Ingen hurtigkartlegging av hva flyktninger kan

I fjor høst mente «alle» det var viktig å kartlegge og godkjenne flyktningenes kompetanse og utdanning så raskt som mulig. Regjeringen har bestemt seg for å vente ett år på statlig mobil- og PC-app.

Debatt om regjeringens app som skal registrere flyktningers kompetanse og utdanning.

VIDEO: Se debatten i Dagsnytt 18

Ole Petter Ottersen

Ole Petter Ottersen er rektor ved Universitetet i Oslo. Han frykter sløsing med menneskelige og økonomiske ressurser.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Vi står i fare for å kaste bort både menneskelige og økonomiske ressurser, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen om at det ikke blir lagt opp til en dugnad for å få kartlagt kompetansenivået til flyktninger.

Det var nemlig det som var ønsket i fjor høst, da spørsmålet om flyktningers kompetanse og utdanning kom på banen.

Ønsket dugnad

Blant dem som ønsket en slik dugnad var NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), Universitetet i Oslo og Unio.

Vi ønsker å bruke en samlebåndsmetode for å gjøre enkle vurderinger av kompetansen deres. Dette vil være til nytte i integrerings- og bosettingsarbeidet, sa Stig Arne Skjerven, direktør for NOKUT til NRK 20. oktober i fjor.

Men søndag ble det klart at regjeringen ikke velger en slik dugnad. Det får flere til å reagere.

Selvbetjening

I stedet går regjeringen for en digitalt løsning. Regjeringen gir fem millioner kroner til Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, som skal lage en ny nettløsning der flyktningene med varig opphold skal registrere egen arbeidserfaring, utdanning og språkferdigheter.

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil kartlegge flyktningers kompetansenivå gjennom en app for mobil og PC.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Kartleggingen skal flyktningene gjøre selv med PC eller smarttelefon, og etter kartleggingen vil de få tilbud om yrkes- og utdanningsveiledning.

– Selvbetjeningen gjør at den enkelte som sitter i mottak slipper å bruke tolk og at mottaksansatte slipper å bruke tid på å registrere data. Dette systemet vil kobles til andre databaser i tråd med gjeldende personvernlovgivning, og da kan informasjonen følge flyktningen i videre kontakt med offentlige instanser som NAV, sier Guro Aardal Hagen, kommunikasjonssjef i Vox.

Hun legger til at Vox skal samarbeide med flere andre instanser for å få dette til.

– Vi begynner å jobbe med den tekniske løsningen allerede nå. Målet er jo å få flest mulig ut i jobb så fort som mulig, sier Aardal Hagen.

Må kanskje vente mange år

Appen eller nettløsningen skal utvikles i løpet av 2016 og ikke være helt klar før i 2017. Etter selvrapporteringen, skal myndighetene inn og undersøke om opplysningene stemmer og deretter må flyktningene stille seg i vanlig saksbehandlingskø for å få utdanningen godkjent.

Det betyr at flyktningene kan risikere å vente mange år før de i det hele tatt får kompetansen sin godkjent. I tilegg mener rektor ved Universitetet i Oslo at løsningen ikke vil være til hjelp for utdanningsinstitusjoner.

– Vi mener forslaget fra NOKUT ville gjort det mye raskere. Det Vox kan tilby vil ikke tilfredsstille kravene de høyere utdanningsinstitusjonene har, så universiteter og høgskoler vil måtte undersøke selv uansett. Med NOKUTs plan kunne man gått i gang umiddelbart, dette vil forsinke prosessen, sier Ole Petter Ottersen.

Unio reagerer

Ragnhild Lied, leder i Unio.

Unio-leder Ragnhild Lied er veldig overrasket over løsningen regjeringen har valgt.

Foto: CF - Wesenberg

Unio var også blant dem som ønsket å bidra i en dugnad for å få kartlagt flyktningenes kompetanse, og foreslo blant annet at pensjonerte lærere kunne undervise flyktninger.

Leder Ragnhild Lied sier hun er veldig overrasket over løsningen Regjeringen har falt ned på.

– Dette vil forsinke prosessen og verdifull tid blir kastet bort. I alle fora jeg har vært har alle vært enige om at det var viktig med hurtig integrering, den blir nå forsinket. Det er viktig å tilpasse dette til den enkelte flyktning, å få kartlagt hvilket kompetansebehov den enkelte har slik at de kan komme seg ut i arbeidslivet.

– Hva syns du om at flyktningene nå skal vente i over ett år på en app?

– Dette forslaget vil forsinke hele prosessen og det vil gi dårligere integrering fordi det tar lengre tid. Å sitte og vente er den store belastningen. For samfunnet vil det koste mye mer å ikke kartlegge godt så fort som mulig. For meg er det en gåte at denne selvrapporteringsløsningen plutselig har kommet opp når så mange instanser har stilt seg disponible for å ta i et tak, sier hun.

Les også: Har busslappen - får ikke kjøre

Les også: Still krav til professoren!

– Veldig skuffende

Utdanningspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen

– Dette vil gi dårligere integrering, sier utdanningspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Et av forslagene fra Unio var at NAV skulle få en koordinerende rolle allerede på mottakene slik at man fikk undersøkt hva flyktningene kunne på et tidlig stadium.

Det blir det heller ikke noe av. Arbeiderpartiet mener løsningen til regjeringen ikke fører til at man raskere får godkjent kompetanse.

– Dette er veldig skuffende. Det er gitt inntrykk av at vi skal få disse som kommer fort i aktivitet, i utdanning og jobb. Da må vi vite hvilken utdanning de har, og i Norge må det godkjennes av en tredjepart. Dette er kun et opplegg for selvrapportering, som ikke sier noe om hvilken godkjent kompetanse de har, sier Marianne Aasen, talsperson for forskning og høyere utdanning i Arbeiderpartiet.

– Permanent løsning

Men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener løsningen man nå har valgt vil sørge for at kvalifikasjoner blir rapportert på en god og permanent måte. Tanken er at informasjonen skal følge personen i kontakt med offentlige etater.

– Dette er en permanent løsning, et program for å kartlegge. Vi kan ta dette med inn i det offentlige. Fram til nå har vi bare hatt grovkartlegging, vi fikk ikke tatt med oss informasjonen videre i systemet. Nå får vi rapportering om formelle og uformelle kvalifikasjoner. Planen er å bruke det for eksempel til å matche arbeidsbehov i en region med kompetansen flyktningene har.

Han sier at de kunne ha ansatt 500 personer som gikk rundt og spurte flyktningene, men at problemet er at den informasjonen ikke ville blitt brukt.

– Måten vi gjør det på nå vil sikre at vi får data flyktningene kan ta med seg videre. Vi utvikler et nytt system, som også skal ta høyde for at det kan komme 30.000 nye. Da trenger vi en permanent løsning, sier Isaksen til NRK.

Ministeren avviser at dette blir gjort for å spare penger, men sier at dette bare er ett av mange tiltak regjeringen setter i verk.

Les også: Førskolelærerutdanningen må bedres

Les også: Ti prosent strøk på matematikkeksamen

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger