over grensa hver dag

Aldri før blitt tatt med så mange kjæledyr over grensa som det ble i fjor. Bare til Gardermoen kom det over 11 000 dyr i fjor, det er 30 kjæledyr hver eneste dag.

Ifølge Tollvesenet kommer de fleste dyrene fra EU, fra Spania og Frankrike, mange av dyrene har vært med familiene sine på reise - til feriehus i Sør-Europa.

Men mange av dyrene som kommer over grensa til Norge er også hunder som adopteres fra gata i varmere strøk.

Mattilsynet har ikke eksakte tall på hvor mange gatehunder som kommer hvert år, men sier til NRK at mange tas med over grensa fra Sverige og blir dermed ikke registrert av tollerne ved for eksempel Gardermoen lufthavn.

På Facebook finnes imidlertid en rekke norske sider som både fremmer adopsjoner og ber om pengestøtte til gatehunder i andre land.

Vaksiner, kurer og karantene

I 2012 ble EU-regelverket om friere import av dyr, tatt inn i EØS-reglene som Norge følger.

Tidligere var karantene av dyr fra utlandet påkrevd, men det gjelder ikke lenger under dagens EØS-regler.

• Les mer om reise med dyr på Mattilsynets sider.

Hunder må ha fått rabiesvaksine og kur mot revens dvergbendelorm. De må også være ID-merket slik at dyret kan sjekkes opp mot dyrepasset.

Veterinærinstituttet, veterinærforeningen og Mattilsynet har lenge ment at disse reglene ikke er sikre nok, og at mange av dyrene som importeres truer både dyrenes og menneskets helse.

– Om man velger å ta med seg en gatehund fra et annet land, uavhengig av om den har levd i 2 måneder eller 3 år vilt, har den en usikker bakgrunn for kontakt med smitte, forteller Tronerud.

Enstemmig vedtatt

Alle partier i Stortingets næringskomité er enige med Mattilsynet, og vil hindre import av hunder som kan bringe med seg farlige sykdommer for både dyr og mennesker.

I dag var forslaget, som ble fremmet av Geir Pollestad, Jenny Klinge og Kjersti Toppe i næringskomiteen, oppe til behandling i Stortinget, og det ble enstemmig vedtatt.

I forslaget går komiteen inn for å stramme inn kjæledyrforskriften, som i praksis betyr at de vil gjøre det mer komplisert å innføre gatehunder fra andre land.

– Landbruks- og matdepartementet skal lage innretningen og klargjøre reglene. De har også bestilling på å vurdere obligatorisk ID-merking i Norge, skriver ordfører i saken, Else-May Botten i en sms til NRK.

Fire nye måneder

Gatehunden Klara satt fire måneder på en kennel i Mahmutlar utenfor Alanya i Tyrkia.

Det er ikke påkrevd at hun sitter i karantene, men fire måneder måtte gå før familien Isaksen kunne ta henne med inn til Norge på grunn av rabiesvaksine og påfølgende blodprøver.

I løpet av tida som gikk skulle eventuelle sykdommer vise seg, før hun kunne bli med til Norge.

Matttilsynet presiserer at hunden i løpet av denne tida i teorien kunne ha gått fritt i Tyrkia, men fordi familien Isaksen ikke har bolig i Tyrkia, valgte de å ha henne på en kennel for observasjon og for å bli passet på der.

Da Per Arne Isaksen tok turen ned til Tyrkia for å hente Klara i november i fjor, ble de imidlertid stanset av nok et hinder på hjemveien ved grensesperringene på Gardermoen.

Tollerne fant ikke brikken som kennelen skulle ha plassert under huden til hunden, og det kunne derfor ikke bevises at det var nettopp denne hunden som hadde fått alle kurer og vaksiner som var påkrevd.

Familien fikk tre alternativer. Enten måtte Klara sendes tilbake til Tyrkia, eller så måtte hun avlives. Det tredje alternativet var å la henne stå i karantene i Norge i fire nye måneder. De valgte det siste.

– Det har kostet

Pernille og resten av familien har rukket å bli så glade i Klara at de synes det er verdt å betale. Men regninga har vokst seg stor i løpet av de åtte månedene hunden har sittet på kennel.

Ifølge Per Arne Isaksen har den nå vokst seg til omlag 75.000 kroner.

– Det koster å hente henne hjem, oppholdet på karantenestasjonen koster, til og med det å besøke henne på kennelen koster penger, forteller Isaksen.

En innsamlingsaksjon på Facebook ble startet for å samle inn penger til adopsjonen.

På siden «Hjelp Klara Hjem» legger de ut bilder og informasjon om livet på Maura utenfor Oslo. Mange vil hjelpe. Ifølge Per Arne Isaksen har de så langt fått inn rundt 35.000 kroner i donasjoner.

Mattilsynet: Send heller pengegaver

Mattilsynet synes det er flott at folk engasjerer seg for dyr som ikke har det godt, men anbefaler å gjøre det på andre vis enn å adoptere dem hjem til Norge.

– Det er mye man kan gjøre for å støtte organisasjoner som hjelper dyr i utlandet. Det kan man gjøre ved pengegaver eller å sende andre ting som disse stedene har behov for. Så det oppfordrer vi alle til å gjøre, sier Tronerud.

I dag får Klara bli med hjem

I dag, 28. mars, samtidig som det på Stortinget ble vedtatt å innføre strengere regler for import, kunne familien Isaksen hente Klara hjem fra karantenestasjonen på Maura. Denne gangen for godt.

Pernille synes ventetida har vært lang, og hun gleder seg til å kjøre med Klara hjem til Larvik.

– Det har gått veldig seint. Det er en veldig god følelse at hun endelig skal hjem og ikke få flere sprøyter og slike ting.

– Må eie dyret et halvt år før du tar det med

Dagens vedtak på Stortinget betyr i praksis at regjeringen i Landbruks- og matdepartementet må komme med en bestilling til Mattilsynet om hva de mener skal strammes inn på.

Ifølge Tronerud kan det bety at regelverket fra EU skal tolkes på nytt, eller at man får særnorske regler.

Han vil ikke spekulere i hva de ender på, men sier et forslag kan være å kreve at man har eid dyret i minst et halvår i det landet du finner det, før du får ta det med inn til Norge.

– Vanskelig og tidkrevende nok

Per Arne Isaksen sier han er positiv til de strenge reglene, men mener deres historie viser at reglene er strenge nok som de er i dag.

– Jeg tror at det nå blir for strengt. Med de reglene vi har hatt hittil har det vært vanskelig og tidkrevende nok.

Han sier likevel at han ikke ville tenkt to ganger om han skulle havne i en lignende situasjon igjen.

– Vi er jo helt sikre på at om vi skulle måtte ta dette valget her en gang til om å ta en hund med hjem, med alt som det har medført – så hadde vi nok gjort det likevel. Vi synes det har vært det riktige å gjøre, ta en hund ut fra et miserabelt liv på gata i Tyrkia.

• Matttilsynet presiserer at historien om gatehunden Klara er unik, ikke alle hunder må gjennom en så lang og dyr prosess som denne hunden.