Hva handler striden om?
2. november bestemmer Kristelig Folkeparti om det blir regjeringskrise i landet. Alternativene er:
- Gå inn i dagens Solberg-regjering (det nestlederne Ropstad og Bollestad vil)
- Søke regjeringsmakt sammen med rødgrønn side (det partileder Hareide vil)
- Forbli i opposisjon (det enkelte andre partiprofiler vil)
Dette blir avgjort av 2018s viktigste politiske forsamling. Og det er stemmereglene i fylkene som avgjør hvem som blir de 190 delegatene som får reise dit og stemme den dagen.
Hvorfor er dette viktig?
Fordi måten delegatene velges på kan avgjøre resultatet på det ekstraordinære landsmøtet.
Med andre ord kan Krfs interne voteringsregler avgjøre om Erna Solberg (H) blir sittende som statsminister eller om Norge får en ny regjering ledet av Jonas Gahr Støre (Ap).
Hva er dagens prosedyre?
Valget av delegater til det ekstraordinære landsmøtet skjer på samme måte som partiet velger delegater til ordinære landsmøter:
- Først velger lokallagene delegater til sine fylkeslags årsmøter
- Så velger fylkesårsmøtet delegater til det ekstraordinære landsmøtet
- Til slutt stemmer det ekstraordinære landsmøtet over regjeringsalternativene
Hva er problemet?
Det kan bli flertall for ett alternativ på landsmøtet mens det i realiteten er flertall i partiet for noe annet.
Hæ? Hvordan kan det skje?
Siden det ekstraordinære landsmøtet handler om bare én sak, og det en særdeles viktig en, kan Krf-medlemmer ledes inn fristelsen å stemme taktisk.
Hvis for eksempel et knapt flertall på 53 prosent i et lokallag ønsker å gå inn i Solberg-regjeringen, kan dette flertallet sørge for å bare stemme fram delegater som støtter eget syn til fylkesårsmøtet. Dermed har et knapt flertall i lokallaget blitt til et rent flertall blant lokallagets delegater.
Det samme kan skje når fylkesårsmøtene velger delegater til landsmøtet.
Sluttresultatet kan bli et flertall på landsmøtet som ikke reflekterer flertallet i partiet.
Vis meg det med et talleksempel, vær så snill!
La oss tenke oss et parti med 500 medlemmer.
300 medlemmer i et parti foretrekker alternativ A og 200 foretrekker alternativ B. Disse fordeler seg likt på 5 fylkeslag (etter en heftig regionreform) som alle skal sende 10 delegater. Stemmegivningen forløper seg slik:
Resultatet blir altså at et flertall av delegatene støtter B selv om et flertall i partiet støtter A. Dette skyldes at måten delegatene velges ikke tar hensyn til sterke eller svake flertall.
Finnes det eksempler på at dette har skjedd i Krf?
Kanskje ikke i sin mest ekstreme form, men i Kristiansand vakte det oppsikt at kun én av de 22 valgte delegatene sier han vil støtte Hareides ønske om å samarbeide med Ap og Sp.
I Sandnes ble det snakket om kupp etter at lokallaget gikk motsatt vei: 8 av 8 delegater som ble valgt støtter Knut Arild Hareides ønske om å samarbeide med rødgrønn side.
Det siste hjalp dog lite ettersom fylkesårsmøtet i Rogaland Krf viste flertall for den andre siden. Der ble det bråk etter at et mindretall på 33 prosent bare fikk én av 16 delegater (6 prosent).
Finnes det noen «løsning» på dette?
Man kan ha regler som sier at fordelingen innad i delegasjonene skal gjenspeile fordelingen av stemmer på lokalt nivå. Da vil i teorien fordelingen av delegater på landsmøtet gjenspeile fordelingen av synspunkter i partiet.
Så er det ikke bare å gjøre det, da?
Problemet er at prosessen i Krf allerede har startet, og mange lokallag allerede har valgt representanter etter gjeldende regler. Å endre reglene midt i løpet vil av mange oppfattes som (svært) uheldig.
Man kan selvsagt starte helt på nytt, altså bestemme nye stemmeregler (kanskje på et nytt landsmøte) og så arrangere nye avsteminger i lokallagene osv. Dette vil i så fall være svært omstendelig, i tillegg til at det åpner for et nytt problem: Taktisk stemming når det gjelder hva som skal bli de nye stemmereglene!
