Hopp til innhold

Regjeringsplass er innen rekkevidde: – Blir det for slapt, går vi i opposisjon

I det Audun Lysbakken gikk på scenen på Rockefeller, lå partiet an til en oppslutning på 7,3 prosent. Det kan bety en plass i regjering – hvis partiet ønsker det.

– Det er mange ting vi ennå ikke vet. Men mye tyder på at vi har nådd det vi satte oss som mål: Nemlig å gi et avgjørende bidrag til at dette landet får en ny regjering, en ny retning, sier Audun Lysbakken til et jublende Rockefeller klokken halv elleve mandag kveld.

De rødgrønne partiene på Stortinget har et solid flertall ifølge kveldens prognoser. Ap, Sp og SV får flertall med minst 87 mandater.

Ifølge prognosene fra Valgdirektoratet ved midnatt, får SV 7,4 prosent av stemmene og 13 mandater på Stortinget. Akkurat hvor mange mandater partiet får til slutt, er avhengig av partiene som kjemper ved sperregrensen.

Det er uansett en oppgang siden 2017, da partiet endte med 6 prosent og 11 mandater.

Men det er ikke det store hoppet de kanskje hadde håpet på – eller oppslutningen det lå an til i flere målinger. Det hadde riktignok partilederen tatt høyde for da han ankom valgvaken.

– Også de laveste målingene vil bety en veldig solid fremgang for oss, sa Lysbakken tidligere i kveld.

Audun Lysbakken på vei til Stortinget

SV-leder Audun Lysbakken på vei til Stortinget natt til tirsdag.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Ikke garantert regjeringssamarbeid

Fra scenen på Rockefeller var han tydelig begeistret for det som kan bli en endring i kursen på norsk politikk.

– Dette er blitt et oppbruddsvalg. Det ser vi på SVs resultat og de andre partiene som ønsker skikkelig forandring. Folk som er lei av forskjellene i samfunnet vårt. Det viser at tiden er inne for en kraftig forandring i forskjells-Norge, sier Lysbakken.

– Dette ble et klima- og miljøvalg. At mange krever at Norge endelig skal skifte kurs, og handle mot klimakrisen. Vi skal sørge for at det blir forandring.

SV prognose reax

Marianne Borgen og Kari Elisabeth Kaski var begeistret da de første prognosene kom klokken 21.

Foto: Vegar Erstad / NRK

En flertallsregjering med Ap, Sp og SV er innen rekkevidde. Men det er ingen selvfølge at SV vil være en del av den:

– Politikken avgjør. Det har vi sagt hele tiden, og det sier vi i kveld. Vi er klar til å gå inn i regjeringsforhandlinger, og så kommer vi til å måle det vi får gjennomslag for der etter hvordan vi får til hovedmålene våre, sier Lysbakken.

Partilederen krever et vendepunkt for å forskjellene ned i Norge, og et vendepunkt for klima- og miljøpolitikken.

– Det kommer til å avgjøre om vi går inn eller ikke. Får vi til det vendepunktet er vi klar til å være del av en regjering, blir det for slapt så går vi i opposisjon.

Spådde et rekordår

SVs valgvake på Rockefeller er ikke som det en gang var, hviskes det på presserommet. Partiet har holdt valgvaken sin her i en årrekke. Aldri med smittevern i tankene.

Denne gangen er det duket (med hvite duker, vel å merke) for langt færre deltakere enn tidligere. Men det kunne knapt høres på jubelen i salen i det prognosene ble sluppet klokka 21.00.

I kveld skal alt avgjøres. Hvem skal styre landet de neste fire årene? Vi teller ned til de første resultatene klokken 21, og guider deg gjennom natten.
Programledere er Ingerid Stenvold og Ingunn Solheim.

I kveld skal alt avgjøres. Hvem skal styre landet de neste fire årene? Vi teller ned til de første resultatene klokken 21, og guider deg gjennom natten. Programledere er Ingerid Stenvold og Ingunn Solheim.

