Hopp til innhold

Ingen bøter etter gruppeklemmen foran Stortinget

Politiet foretar seg ingenting etter demonstrasjonen utenfor Stortinget lørdag. – Markeringen var innenfor demokratiets retningslinjer, sier stabssjef Harald Nilssen i Oslo-politiet.

Koronaskeptikere demonstrerer

Koronaskeptikere brenner munnbind foran Stortinget lørdag 10. april. 200–300 demonstranter samlet seg for å protestere mot myndighetenes koronatiltak.

Foto: Heiko Junge / NTB

Lørdag var flere hundre demonstranter samlet foran Stortinget for å protestere mot koronatiltakene som preger landet. Mange av deltagerne brente munnbind i protest mot myndighetenes tiltak og avsluttet det hele med en stor gruppeklem.

Demonstrasjonen ble gjennomført til tross for et relativt høyt smittetrykk i Oslo, få dager etter at konspirasjonsteoretikeren og koronafornekteren Hans Kristian Gaarder døde som følge av covid-sykdom.

Dagen etter arrangementet ble en kvinne i 70-årene funnet død hjemme i Gran med koronaviruset i kroppen. Både kvinnen og Gaarder tilhørte konspirasjons- og antivaksinemiljøet som deltok i demonstrasjonen.

Gruppeklem foran Stortinget

Mot slutten av markeringen samlet mange seg til en «gruppeklem». Stuntet får ingen reaksjoner fra politiet.

Foto: Heiko Junge / NTB

Dødsfallene settes i sammenheng med et arrangement hjemme hos Gaarder 26. mars – et arrangement som har ført til at det nå foregår smittesporing i flere kommuner, blant annet i Oslo.

– Omfattes ikke av covid-forskriften

Tross et mulig smitteutbrudd i miljøet, lot politiet arrangøren gjennomføre demonstrasjonen foran Stortinget.

– Lørdagens arrangement var en politisk markering. I motsetning til for eksempel kultur- eller sportsarrangementer, er politiske markeringer ikke omfattet av covid-19-forskriften. Arrangementet var derfor ikke noe brudd på covid-19-forskriften, sier stabssjef i Oslo-politiet Harald Nilssen til NRK.

Han forteller at politiet var til stede under markeringen utenfor Stortinget.

– Vår oppgave på stedet er å sørge for ro og orden, og vi kan gi råd og veiledning om godt smittevern, sier han.

Ifølge stabssjefen foregikk markeringen innenfor demokratiets retningslinjer.

– Politiet har ikke foretatt seg noe etter arrangementet og det er ikke aktuelt å bøtelegge arrangøren, sier Nilssen.

Høy terskel for å gripe inn

Det var mellom 200 og 300 deltagere på lørdagens demonstrasjon. Under paroler som «frihet» og «stopp nedstengingen» stod folk tett i tett uten munnbind. Demonstrasjonen var varslet på forhånd, og de hadde innhentet tillatelse på forhånd.

Stuntet har i ettertid fått mange til å reagere.

Stig Harald Solheim

Retten til å demonstrere er en kjerneverdi ved demokratiet. Terskelen for å nekte noen å gjennomføre en demonstrasjon, er derfor svært høy.

– Det er godt mulig det er en dårlig ide å samles på denne måten, men juridisk skal det svært mye til å nekte noen å demonstrere fredelig. Det gjelder også under en pandemi, sier Stig Harald Solheim, som er jusprofessor ved det juridiske fakultetet i Tromsø.

Han forteller at vi i stor grad må akseptere slike demonstrasjoner, fordi retten til å demonstrere er svært viktig i et demokrati.

– Det er ikke umulig å forby en demonstrasjon av hensyn til smittefare. Menneskerettighetene legger opp til at nettopp faren for liv og helse kan innskrenke denne retten, men siden retten til å demonstrere anses å være en kjerneverdi i demokratiet, legges lista ganske høyt, sier jusprofessoren.

Bøtelegger små hjemmefester

Tross påvist smitte i miljøet, har smittesporingsarbeidet i forbindelse med dødsfallene i Gran vært krevende. Arbeidet har blitt motarbeidet og det er langt fra alle som er villige til å la seg teste.

– Dersom noen har testet positivt, vil de bli ilagt krav om isolasjon. Det samme gjelder nærkontakter med symptomer. Andre bekreftede nærkontakter vil bli pålagt karantene, sier Solheim.

Enkelte opplever det som urettferdig å bli bøtelagt for å ha en liten fest hjemme, mens politiet godtar en gruppeklem med 200 deltagere. Forstår du det?

– Selv om sosiale samlinger er viktig for oss som individer, må vi tåle innskrenkninger nå. En bursdagsfest er ikke et premiss for demokratiet, men retten til å demonstrere er viktig. Derfor må denne type ansamlinger tolereres i større grad enn sosiale samlinger.

Mulig massesmittehendelse

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet

Preben Aavitsland frykter at slike samlinger kan utvikle seg til en massesmittehendelse.

Foto: Tor Erik Schrøder

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet er enig med politiet om at arrangementet ikke burde avlyses, men minner samtidig om smitterisikoen ved slike samlinger.

– I et snevert smittevernperspektiv er det uheldig med sammenkomster av mange mennesker som bevisst ikke gjør noe for å redusere smittefaren, sier Aavitsland.

Han mener at det hjelper litt at arrangementet skjer utendørs.

– Likevel kan en slik samling utvikle seg til en massesmittehendelse, altså et utbrudd der mange er smittet på kort tid under en hendelse. Det forutsetter at én av deltakerne var smittet på forhånd. Folk som eventuelt smittes, kan så bringe smitten videre til sin familie og venner, sier overlegen.

Aavitsland synes det hadde vært best om deltagerne fant en annen markeringsform.

Venter nye demonstrasjoner

NRK har vært i kontakt med smittevernoverlege Frode Hagen i Oslo kommune. I en SMS svarer han:

– Ytringsfriheten står sterkt og demonstrasjoner kan gjennomføres etter avtale med Politiet, men vi håper at dette gjøres i tråd med de gjeldende råd og regler for smittevern, uavhengig av hva man mener om dem, skriver Hagen.

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, ønsker ikke å uttale seg om saken.

Det er varslet nye demonstrasjoner flere lørdager fremover.

AKTUELT NÅ