Støre til tusj-angrep på Erna Solberg: – Uvant, alvorlig og ødelegger den norske modellen

– Hvis noen lurte på om Høyre-regjeringens politikk fører til urettferdighet og økte forskjeller, så er svaret her. Svaret er ja. Regjeringen har ikke snakket om dette, men det fremkommer av deres eget materiale. Det viser en alvorlig og uvant situasjon for Norge.

Det er Jonas Gahr Støre som snakker, samtidig som han understreker egne poenger med bestemte håndbevegelser og manøvrerer en rød tusj rundt på flippover-tavlen på nesten-hjørnekontoret på Stortinget.

– Dette svekker de fremste kvalitetene vi har i Norge. At vi har små forskjeller, høy tillit og at alle får muligheten til å komme i gang gjennom arbeidslivet. Det svekker det vi kaller den norske modellen, fortsetter Støre.

• LES OGSÅ: Krangler om skyld for økt ulikhet

Mindre til hver tredje husholdning

Ap-lederen reagerer på en til nå knapt omtalt tabell fra ulikhetsmeldingen regjeringen la frem for to uker siden. Tabellen viser at den tredjedelen av husholdningene i Norge med lavest inntekt fra før har blitt fattigere i løpet av årene Erna Solberg har vært statsminister.

Den tidelen med aller minst hadde 1,3 prosent mindre å rutte med etter skatt i 2017 sammenlignet med i 2013. I samme periode økte den rikeste tidelen sine inntekter etter skatt med 5,6 prosent.

Med unntak av finanskriseåret 2009 er det første gang siden 1990 at de husholdningene med minst fra før opplever en negativ utvikling i penger til rådighet.

Tallene er Finansdepartementes egne. De bekreftes av Statistisk sentralbyrå og heller ikke Høyre bestrider dem.

Støre: Skattelettelser og utrygt arbeid

Arbeiderpartiets leder er ikke det minste i tvil om hvor ansvaret bør plasseres.

– Dette er gjenkjennelig Høyre-politikk og viser at Erna Solberg er en statsminister for økte forskjeller. Høyre snakker om økt tillit og små forskjeller som viktig, men det er ikke det som skjer når vi ser på tallene. Det er svært alvorlig, og starten på en vei vi har sett andre land gå ned før oss. Dette ruster Norge dårlig for de omstillingene som ligger foran oss.

– Kan du garantere at disse tallene ikke ville vært negative dersom du hadde vært statsminister?

– Ja, jeg er trygg på at forskjellene da ville vært mindre. Vi ville ikke ført en skattepolitikk som gjorde at de tusen rikeste fikk millioner i skattelettelser, og vi ville ført en helt annen politikk for et arbeidsmarked som gjør arbeidsfolk utsatt, der Høyre har åpnet for mer midlertidighet. Vi ser i andre land at de får såkalte arbeidende fattige fordi det er dårlig lønn og utrygge forhold. I dette materialet ser vi tendenser til det samme her hjemme, og vi er nødt til å gjøre mer for å motvirke dette i Norge.

– La oss legge til grunn at skattepolitikken forårsaket dette. I 2017 foreslo Ap skattekutt fra 0 til 250 kroner for folk med vanlige og lave inntekter. I året. De 250 kronene ville vel ikke løftet noen av de med minus foran seg på denne statistikken?

– Skattekutt er ikke vår vei. Hovedgrepet vårt da var at de med mye skulle betale mer i skatt, og at vi skulle investere de pengene i bedre velferd.

– Dere var jo også med Høyre-regjeringen på skatteforliket i denne perioden. Burde folk som virkelig ønsker å redusere forskjeller i Norge egentlig stemme Rødt og ikke på dere?

– Nei, for Rødt har en politikk som vil gjøre fundamentale ting med hvordan folk jobber og hvordan folk investerer. Arbeiderpartiet gjør dette på en ansvarlig måte ...

– Som er ganske lik Høyres måte?

– Nei, men vi har blitt enige om strukturen og måten skatten ilegges på. Så er vi uenig om nivå. Det er en fin norsk tradisjon.

Solberg: – Støre tar feil

NRK møtte statsminister Erna Solberg på kulturhuset Vega i Oslo onsdag morgen. Der holdt Høyre-ledelsen pressekonferanse i forkant av kommende helgs landsmøte i eget parti.

Hun avviser blankt at årsaken til at husholdningene med de laveste inntektene har fått enda mindre under henne er skattepolitikken hun fører.

– Støre tar feil, og må jo i så fall mene at det er arbeidslivets parter i LO og NHO også videre som har gjort noe galt siden det er de som i hovedsak styrer lønnsdannelsen i Norge. Dessuten var det jo egentlig verre enn dette, for det var jo sånn at i 2016 fikk 80 prosent av alle i Norge dårligere råd som følge av at vi hadde et oljeprisfall. Så har vi hatt moderate lønnsoppgjør for å klare å få tilbake jobber og vekst i norsk økonomi, noe jeg er takknemlig for at ansvarlige parter i arbeidslivet har sørget for, sier Solberg.

– Dersom oljeprisfallet var hele forklaringen ville vel det truffet mye bredere? Er det alene årsaken til at akkurat de med dårligst råd har hatt en dårligere utvikling enn folk flest og de med god råd?

– Det slår jo ut på alle grupper. Det slår ut på lavere yrkesdeltakelse, at noen grupper går ut av arbeidslivet og så er det jo jobbskifter som bidrar til at folk kan få høyere lønn likevel selv om lønnsnivået er lavere. Derfor var det altså 80 prosent av den norske befolkningen som på et tidspunkt i 2016 faktisk fikk litt lavere lønn, og så sitter det litt mer i å klare å løfte de andre.

SSB ser tre hovedårsaker

– Men at de som tjener mest har fått fem prosent mer å rutte med samtidig som de som tjener minst har hatt en direkte negativ utvikling. Er du tilfreds med det?

– Jeg er ikke fornøyd med det, men det er ingen tvil om at vi i denne perioden også har gjort en skattereform som vi vet medførte at en del folk tok ut penger fra bedriftene før man satte ned. Særlig i 2015 bidro den til at flere enn vanlig tok ut mer penger fra bedriftene sine før vi senket overskuddsskatten og økte utbytteskatten. Det er en skattetilpasning som vi også har sett skje tidligere ved lignende endringer, og det påvirker naturligvis statistikk som denne.

Også Statistisk sentralbyrå følger langt på vei statsministerens analyse.

– Vi ser først og fremst tre hovedgrunner til det som skjedde mellom 2013 og 2017 og det er fallet i oljeprissektoren i 2015, samtidig med svak nominell lønnsvekst og høy prisstigning. I tillegg har det kommet flere innvandrere til Norge og gått inn i lavinntektsgruppene, sier rådgiver Elisabeth Løyland Omholt ved seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk i SSB.

– Hva med skatteopplegget til den borgerlige regjeringen?

– Vi ser ikke så mye effekter av det her, svarer Omholt.

For to uker siden sa forsker Rolf Aaberge ved SSB til NRK at hovedårsaken til at den generelle ulikheten i Norge øker først og fremst er at de rikeste blir rikere, og trakk blant annet frem en viktig skatteendring som skjedde i 1992.