Slik var det kanskje også ved forrige stortingsvalg. SV var en av de store vinnerne i 2017. Partiet fikk den gangen 6 prosent oppslutning og 11 representanter på Stortinget.

I de siste målingene har SV vært på god vei til å kapre flere plasser på Løvebakken. Og flere en de nå ligger an til å få.

I Norfaktas siste måling to dager før valget, lå Ap, Sp og SV an til å få et knapt flertall med 87 mandater i Stortinget. Hadde man lagt denne målingen til grunn, ville SV fått 15 mandater. Her ville også de tre partiene fått flertall i regjering uten støtte fra Rødt eller MDG.

NRKs siste supermåling før valget viste derimot at de tre partiene lå an til å miste flertallet. I dette scenarioet lå SV an til å kare til seg 14 mandater på Stortinget.

Jonas Gahr Støres drømmeregjering består av Ap, Sp og SV.
Foto: Marit Hommedal / NTB

Partimedlemmer bestemmer

Så mange mandater ser det ikke ut til at de får. En av årsakene til dette, er at flere partier kjemper rundt sperregrensa.

– Jeg er veldig fornøyd med oppslutningen. Så er det sånn som du sier at vi kan få litt dårlig betalt for den. Men det er jo på grunn av den trengselen i korridoren rundt fire prosent. Hvis alle kommer over så får vi litt dårligere betalt enn vi ellers ville fått, sier Lysbakken.

SV-lederen er like fullt «strålende fornøyd» med all fremgang.

– Det som det ikke er noen tvil om, er at SV går solid fram, og de partiene som krever forandring går solid fram, så dette skal vi bidra til, sier Lysbakken.

En ting er han tydelig på:

– Det finnes ikke et flertall på røgrønn side uten SV.

– Vår styrke (i antall mandater, journ. anm.) har noe å si, men vi har kommet dit at vi har fått nøkkelposisjonen vi ønsket å få. Det finnes ikke noe vei til rødgrønt flertall som ikke går gjennom SV. Det gir oss makt, og det er makt vi har tenkt til å bruke, sier Lysbakken.

NRK forklarer

Viktig å vite om årets valg

Viktig å vite om årets valg

Hva er en prognose?

En prognose er en forventning om hva valgresultatet blir, men ikke en fasit. Prognosen som er klar klokka 21, er basert på stemmene som er talt opp da, i tillegg til hvordan resultatet ble i 2017 og 2019. Men prognosen er ikke 100 prosent sikker. Så resultatene til partiene kommer til å endre seg også etter 21. 

Viktig å vite om årets valg

Hvorfor er prognosene forskjellige hos ulike medier?

Prognosene kan være noe forskjellige fra mediehus til mediehus, fordi de ulike mediene bruker litt forskjellige formler for å regne ut prognosen sin. Husk at prognosen ikke er fasiten på hva resultatet blir, og at tallene vil forandre seg i løpet av kvelden.

Viktig å vite om årets valg

Hvorfor er det så viktig med sperregrensen?

Alle partier kan vinne distriktsmandater i valgdistriktene. Det betyr at et av småpartiene kan komme inn på Stortinget selv om de bare har fått stemmer i et valgdistrikt. Men, det er bare partiene over sperregrensen på 4 prosent som får kjempe om de 19 såkalte utjevningsmandatene.

 

De partiene som er over sperregrensen, har altså sjansen til å vinne enda flere plasser på Stortinget. I år er det fire av stortingspartiene som «kjemper mot sperregrensen» - Venstre og KrF, som er i regjering, og utfordrerne Rødt og MDG. 

Viktig å vite om årets valg

Hva er utjevningsmandater?

Det er 19 utjevningsmandater - ett for hvert fylke. Vi har utjevningsmandater for å jevne ut forskjeller i representasjon av partiene etter at mandatene fra hvert valgdistrikt er fordelt. Alle stemmene fra alle velgere i hele landet - i år er det over 3,8 millioner nordmenn som har stemmerett - er med på å avgjøre hvilke partier som får ett eller flere utjevningsmandater.

