IMF: – Veldig sannsynlig at verdensøkonomien vil få sin verste resesjonen siden 1930-tallet

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) vil krympe med 6,3 prosent i år. Neste år ventes det en vekst på 2,9 prosent.

Det kommer fram i oppdaterte økonomiske prognoser som ble lagt fram av IMF tirsdag.

Pengefondet ser også for seg at arbeidsledigheten i Norge vil øke til 13 prosent i år, for så å falle igjen til 7 prosent i 2021.

– Det er veldig sannsynlig at den globale økonomien i år vil erfare sin verste resesjon siden den store depresjonen (på 1930-tallet), og at nedturen for verdensøkonomien vil bli større enn det vi så under finanskrisen for ti år siden, skriver sjeføkonom Gita Gopinath i IMF i rapporten.

Gopinath understreker at vi i dag har et bedre internasjonalt sikkerhetsnett for å håndtere slike kriser.

– En avgjørende forskjell er at vi i dag har et sterkere globalt økonomisk sikkerhetsnett, med IMF i sentrum – som allerede hjelper de sårbare landene, skriver hun.

– Det største økonomiske sjokket noensinne

– Alle de økonomiske indikatorene tyder på at dette er det største sjokket vi har sett for norsk økonomi og for verdensøkonomien noensinne. Det stopper helt opp, og det store spørsmålet er hvor lenge dette vil vare, og det er dette som blir helt avgjørende, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til NRK.

Due-Andresen tegner et dystert bilde av landets økonomi og verdensøkonomien.

Landets økonomer var spente før rapporten kom på tirsdag. Spørsmålet var hvor dypt byrået trodde at verdensøkonomien ville falle, og dermed også hvordan norsk økonomi vil påvirkes.

– Det er tydelig at vi har gått inn i en resesjon, sa IMF-sjef Kristalina Georgieva for noen dager siden.

Resesjon er tilbakeslag i økonomien målt ved et fall i landets bruttonasjonalprodukt i to kvartaler på rad eller i løpet av enda lengre tid. Resesjoner fører ofte med seg økende arbeidsledighet og fallende eller sterkt økende priser.

• Følg med på rapportfremleggelsen fra IMF her

(Saken fortsetter under grafikken)

Tøffe tider, men ikke depresjon

Her i Norge har nedstengningen av økonomien allerede ført til massearbeidsledighet og krisetiltak fra regjeringen, og mange bedriftsledere ser negativt på fremtiden.

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole har forsket på historiske økonomiske kriser. Han mener at vi ikke får en reprise av de harde 30-årene.

– I 1930 hadde vi depresjon, da falt både næringslivets verdiskapning og prisene, og det blir selvforsterkende. Når prisene faller, utsetter bedriftene investeringer og folk utsetter forbruk og innkjøpene, og dermed går det enda dårligere, sier professor Ola Grytten.

Resesjon

Men selv om Norge også rammes hardt denne gangen, er det mye som tyder på at vi kommer heldigere fra det enn mange andre land.

– Det vi sannsynligvis vil oppleve denne gangen er en resesjon, da vil produksjonen falle over tid, sier Ola Grytten.

NHH-professoren ser få tegn til fall i prisene fremover, men han mener myndighetene verden over må ta flere grep. Grytten påpeker at myndighetene i lengden ikke bare kan gjennomføre tiltak som kompenserer for en nedstengt økonomi.

– Myndighetene verden over må begynne å inspirere næringslivet til å få opp produksjonen innen mat og nødvendighetsgoder, sier Grytten.

– Denne krisen er en ny type sjokk for økonomien. Det er ikke produksjonssvikt og ikke etterspørselssvikt. Det er myndighetsskapt i og med at det er forbud mot aktivitet. Den store usikkerheten om fremtiden gjør at de med høy gjeld blir redde og øker sparingen, noe som i neste runde reduserer etterspørselen, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1-gruppen.

Norge er heldigere

Flere økonomer NRK har vært i kontakt med ser for seg en hardt rammet verdensøkonomi fremover. Og der andre lands myndigheter nå bruker penger de kanskje ikke har, for å holde hjulene i gang i økonomien, kan det se ut som om Norge er heldigere stilt på flere måter.

– Vi sitter igjen med en gullskje i munnen på grunn av oljefondet, dessuten ser det ut til at koronapandemien blir mildere i Norge enn i mange andre land, sier Grytten.

På en oversikt fra forskningsgiganten FM Global trekkes også Norge frem som et av de best rustede land til å komme sterkt tilbake når viruset slipper taket og hjulene begynner å gå rundt igjen.

Men uansett: alt står og faller på hvor lenge krisen varer, mener økonomer NRK har snakket med. Tapene blir større jo lengre tid økonomien er nedstengt.

– Uansett hvem som bærer kostnadene av dette nå, så vil dette være noe at alle vil merke og alle må holde igjen og stramme livremmen. Dette gjør at jeg er bekymret for at det vil ta tid å komme ut av dette, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken

• Les også: IMF mener Norge bør endre sykelønnsordningen
• Les også: Norsk oljekutt kan komme i nær fremtid