Informant frykter for livet – mener hun er sviktet av politiet

– Jeg vet ikke om jeg kommer til å leve i morgen, eller om jeg kommer til å være død. Jeg hadde ikke et normalt liv, men nå har jeg ingenting. Jeg har bare frykt.

«Elisabeth» lever nå i skjul for det kriminelle miljøet. NRK møter henne på vei fra et skjulested til et annet. Hun er redd, og ønsker ikke å bruke sitt eget navn.

På gebrokken engelsk forteller kvinnen om vold og trusler fra kriminelle, og at hun over tid har hjulpet Oslo-politiet med å samle informasjon om medlemmene av et kriminelt nettverk i Norge.

Nå er hun overbevist om at hun er avslørt, og frykter for sitt eget liv.

– Lokket med opphold

I lang tid har hun vært informant for politiet i Oslo. Deler av underverdenen er avslørt og saker løst med hennes hjelp. Politiet har fått innsikt i brutale nettverk som opererer her til lands.

Dette hevder kvinnen at hun ble fortalt av hennes informantbehandlere for å få henne til å fortsette arbeidet.

– De sa til meg at det var naturlig å være bekymret over at jeg tok friheten til noen, men at jeg hjalp andre. Og at disse kunne dø eller få livene sine endret på grunn av det ulovlige som foregikk, sier «Elisabeth».

Kvinnen hevder hun i retur fikk lovnader om at politiet skulle hjelpe henne med å få lovlig opphold i Norge.

NRK har fått tilgang på mange timer med lydopptak av telefonsamtaler mellom kvinnen og politiet. Lydopptakene, i tillegg til en omfattende SMS-kontakt med flere informantbehandlere, underbygger kvinnens påstander.

«Jeg har fortalt deg om papirene, og jeg står for det. Jeg skal prøve å fikse det. Jeg vet ikke om jeg klarer å fikse det, men jeg skal prøve», sier en av informantbehandlerne i en telefonsamtale med kvinnen.

• Hør opptaket her:

– Utsatt for vold

«Elisabeth» hevder kontakten med politiet har ført til at de kriminelle hun omgås har begynt å fatte mistanke når det gjelder kontakten hun har hatt med politiet.

Kvinnen forteller at hun ved flere anledninger har blitt utsatt for vold fra de kriminelle.

I forkant av det siste overfallet, tryglet hun en av politikontaktene om hjelp på telefon og SMS, viser dokumentasjon NRK har fått tilgang til.

I en av SMS-ene skriver kvinnen blant annet at en av mennene hun frykter har kommet til stedet hun befinner seg på.

Likevel kom ikke noen av politikontaktene, slik hun ba om.

– Det var fire ganger, der de virkelig ville ta livet av meg, sier kvinnen til NRK.

Hun hevder at hun også andre ganger har blitt slått og utsatt for annen grov vold.

– Men det var fire ganger jeg virkelig trengte politiet. Men de kom ikke, sier kvinnen til NRK.

Etter det NRK erfarer mener politiet at det ikke er samarbeid med dem som gjør at hun er blitt overfalt. (Les om politiets svar lenger ned i saken).

Se Dagsrevy-saken om informanten som mener politisamarbeidet ble avslørt og nå lever i skjul for et tungt kriminelt nettverk:

Politiet ville unngå advokat

Det siste angrepet førte til at «Elisabeth» tok kontakt med en advokat. Hun forteller at politiet forsøkte å stoppe henne i å gjøre dette, noe som også underbygges av lydopptak NRK har fått tilgang til.

«Tingen er at det vil bli veldig mye vanskeligere og større risiko ved å fortelle dette til noen. Vi vet ikke hvem hun er, og hvordan hun kan beskytte deg og din informasjon», sier en av politibehandlerne i et av opptakene.

Og i et annet:

«Det kan være at, om advokaten presser på for å gå videre med dette, får du mye støtte – på samme måte som jeg støtter deg nå, og sier at jeg tror deg.»

«Hun kan si at, «OK, vi kommer til å la politiet få svi for dette. De kommer til å fikse dette». Og hun kan tro at det kommer til å skje. Men jeg tror ikke resultatet vil bli noe bedre ved å gjøre det», sier politikontakten til kvinnen.

Advokat: – Grovt sviktet av politiet

Til tross for politiets formaninger, har Silje Elisabeth Stenvaag påtatt seg oppgaven med å bistå kvinnen. Kvinnen er et mulig offer for menneskehandel, en sakstype Stenvaag har mye erfaring med fra tidligere.

Stenvaag mener politiet har utnyttet kvinnen i sin jakt på informasjon.

– Man skulle tro at folk som gjør en innsats for politiet på den måten en informant gjør, i alle fall har den sikkerheten i ryggen, at om det skjer noe, så stiller politiet opp, sier Stenvaag.

Hun reagerer kraftig på at politiet verken kom da kvinnen fryktet at hun kom til å bli utsatt for vold, eller har iverksatt andre preventive tiltak for å ivareta kvinnens sikkerhet etter at hun følte seg mistenkeliggjort.

