– Nei, vi har ikke laget noen oversikt som viser hva bekymringsmeldingene har ført til, innrømmer assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland. Han sier at dette er et arbeid som blir ivaretatt av det enkelte distriktskontor.
På bakgrunn av dette ville NRK selv kartlegge resultatet av de mange meldingene. Vi sendte et spørreskjema til distriktskontorene, men undersøkelsen ble stoppet av Mattilsynet sentralt.
– Vi kan ikke bruke tid på slikt, sier Fjetland, som forsikrer at tilsynet prioriterer bekymringsmeldingene og at dyrevelferden er satt øverst på prioriteringslista.
– Vi er der nå at vi klarer å hjelpe dyr som lider, understreker han.
Hund med svulster
Mange dører er låste og inspektørene slipper ikke inn, men de lover å komme tilbake.
Foto: Hans-Jørgen Solli / NRK«En 17 år gammel hund skal være svært syk, den har byller og kreftsvulster, den ligger bare inne fordi den ikke makter å reise seg. »
Slik lyder en av de mange bekymringsmeldingene som har tikket inn til Mattilsynet i Oslo. Veterinær og seniorinspektør Sigrid Engeland leser høyt for oss. Hun leser slike meldinger nesten hver dag. Nå sitter hun sammen med leder Anne Kaarød i Dyrevernsnemnda, vanligvis overlater hun utrykningene til henne og de andre lekfolkene i nemnda, men denne gang blir hun med selv.
En time og mange ringeklokke-øvelser senere har de omsider kommet seg inn i blokkleiligheten der den 17 år gamle hunden holder hus.
Den ligger sammenkrøket i et hjørne, Sigrid lurer på om den kan se, hunden har trolig svulster, dårlige tenner og lange klør.
Matmor protesterer høylydt mens Sigrid undersøker hunden.
– Den er frisk, sier matmor.
– Den skal til veterinær, raskt, sier Sigrid. Hun legger tyngde bak ordene, dette er ikke en oppfordring til eier, det er et krav. Og Mattilsynet skal ha en kopi av veterinærjournalen.
Kan miste dyrene
Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven. Varslingstjenesten på Internett, som gir oss alle mulighet til å sende inn bekymringsmeldinger, ble lansert for snart tre år siden for å å styrke loven ytterligere.
– Alle lovbrudd skal føre til reaksjoner. Ofte holder det bare å snakke med eieren, gi råd og veiledning, informere om plikter - ja, noen trenger faktisk å høre at et dyr trenger mat og vann, sier Engeland.
Men andre ganger må Mattilsynet gå strengere til verks, da kan det bli snakk om å ta kjæledyret i forvaring, omplassere det eller gi bøter. Ved grove lovbrudd kan eier miste retten til å ha dyr. Eier kan også bli politianmeldt.
Selv om vi ikke har fått en samlet oversikt over resultatet av fjorårets bekymringsmeldinger, har Engeland funnet fram noen lokale tall for oss.
Grov mishandling av valp
Dette hjemmet ble inspisert av Dyrevernsnemnda. Her bodde det en hund som ble tatt i midlertidig forvaring.
Foto: MattilsynetDe viser at tilsynet i Oslo i fjor rykket ut 148 ganger. Fem hunder og seks katter ble tatt i forvaring, tre hunder og fem katter ble omplassert og to hunder og fem katter ble avlivet som en følge av disse meldingene.
– I tillegg ble en ung mann dømt til fengsel for grov mishandling av en hundevalp, sier Engeland, som vi tar kontakt med igjen noen uker senere.
Da var det naturlig å spørre hva som skjedde med den gamle hunden.
– De tok den ikke til veterinæren innen fristen, det måtte nok vi gjøre, sier hun da.
– Hvor er den nå?
– Hjemme hos eier. Men vi kommer til å følge opp. Vi skal sørge for at den får mosjon og grundig tannbehandling. Hvis ikke eierne følger opp og gjør som veterinæren sier, må hunden avlives, sier Engeland.
