Importsmitte dominerer nesten totalt i Norge

Det gjøres et omfattende arbeide i Folkehelseinstituttet for å få kunnskap om hva slags virus som fører til smitte i landet. Det ekspertene ser nå, er at det er nesten bare nye virus som fører til utbrudd.

– Dette er virus som vi ikke tidligere har sett i landet. De må jo komme fra et sted, forteller virusekspert Karoline Bragstad i Folkehelseinstituttet. Hun leder seksjon for influensa og annen luftsmitte.

Noen ganger er de i stand til å peke på hvilket enkeltland viruset mest sannsynlig kommer fra, andre ganger konstaterer de bare at dette må være snakk om importsmitte.

– Det vi ser nå er for det meste virus som vi først oppdaget i oktober og november, sier Bragstad.

Virus som sirkulerte i befolkningen på vårparten, sommeren og begynnelsen av høsten er mer eller mindre borte.

– Det kan være en effekt av utbruddshåndteringen og de ekstra tiltakene som ble gjennomført i høst. Spredningen av disse virusene kan ha blitt stoppet, forklarer Bragstad.

Igjen og igjen

Nesten like setninger kommer som perler på en snor i ukerapporten fra Folkehelseinstituttet. Det er konklusjonene som blir trukket etter å ha studert hva slags virus som finnes i utbruddene:

• – Tyder på nye importer, mest sannsynlig fra Polen.
• – Tyder på ny import med lignende virus.
• – Disse virusene skyldes nye importer.
• – Lignende virus er ellers påvist tidligere i Emiratene og i Storbritannia.
• – Tilfeller er forårsaket av ny importer.

Ser på arvematerialet

Verktøyet Folkehelseinstituttet bruker er analyser av arvestoffet til virus. Koronaviruset får ofte små og ubetydelige endringer i arvestoffet. Dette er endringer viruset gir videre til sine avkom. Det er på den måten mulig å se fingeravtrykket til viruset. Da kan ekspertene si med sikkerhet at viruset de har foran seg ikke tidligere er observert i landet.

– Helt sikre på at de ikke har vært her før kan vi ikke være. Virus som vi nå ser for første gang kan ha vært i en lomme av landet over tid, forklarer Olav Hungnes, referansefunksjonsansvarlig og seniorforsker i Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet sitter på betydelig mengder data. I alt har de tatt fingeravtrykket av 1157 virus siden pandemien begynte.

– Dette er likevel bare en liten del av alle de positive prøvene som er avlagt i landet. Vi har ikke fullstendig oversikt, men vi tror det vi ser er rimelig representativt for det som foregår, sier Hungnes.

Naturlig at det skjer

Alle koronavirus som er oppdaget i Norge er av naturlige grunner kommet inn i landet på et eller annet tidspunkt. Smitten oppsto ikke i Norge. Tiltak kan slå ned og fjerne hele familier av virus som er i landet, men så er det fare for at det kommer nye virus til.

– Folk reiser fortsatt både til og fra Norge selv om det er betydelig mindre enn før pandemien, sier avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Line Vold.

– Vi har gjennom hele pandemien hatt tiltak som skal redusere risikoen for importsmitte. Tiltakene for å forebygge importsmitte er strammet inn i høst for å ytterligere redusere denne risikoen, men det vil fortsatt være en viss risiko for at smittede personer kan komme til landet og føre til videre smitte fortsetter hun.

I sommer var det lavt smittenivå i mange land i Europa og det var ikke så store forskjeller mellom Norge og mange andre land vi har kontakt med. Da gikk det an å reise fra en del land i Europa med lavt smittenivå uten å måtte sitte i karantene når du kom til Norge. Dette endret seg vesentlig i høst.

– Det er fornuftig å ha tiltak som reduserer importsmitten når det er store forskjeller på smittenivåene her i Norge og i utlandet, sier Vold.

Ikke sånn overalt

Det er en rekke land i verden som nå registrerer ingen eller svært liten smitte. Flere av disse landene har hatt store utbrudd tidligere.

Land som New Zealand og Australia blir ofte trukket fram. De har strenge tiltak for å stanse importsmitten. Blant annet er det utstrakt bruk av karantenehotell. Den siste rapporten fra New Zealand viser at de nå har 43 aktive smittetilfeller. Alle ble oppdaget ved grensen.

Siste gang det ble oppdaget en smittet person ute i samfunnet var 18. november.

Vanskelig i Norge

– Det har vist seg svært vanskelig å presse smittenivået til null i land som ikke er øystater og som er en del av et internasjonalt arbeidsmarked, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Norge er et godt eksempel. I flere sektorer er det stort behov for utenlandsk arbeidskraft, og mange nordmenn arbeider også i utlandet.

– Vår strategi har vært å slå smitten ned mest mulig, men ikke nødvendigvis helt til null fordi det ville gjøre det nødvendig å stenge landet helt fra omverdenen, sier Nakstad.