Innfører narkotikaprogram i hele landet

Det er de gode erfaringene fra Bergen og Oslo som gjør at regjeringen nå innfører muligheten for at narkomane i hele landet kan dømmes til behandling i stedet for ubetinget fengsel.

– Vi innfører prosjektet som har vært prøvd ut siden 2006 der de narkomane har blitt dømt til behandling og konkret oppfølging, sier justisminister Anders Anundsen.

Som en del av programmet skal den domfelte gjennomgå et rehabiliteringsprogram med individuelt tilpasset innhold, for eksempel utdannings- og arbeidstiltak og behandling i helsetjenesten.

• Les også: Norge må endre kurs

På Stortinget er det bred enighet om programmet, og i dag sørget regjeringen for at tilbudet blir landsdekkende.

– Formålet er at færre skal falle tilbake til kriminalitet, og at flere skal komme seg ut av rusmiljøet. De som gjennomfører programmet har betydelig lavere tilbakefall, både til rus og kriminalitet, sier Anundsen.

Frivillig

Ordningen er frivillig, og den som dømmes kan velge mellom ubetinget fengselsstraff eller narkotikaprogrammet. Men hvis vilkårene brytes, må vedkommende sone ordinær straff.

I statsbudsjettet er det bevilget 30 millioner til dette arbeidet.

– Endelig. Vi er glade for at dette tilbudet blir nasjonalt, sier Kjell Ingolf Ropstad, nestleder i justiskomiteen for KrF.

Han mener dette er en hjelp for de narkomane som begått kriminelle handlinger, og at det er en vinn-vinn-situasjon for samfunnet.

Fortsatt kriminell

Men lederen for Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, er ikke like positiv.

– Dette er et skritt i riktig retning, men fortsatt behandles narkotikamisbrukere som kriminelle, sier Knutsen.

Han minner om at dette er en straff, og at det oppleves som et stort inngrep i noens liv å følge det strenge oppfølgingsprogrammet.

– Alle tvangshandlinger er en form for straff, og det er ikke det disse menneskene trenger. De trenger hjelp.

Han mener problemet er at de narkomane fortsatt blir behandlet som undermennesker.

– Dette er bare en mildere form for straff hvor de narkomane fortsatt ansees som kriminelle, sier Knutsen.

– Bør ikke straffes

Grunnlaget for ordningen baserer seg på en Sirus-evaluering fra 2014 som viser at deltagerne i en studie i gjennomsnitt hadde 15 års blandingsmisbruk bak seg og i snitt 15 dommer.

Professor i kriminologi i UIO, Hedda Giertsen, sier det var 34 prosent som fullførte programmet som evalueringen er basert på.

– Når vi ser på hvem som fanges opp her, er dette en gammel kjenning i straffeapparatet.

Hun mener denne gruppen trenger ikke straff, og de ikke trenger en domstol for å få det tilbudet som skisseres i rapporten.

– Tilbudet er i og for seg er bra, men dette kunne de ha fått uten å gå igjennom domstolen, sier Giertsen.