Viktig å vite om årets valg

Når får vi vite hvem som vant?

I år er det mange som har forhåndsstemt, faktisk 42 prosent av alle velgerne. Så det kan hende det tar kortere tid å telle stemmer i løpet av kvelden. Derfor er det fullt mulig at man vet omtrent hvordan resultatet blir rundt midnatt. Men resultatet er ikke klart før den siste stemmen er talt!

Viktig å vite om årets valg

Flertall eller mindretall?

For å ha flertall i Stortinget må en side - høyresiden eller venstresiden - få 85 mandater eller flere. Enten så må ett parti få så høy oppslutning at de får så mange mandater, eller så må de samarbeide med ett eller flere andre partier for å lage en regjering. Det er veldig lenge siden ett parti har hatt flertall alene. 

 

Man kan også danne en mindretallsregjering. Da har partiet eller partiene som går sammen for å lage regjering under 85 mandater, og må ha støtte fra andre partier i Stortinget for å få flertall. 

Viktig å vite om årets valg

Hvis vi får ny regjering - når er den klar?

Etter at valgresultatet er klart, begynner forhandlingene om hvem som skal styre landet. De forhandlingene handler for eksempel om hvilke partier som skal samarbeide om å være i regjering, hvilke politikere som skal ha hvilke statsrådsposter, og politiske saker. Det pleier å ta rundt en måned før den nye regjeringen vises fram.

Viktig å vite om årets valg

Hvor blir min stemme talt?

Etter regionreformen er ikke lenger et fylke og et valgdistrikt det samme. I år vil valgdistriktene tilsvare de gamle fylkesgrensene – justert for de kommunene som har endret fylkestilhørighet. Antallet mandater som hvert fylke har, er basert på hvor mange som bor i fylket, og hvor stort fylket er. 

 

I år mister Møre og Romsdal, Oppland og Buskerud ett mandat, mens Oslo får ett nytt og Akershus får to nye mandater. De to valgdistriktene får nye mandater på grunn av stor befolkningsvekst. Noen valgdistrikter har også fått endret areal på grunn av kommune- og regionreformen.

Også Karin Elisabeth Kaski er glad for at SV trengs for å komme dit.

– Vi er klare til å gå inn i regjeringsforhandlinger etter valget. Vi trengs for å få en ny rødgrønn regjering, og vi må ta ansvaret med å ta med den folkebevegelsen for rettferdig fordeling og en ambisiøs klimapolitikk inn i regjeringsforhandlingene.

Kaski er SVs førstekandidat i Oslo. Her har partiet hatt stor fremgang, og ifølge kveldens prognoser vil SV kunne få tre representanter fra hovedstaden inn på Stortinget.

Hva SVs medlemmer i det ganske land mener om et mulig regjeringssamarbeid, har imidlertid aldri vært viktigere.

SVs landsmøtet vedtok i april at en eventuell regjeringsplattform må godtas av partiets medlemmer gjennom en uravstemning for at SV vil gå inn i regjering. Sånn sett blir det medlemmene som avgjør om SV sitter med en god bit av makten på Løvebakken de neste fire årene.

– Vi har vært gjennom noen opp- og nedturer

Reaksjonene på Rockefeller er mange. Og positive, selv om jubelen utover kvelden ikke er like øredøvende som en kanskje hadde sett for seg med målingene til grunn.

– SV har vært gjennom opp- og nedturer både i valgkamp og på valgvake før, så vi har ikke tatt noen ting for gitt. Det vi har drevet valgkamp for nå er et nytt rødgrønt flertall og et regjeringsskifte, og det får vi nå, sier Kaski til NRK.

SVs nestleder Kirsti Bergstø sier partiet er klare for makt.

– Vi er klare for makt, om de andre partiene er med på en offensiv plan for å få ned utslipp og få ned forskjeller, sier Bergstø etter at de første prognosene ble sluppet.

– Det ser ut som velgerne i Norge har gitt en veldig tydelig beskjed om at det er på tide med regjeringsskifte, fortsetter hun.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger