– Husbyggere med god råd kan ikke bygge hus

Byggmester Ole Håvar Olsen i Bygdesnekkern AS bygger vanligvis fire eneboliger i året. Nylig måtte firmaet si nei til å bygge en stor enebolig, fordi firmaets garantiramme er oppbrukt.

– Det er kjempefrustrerende. Vi har god økonomi, men greier ikke å stille med de garantiene som vi blir pålagt, sier byggmester Ole Håvard Olsen i Bygdesnekkern AS.

Han er medlem i Mesterhus-kjeden, og driver et byggefirma med tolv faste lokale ansatte, flere lærlinger og solid egenkapital.

Han er ikke den eneste i bransjen som er frustrert. I en spørreundersøkelse Boligprodusentenes forening har gjennomført blant sine medlemmer, svarte nesten en tredel at de hadde hatt problemer med å kunne stille såkalt selvskyldnergaranti etter Bustadsoppføringsloven.

Det er denne som regulerer de nye og strengere garantikravene, som bransjen mener både den selv og forbrukerne taper på.

• Les også: Overrasket over sterk prisvekst i juli

Krever at regjeringen handler

For tre år siden ble kravene til egenkapitalen som husbyggere må stille med ved oppføring av nye hus, kraftig innskjerpet.

Litt forenklet forklart, ble det krav om at fem prosent av boligens verdi blir satt på sperret konto i fem år. Frem til 2011 var kravet tre prosent i tre år.

Målet var å styrke forbrukerbeskyttelsen. Men det er først nå man for alvor ser effekten av regelverket, mener bransjen.

Konsekvensen er ifølge bransjen omfattende:

• Det bygges færre nye boliger
• Inngåtte kontrakter må annulleres
• Stadig flere byggmestere tvinges ut av nyboligmarkedet.

Dette er påstandene fra en samlet byggenæring i et brev til justisministeren som ble sendt i mai, der de krever en gjennomgang av regelverket.

Næringen mener at regelverket er katastrofalt for de seriøse aktørene i bransjen, og gir en dårlig trygghet for forbrukerne – stikk i strid med intensjonene bak.

– Den største taperen oppe i dette er kunden. Regelverket gir en falsk trygghet for forbrukerne, sier daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet.

– Smuler for forbrukerne

Årsaken er at fem prosent av kontraktsverdien er forsvinnende lite dersom noe virkelig skulle gå galt under byggingen, mener han. På en enebolig til tre millioner utgjør fem prosent 150.000 kroner.

• Les også: Slik unngår du boligfella

Byggmester Ole Håvard Olsen frykter at firmaet hans om få år kan bli tvunget ut av markedet for nye boliger, og i stedet drive med rehabilitering av eksisterende boliger.

Med normal byggetakt på fire hus i året innebærer de nye og strengere reglene at firmaet i praksis må ha tre millioner kroner stående låst på konto etter fem år. Det er dobbelt så mye som den garantirammen firmaet har.

– Hvis vi skal bygge hus må vi ut og belåne hus og hjem og kone og barn. Og det blir jo litt feil, sier Olsen.

Regjeringen: – Avventer situasjonen

I sommer mottok byggenæringen et brev fra Justisdepartementet signert statssekretær Vidar Brein-Karlsen, hvor det står at regjeringen foreløpig ikke ønsker å gjøre noe som helst, og avventer situasjonen.

– Vi har imidlertid merket oss synspunktene og vil følge utviklingen på området, skriver statssekretæren.

NRK har stilt justisdepartementet en rekke spørsmål i denne saken, blant annet når de vil evaluere effekten av reglene, og om det er slik at regjeringen mener at bransjen svartmaler situsjonen i større grad enn det er grunnlag for.

Men kommunikasjonsavdelingen sier at på grunn av ferieavvikling er det ingen i politisk ledelse som kan svare på våre spørsmål.

– Så langt har vi ikke fått noen positive tilbakemeldinger fra justisministeren om at regjeringen vil se på regelverket. Justisministeren er mer opptatt av terror, og det er vel og bra, men han har også et stort ansvar for boligbygging, sier daglig leder Per Jæger i Boligprodusentenes forening.

Forbrukerrådet: – Dette må de seriøse klare

Hos Forbrukerrådet møter bransjen ingen særlig forståelse for sin frustrasjon.

– Jeg vet at byggenæringen sier at dette er et stort problem for dem. Men det finnes mulighet for dem til å tegne bankgarantier, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland til NRK.

Hun er opptatt av at forbrukerne skal ha tilstrekkelig sikkerhet i møtet med profesjonelle byggefirmaer.

– Det er byggmesteren som er den profesjonelle part. At seriøse byggmestere ikke skal kunne håndtere dette virker for meg som uforståelig, sier Flesland.

Jæger i Boligprodusentenes forening mener Forbrukerrådet ikke skjønner forbrukernes beste, og hevder at byggenæringen ikke går inn for at forbrukerne skal bli dårligere stilt.

– Forbrukeren er sikret for fem prosent. Men hvis du har en bolig til to millioner kroner, er det snakk om langt større beløp dersom katastrofen inntreffer. Jeg tror vi må finne forsikringsordninger som kan dekke dette, sier han, og trekker parallellen til en lovpålagt brannforsikring.

Forbrukerrådet er ikke negativ til å drøfte alternativer.

– Vi vil ikke protestere mot alternative løsninger, så lenge minst tilsvarende sikkerhet som i dag opprettholdes for forbrukerne og det ikke blir dyrere. Men det er klart det er et problem at det er mange useriøse aktører, som også går konkurs, sier Flesland.