– Ansiktsdekkende plagg kan hindre god kommunikasjon og læring, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på mandagens pressekonferanse.
Forslaget gjelder alle plagg som dekker ansiktet. For eksempel nikab, masker og finlandshetter. Det gjelder ikke hodeplagg som hijab, caps eller lue.
– Vi oppfatter det som kvinneundertrykkende, og det hører ikke hjemme i Norge, sa fungerende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (FrP).
Det sa han til tross for at kvinnen Sandberg er vikar for, Sylvi Listhaug, slo fast til Stortinget i fjor høst at nikab-bruk er et lite problem i skolesammenheng.
Det slo Listhaug fast i et svar til Arbeiderpartiets Jan Bøhler. Derfor vil gjerne Arbeiderpartiet også ta på seg æren for lovforslaget.
– Vi har tatt initiativ til det nå i tre år. Stortinget måtte i fjor fatte et vedtak som ba regjeringen lage nasjonale retningslinjer, sier Bøhler til NRK.
- Les også:
– Marginalt problem
Også Senterpartiet kritiserer regjeringen for å jobbe for tregt.
– De kommer ikke med dette før en uke før Stortinget går fra hverandre. Da rekker vi i praksis ikke å vedta det før sommeren, sier Jenny Klinge (Sp).
Det er bare Venstre og SV som synes dagens regler, om at enkeltskoler kan vedta lokale forbud, er mer enn godt nok.
– Det er typisk denne regjeringen å blåse opp marginale problemer blant muslimer. Det mener jeg denne saken viser, sier Kirsti Bergstø (SV).
- Les også:
– Når så du sist en person med nikab?
– Jeg ser det nå og da, sier Aps Bøhler.
– Jeg ser det litt nå og da. Jeg bor jo i Oslo store deler av året, men ikke så mye på bygda, naturlig nok, sier Sps Klinge.
Svært kritisk
Reaksjonene har vært mange. Noen støtter forslaget, men flere har også gått sterkt ut mot det.
– Vi i NSO har vært svært kritiske til et generelt forbud mot heldekkende hodeplagg hele veien. Vårt overordnede ønske er at man skal ha like muligheter og lik tilgang til høyere utdanning, og et generelt forbud svarer ikke til det, sier Marianne K. Andenæs, leder i Norsk studentorganisasjon.
Et av argumentene som mandag ble presentert av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og fungerende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg er at det hindrer god kommunikasjon å ikke kunne se elev eller underviser i fjeset.
Kunnskapsministeren sier også at det har vært vanskelig å håndheve dagens løsning lokalt.
Det er Andenæs uenig i.
– I noen undervisningssituasjoner kan det være til hinder for læring, men da har institusjonene mulighet alt i dag til å ha et enkeltforbud. Det finnes ikke faglig god argumentasjon for at man skal ha et generelt forbud over hele linja, sier Andenæs.
Marginalt problem
Førsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på Høgskolen i Oslo og Akershus underviser hver dag og sier hun ikke har tall på hvor mange som bruker nikab, – men at det er svært få.
Nilsen har vanskelig for å forstå hva vi skal med forbudet og forteller at det i dag blir håndtert ulikt i undervisningen.
– Jeg vil for eksempel ikke vise ut noen fra en forelesning med ansiktsdekkende plagg, men i undervisning hvor vi bruker rollespill kan det være mer problematisk. Der er det også viktig med tillit, og ansiktsdekkende plagg er ikke tillitvekkende, sier hun.
Kriminalisering ikke løsningen
– Det er trist at vi må bruke så mye krefter på å gjøre ting vanskelig som i utgangspunktet ikke trenger å være det. Der nikaben er et problem kan vi snakke sammen og muslimer må da tilpasse seg. Vi trenger ikke å kriminalisere ting vi ikke forstår, sier samfunnsdebattant Maryam Trine Skogen.
Hun mener lovforslaget er en politikk som skader samfunnet.
– Mer forsonende løsninger vil være bedre, mener Skogen.
– Godt forslag
Det mener LIM (Likestilling, integrering, mangfold).
– Det er viktig å ha en nasjonal fellesbestemmelse hvor det blir ikke opptil lokale skoleledere å bestemme regelverket. Det vil gi mer forutsigbarhet for skoleverket, sier leder i LIM, Mahmoud Farahmand.
Han mener forslaget også demmer opp for innflytelsen til ytterliggående retninger i islam.
– Man gir et helt klart signal om hvilke ideologier man aksepterer og hva man godtar i et samfunn. I et fritt og åpent samfunn er tillit avgjørende og da må man kunne se hverandre, sier han.