Ingeniører advarer mot dårlig vedlikehold: Styrtregnet er en «tikkende bombe»

Prislappen for etterslepet vedlikehold av vann- og avløpsanleggene i Norge er på hele 390 milliarder kroner. Rådgivende Ingeniørers Forening ber politikerne rydde opp.

Kraftig nedbør i vente.

Vennesla ble rammet av ekstremvær i mai i år. Som på parkeringsplassen til industriområdet Hunsøya hvor regnværet samlet seg.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Vedlikeholdsetterslepet for vannforsyning er beregnet til 220 milliarder, mens det tilsvarende etterslepet på avløp er beregnet til 170 milliarder. Det viser en kartlegging utført av Rådgivende Ingeniørers Forening.

– Det er en tikkende bombe. Politikerne vil få det litt i fleisen. Det vil bare bli verre og verre, spesielt med økende nedbør og temperaturer. Det vil bli stadig mer ødeleggelser og økende helserisiko knyttet til vann og avløp, sier administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen.

– Politikerne kvier seg

Hun er også bekymret for sikkerheten på norske vann- og avløpsanlegg.

– Vi er også sårbare for sikkerhetsangrep. Det er en skummel risiko som man må være veldig klar over.

En analyse av partiprogrammene som foreningen utførte før stortingsvalget i 2017, viser at ingen av partiene hadde noe om avløpsanlegg i sitt program bortsett fra Venstre og MDG. Det bekymrer Hansteen.

– Vi opplever at det er lite politisk bevissthet, oppmerksomhet og vilje.

Hvorfor er det slik, tror du?

– Det er et langsiktig drag og det synes så lite. For politikere er det mye lettere å gjøre ting som skjer over bakken, sier hun og utdyper:

– Det er nok mange politikere som kvier seg for å for eksempel øke vannavgiften og heller håper at problemet går over av seg selv. Også er det mange politikere som ikke har oversikt over hvordan det står til i deres egen kommune.

LIV KARI SKUDAL HANSTEEN

Skudal Hansteen kommer med et kraftig spark til politikerne vedrørende etterslepet av vedlikehold på vann- og avløpsanlegg.

Foto: Nicolas Tourrenc

Hun mener også at det er et problem at ansvaret for vann og avløp er spredt over flere forskjellige departementer. Blant annet Kommunal- og samferdselsdepartementet, Miljø- og klimadepartementet og Olje- og energidepartementet.

– Vi ønsker at ett departement har det overordnende ansvaret, så det blir et større fokus på det. Vi tror også at det er lurt å lage en stortingsmelding, slik at de svakeste kommunene kan lære av de beste.

– En lang vei å gå

Med mer ekstremvær får vi mer overvann og kloakk kan flyte over og renne ut i drikkevann. Ekstremvær kan også føre til store materielle skader, advarer Kjetil Lund, direktør i Norsk vassdrag- og energidirektorat (NVE).

– Klima er i endring. Vi kommer til å oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Det kan blant annet føre til oversvømmelser som kan forårsake store skader.

Et av tiltakene man kan gjøre for å forhindre oversvømmelser, er å åpne opp bekker som er lagt i rør.

– Åpne bekker er mer rustet til å håndtere regn enn bekker som ligger i rør som vi har mange av. De blir fort tette og fulle, sier Lund, som mener kommunene selv må ta ansvar for å åpne opp bekkene.

– Hvor flinke er kommunene til å åpne opp bekkene for å hindre oversvømmelser?

– Noen kommuner er veldig flinke, men andre har en vei å gå. Det er mange som må gjøre mer fremover.

SISTE NYTT

Siste meldinger