Hundesnacks i Norge, delikatesse i Asia

Allerede en god stund før jul i fjor var det tomt for grisehaler i dyrebutikker i Norge.

– Vi får ikke tak i norske grisehaler lengre, vi har hørt at de blir eksportert til Kina som delikatesser, sier daglig leder, Grete Kvernberg, i dyrebutikken Bamble Zoo i Telemark.

Grisehaler er noe mange sikler på, i Norge er det stort sett hunder. Men i det siste har det vært vanskelig å få tak i norsk produserte grisehaler fordi etterspørselen fra Asia har økt. Zoo-butikken i Bamble kvier seg for å ta inn grisehaler fra andre land.

Stor økning

Rundt 35 tonn med grisehaler ble eksport fra næringsmiddelkonsernet Nortura til utlandet som menneskemat i fjor, hovedsakelig til Asia.

– De som produserer dyrefôr har kjøpt færre haler fra oss etter at vi begynte å eksportere til Asia, antagelig fordi prisen har økt med den store etterspørselen, opplyser kommunikasjonsrådgiver Marthine Haugen Petersen hos Nortura.

Da Norilia, en underavdeling av Nortura, startet økt eksport av grisehaler i 2015 var prisen på halene ti kroner kiloen, og eksporten var på 23 tonn. I fjor var prisen økt med 300 prosent til 40 kroner kiloen, og de eksporterte for 1.200.000 kroner, hovedsakelig til Hongkong.

Lengden på halen avgjør

Halen til grisen er i seg selv mer verdt enn grisens kilopris i utlandet. De norske, danske og svenske grisene har lengre hale enn andre griseraser.

– Jo lengre hale grisen har, desto mer ettertraktet som delikatesse i Asia, sier leder ved avdeling Nutri i Norilia, Sigurdur Johannesson.

– Norske hunder er heldige

Her i Norge blir slakteavfall som oksehaler, griseører og grisehaler hovedsakelig brukt som hundesnacks. Men grisehaler finnes også på enkelte menyer i Norge.

Lars Ludvig Jacobsen er kokk, og driver restauranten Jacob og Gabriel i Skien. Han synes norske hunder er heldige. Jacobsen har grisehaler på menyen cirka 10–12 ganger i året. Folk i Skien har blitt overrasket over hvor godt det er, forteller han.

«Filet-nasjon»

– Vi har blitt en «filet-nasjon». Da min far vokste opp med gris som ble slaktet hjemme på gården, ble alt på grisen brukt. Slikt var vanlig før. I dag spiser vi bare fileter, sier Jacobsen.

Han synes det er trist at ikke mer av grisen blir brukt i matlaging i Norge i dag.

– Det er en tidkrevende prosess å tilberede grisehalene. De skal koke lenge og halene skal plukkes før de er klare til servering. Ofte koker jeg kraft på grisehalene også, sier Jacobsen, som får halene direkte fra et slakteri.

Det er flere aktører som driver med eksport av råvarer av svin. Den totale eksporten av hale og bakbein av svin var på 124 tonn i fjor, ifølge tollvesenet. Det har ikke lykkes NRK å få svar på hvor mye av dette grisehalene utgjør.

Les også: Krever lovendring – mener det er altfor lett å avlive hunder i dag

Les også: Rystende forhold hos grisebønder avdekket