– De kom ikke til stedet engang. De tilbød henne ikke et annet sted å bo. De hjalp henne ikke engang med å få hjelp av et krisesenter. Tvert imot, de presset henne, vil jeg si, til å ikke oppsøke hjelp og ikke fortelle om sin situasjon. Kanskje gjorde de dette fordi de var redde for å bli kikket i kortene, sier Stenvaag.

– Jeg tenker at hun har blitt grovt sviktet av politiet.

Politiet: – Kjenner ikke til at noen har blitt avslørt

Anders Rasch Olsen har skrevet læreboka «Politiets bruk av informanter – et nødvendig onde», som brukes til undervisning ved Politihøgskolen. Boka er klausulert, men NRK har fått tilgang til et eksemplar.

I boka heter det følgende, med bakgrunn i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og Palermokonvensjonen (se faktaboks):

«Dersom identiteten til informanten blir røpet, bør det være en selvfølge at politiet tar ansvar for informantens fremtidige sikkerhet».

I boka omhandles også politiets anledning til å overse annen kriminalitet, for å kunne avdekke mer alvorlig kriminalitet. I boka skriver Rasch Olsen at det er rom for skjønn, men konklusjonen er likevel soleklar:

«Man må bruke sunn fornuft, og er det fare for liv og helse, er det ikke en vurdering om det må handles – men når.»

Til tross for den omfattende kontakten med politiets behandlere, vil ikke politiet kommentere denne saken. Politiets arbeid med informanter er omsluttet en høy grad av hemmelighold, og etaten gir ikke opplysninger om enkeltsaker offentlig.

Politiinspektør Einar Aas er seksjonsleder for organisert kriminalitet i Oslo-politiet. Aas vil verken avkrefte eller bekrefte om kvinnen har vært informant. På generelt grunnlag sier han likevel at han ikke har kjennskap til at noen av hovedstadspolitiets informanter har blitt avslørt av kriminelle.

– Men hvis noen påpeker uregelmessigheter i vårt arbeid, så er det viktig at kunnskapen om det blir brakt til oss, for det vil bli fulgt opp. Enten evaluerer vi det selv, eller så får vi andre til å evaluere oss.

På spørsmål om hvem som i så fall skal evaluere Oslo-politiet, svarer Aas kort.

– Det siste alternativet er Spesialenheten for politisaker.

Politikontakt: – Ikke bra politiarbeid

På et sentralt sted i Oslo skal kvinnen ha møtt politiet i skjul, minst én gang i uken over en periode på flere måneder. I tillegg kom den hyppige kontakten med informantbehandlerne på SMS og telefon.

I flere av lydopptakene NRK har fått tilgang etter det siste overfallet på kvinnen, gir en av politibetjentene uttrykk for at oppfølgingen fra kollegaene har vært for dårlig. Kvinnen har da sagt at hun føler at hans politikollegaer «ikke skjønner at hun ikke er et dyr».

«Ehm, jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Selvfølgelig, om du ba om hjelp, hvis du følte at han prøvde å drepe deg, da burde de ha kommet. Det er det ikke tvil om.»

I et annet opptak kritiserer han også egen etat for ikke å ha hjulpet kvinnen da hun fryktet for sitt eget liv. På det tidspunktet var han ikke tilgjengelig, og kvinnen hadde en midlertidig kontakt i politiet.

«Jeg synes du har rett til å være sint ... til å si at du ikke aksepterer det. Det er virkelig ikke ... ja, det er virkelig ikke bra politiarbeid».

Advokat: – Håpløs situasjon

Drømmen om et vanlig liv og permanent opphold i Norge var det som kvinnen motivasjon til å utføre oppdrag for politiet. Den kvinnelige informanten oppholder seg nå på et nytt skjulested. Til tross for vanskelige situasjonen hun har havnet i, prøver hun å holde motet oppe for familiens del.

– Jeg må ha håp, slik at de kan bli glade. Jeg må ha håp, jeg kan ikke vise dem at jeg egentlig ikke har det.

Ifølge advokat Silje Elisabeth Stenvaag har den farlige situasjonen kvinnen nå er i vært et tema i ett møte og to telefonsamtaler med politiet. Etter det NRK erfarer mener imidlertid politiet at enkelte av trusselsituasjonene kvinnen har vært involvert i, ikke skyldes hennes informantarbeid.

Stenvaag reagerer likevel på at politiet ikke har gjort mer for å beskytte kvinnen.

– Hvis ikke politiet strekker ut en hånd og gjør noe for denne kvinnen, så er hun, som følge av politiets handlinger, i en situasjon som er helt håpløs.

– Hun kan ikke reise hjemlandet sitt. Det er for farlig. Hun har ikke lov til å være her. Hun har ingen garanti for sin egen sikkerhet. Jeg er bekymret for hennes fremtid, sier Stenvaag.

Einar Aas i Oslo-politiet er imidlertid helt klart på at politiet ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker når det er snakk om informantvirksomhet.

– Jeg tror man må forholde seg til det jeg sier, nemlig at vi ikke kan kommentere enkeltsaker utad. Dersom noen har innsigelser mot politiets arbeid, så la meg få vite om det.

– Men dette vet du jo om?

– Det vil jeg ikke kommentere nærmere.

Les også om hvordan du tipser NRK anonymt