Handelskrig mellom USA og Kina, dystre spådommer om internasjonal økonomi og frykt for en opprivende skilsmisse mellom Storbritannia og EU har preget nyhetsbildet det siste året.
Behnaz Ganji, investeringsrådgiver hos DNB i Bergen.
Uroen har bidratt til at 840 millioner kroner har strømmet ut av husholdningenes aksjefond i 2019.
Samtidig har nye 5,7 milliarder kroner blitt satt inn i mindre risikable rentefond.
Men med lavere risiko for å tape på kort sikt kommer også en lavere forventning til hvordan sparepengene vokser over tid.
– Avkastning på rentefond har vært omtrent som forventet. Det som er mer oppsiktsvekkende er at aksjefond trolig vil gi en unormalt høy avkastning i 2019, sier adm.dir. Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes forening (Vff).
Mens rentefondene i snitt har lagt på seg i overkant av tre prosent, har aksjefondene i snitt steget mer enn 20 prosent det siste året.
Det viser tall Vff har utarbeidet for NRK pr. 1. desember.
Hos landets største kapitalforvalter DNB er det tre ganger så mange som sparer på bankkonto hver måned som i ulike typer fond. Ca 600.000 kunder setter hver måned penger inn på sparekonto.
– Opptatt av gevinst og kostnader
Investeringsrådgiver Behnaz Ganji hos DNB i Bergen sier at det ofte er de samme spørsmålene som går igjen blant kundene som er på jakt etter råd om hvordan de bør spare på lang sikt.
– Hvor kan jeg hente mest gevinst, det er mange opptatt av, det har vært en del fokus på kostnader, og så er det en helling mot at man ønsker å investere mer bærekraftig, sier Ganji.
DNBs egne tall viser at de fleste som søker spareråd om hvordan de skal investere, velger å opprette spareavtaler i aksjefond – og da først og fremst globale aksjefond.
Aksjefond betyr høyere risiko – og høyere forventet avkastning
De siste ti årene har aksjefond kastet av seg omtrent tre ganger så mye som investering i rentefond, og enda litt mer hvis man sammenligner med sparerenten i banken.
Bernt Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.
Foto: Irene Sandved Lunde / VFFI det norske oljefondet som er plassert utenlands, er sju av ti kroner i dag plassert i aksjer.
Men risikoen ved å investere i aksjer ble godt synlig i 2008.
Da forsvant hver fjerde krone i fondet når verdens aksjemarkeder kollapset. Halvparten av fondet var investert i aksjer, resten i rentepapirer.
Renteinvesteringene bremset fallet for Oljefondet, i den verste finansielle orkanen på over 50 år.
Kollaps i 2008 viser risikoen ved aksjeinvesteringer
På Oslo Børs halverte mer enn halverte aksjene i hovedindeksen seg i verdi i løpet av 2008.
– Hvis man sparer på lengre sikt så bør man ha en stor andel i aksjer, sier Zakariassen i Vff.
– Men i 2008 så falt aksjemarkedene voldsomt. Det kan skje igjen?
– Ja, absolutt. Det er i aksjemarkedets natur at det vil svinge. Men på lang sikt får man betalt for den forferdelsen det er å måtte gjenoppleve disse store svingningene, sier han.
