Lærerne og skolebarna står ovenfor mange utfordringer når hverdagen skal komme i gjenge igjen. Skolebygningene er rasert eller blitt omgjort til midlertidig bosted for hjemløse, skolebøkene er gjennomvåte og skoleuniformene har forsvunnet.
– Mellom 25 og 50 prosent av elevene møtte opp da de største skolene så smått startet opp igjen denne uken, sier Bente Sandal-Aasen, ekspert på utdanning i humanitære kriser i Redd Barna, til NTB.
Hun forteller at det nå drives et enormt påvirkningsarbeid for å få enda flere barn tilbake på skolen.
Må overbevise foreldrene
– Mange foreldre lar være å sende barna på skolen, for de er redde for at det ikke er trygt, sier Sandal-Aasen. Fra 1. januar skal skolene starte opp igjen for fullt, men hun er bekymret for at ikke alle kommer til å være til stede da heller.
– Foreldrene har mistet jobben og det er ikke mat her. Mange flytter herfra, og mange barn forsvinner. Vi står over mange utfordringer, som den store faren for menneskehandel, sier Sandal-Aasen.
Hun forteller at jungeltelegrafen blir tatt i bruk for å komme i kontakt med dem som ikke har funnet veien tilbake til skolen.
– Vi oppfordrer foreldrene til å sende barna på skolen gjennom enkle beskjeder som går fra munn til munn, sier Sandal-Aasen.
Store ødeleggelser
Tyfonen raserte deler av Filippinene da den blåste innover østkysten 8. november. 5.700 personer er funnet omkommet, og fortsatt er nesten 1.800 personer savnet. Over 26.000 mennesker ble skadd og over 4 millioner mennesker er drevet fra sine hjem.
– Jeg er sjokkert over de store ødeleggelsene. Jeg har gått i gatene her, og det er en forferdelig stank og alt er bare gjørme. Jeg kan ikke forstå at det har blitt sånn i det som var en by med 250.000 innbyggere, sier Sandal-Aasen. Hun understreker at det likevel har vært store forandringer på de to ukene hun har vært i Tacloban.
– Hjullastere og trucker kjører rundt her hele tiden, og det ryddes noe helt utrolig.
Lærer opp lærerne
Til tross for de store ødeleggelsene, er livsgleden stor i Tacloban.
– Det er mange lysglimt hver eneste dag. I stedet for å snakke om hvor vanskelig de har det, ser de på det som er positivt og tenker på fremtiden, sier Sandal-Aasen. Hun har de to siste ukene holdt psykososiale orienteringer for lærere, hvor de lærer hvordan de skal møte barna etter katastrofen, ta vare på seg selv og bruke alternative læremetoder.
– Vi har kalt orienteringen “Welcome to school, we are happy to see you, are you ok?». Lærerne må ha verktøy for å møte barna. Selv om de ikke har bøker, er det fortsatt mye de kan gjøre, sier Sandal-Aasen.
Lærerne fyller skoledagene med sanger og eventyr, og de bruker estetiske fag som drama, dans og kunst som erstatning for manglende skolebøker.
Julen blir et høydepunkt
Det har vært viktig for befolkningen å igjen ha kulturelle ritualer. Skolene har hatt flaggheising før skoledagene har startet, og det har blitt holdt taler. Det har samlet menneskene, mener Sandal-Aasen.
– Nå håper jeg at alle får en fin julefeiring, og at det blir en positiv opplevelse som gjør at enda flere barn kommer tilbake til skolen, sier hun.
Hun sier at menneskene må klare å finne styrken i seg selv for å komme videre.
– Vi må ta ett skritt av gangen, men vi må ta dem raskt, sier Sandal-Aasen.