Indonesia har klart det – nå åpner Elvestuen pengeposen

Den norske klimaministeren er nylig hjemvendt fra regnskogen på Papua i Indonesia, til sure, norske februardager. Men han er nok ikke særlig sur selv, for med seg i bagasjen har han en etterlengtet klimaseier verdt rundt 200 millioner kroner.

Pengene er en belønning til Indonesia for utslippskuttene de fikk til i 2017. Men før pengene utbetales må Norge være sikre på klimaresultatene.

– Når utslippsreduksjonene i Indonesia er uavhengig verifisert, vil utbetalinger for om lag 4,8 millioner tonn sparte utslipp bli utbetalt. Vi er rimelig sikre på at det kun er snakk om små justeringer opp eller ned, forteller en representant for den norske ambassaden i Jakarta til NRK.

For å sette det i perspektiv, 4,8 millioner tonn tilsvarer omtrent halvparten av utslippene fra årlig norsk veitrafikk.

Endelig resultater

Det er en sensasjon som blir snakket om verden over, at Indonesia endelig klarer å bevare regnskog.

Hvert år forsvinner 1 million hektar skog fra Indonesia – et areal på størrelse med hele Rogaland. Dette gjør Indonesia til et av landene i verden med størst klimagassutslipp.

Denne trenden er det nå Indonesia har klart å snu. Og Norge får litt av æren.

I 2010 inngikk Norge en avtale med Indonesia der de lovet landet inntil 6 milliarder kroner fram mot 2020, dersom de greier å snu utviklingen.

Det har vært en lang vei for et av verdens mest folkerike land å snu en økonomi med så sterke interesser i palmeolje og papir, spredt ut over rundt 6000 øyer i Stillehavet.

Hittil har Norge betalt om lag 810 millioner av de mulige 6 milliardene. De har gått til å støtte sivilsamfunnet, pilotprosjekter som skal hindre regnskograserende industri, restaurering av torvmyr, politiske reformer og lovhåndhevelse.

Nå kommer altså rundt 200 millioner nye kroner som belønning for at politikken har gitt faktiske resultater. Også disse pengene er tenkt skal gå til utviklings- og skogtiltak i landet.

– Dette er fantastisk gode nyheter for klimaet, for verdens dyre- og plantearter og for de millioner av mennesker som er avhengige av denne skogen, sier leder i Regnskogfondet, Øyvind Eggen.

Enormt potensial

Potensialet for utslippskutt er enormt dersom Indonesia følger sin egen politikk. Landet har forbud mot hugst og nye plantasjer i regnskog og på torvmyr.

World Resources Institute har anslått at dersom forbudet mot drenering av torvmyr følges opp, så vil klimaeffekten av dette, over en periode på 15 år, tilsvare det årlige klimagassutslippet fra USA.

Avtalen med Norge varer fram til 2020, men signalene er at samarbeidet skal forlenges. Utslippene skal måles årlig og utbetalingene fra Norge blir deretter.

– Miljøministeren i Indonesia trapper opp kampen mot skogkriminalitet og ulovlige lisenser for palmeolje, hogst og gruvedrift. Det er svært positivt og vi ønsker å støtte hennes satsing på dette, sier klimaminister Ola Elvestuen (V) til NRK.

Siste urørte rest av regnskog i Indonesia

Indonesias skoger er tre ganger større enn arealet av hele Norge. Landets desidert største karbonfanger finner man på øya Ny-Guinea. Selve øya er verdens nest største øy, etter Grønland. Halvparten av øya tilhører Indonesia og heter Vest-Papua.

Her, i en av de få store, intakte skogområder i verden som fortsatt finnes, var nylig den norske klima- og miljøministeren på visitt.

– Det var en uforglemmelig opplevelse å besøke Vest-Papua. Provinsen har et skogdekke på 92 prosent og en ufattelig artsrikdom som ikke finnes andre steder i verden. Det er utrolig viktig å bevare denne verdifulle regnskogen om vi skal nå målene i Parisavtalen, sier Elvestuen.