– Dagens hundeeiere ønsker det beste for hundene sine, og de er mye bedre orientert om mulighetene enn for bare få år siden. De er villige til å bruke mye penger på hundene, men de krever kvalitet og kunnskap. Markedet har plass for mange med kompetanse, men tilbudet om utdanning er ikke så kjent, sier lektor Randi Helene Tillung ved Stend videregående til NTB.
På Stend i Bergen startet hun i 2005 Norges første hundelinje, der yrkesfaget primært rettes mot bruk av hund i tjeneste: politiet, Forsvaret, fengselsvesenet og tollvesenet. Der lærer elevene også entreprenørskap og driver egen dagkennel. Natur videregående i Oslo fulgte etter i 2007. Der er yrkesfaget mer rettet mot kurs og instruksjon innen atferd og læring. Ved en håndfull andre skoler tilbys hundefag som såkalt prosjekt til fordypning (PTF).
Videregående skoler tilbyr utdanning innen instruktører av hunder til blant annet tollvesenet.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixFår jobb
Mandag er årets frist for å søke videregående skoler i Norge. Verken Stend eller Natur kan skryte av høye søkertall, og tror det er fordi tilbudet ikke er godt kjent.
– Noen av våre elever velger oss fordi de driver hundeaktiviteter på et høyt nivå og får et godt grunnlag her, andre har et mer generelt ønske om å jobbe med hunder, sier rektor Heidi Tokstad, ved Natur videregående skole.
– De som har gått hundelinjen hos oss, er etterspurt når de kommer ut. Det finnes utrolig mange yrker hvis man vil jobbe med hund, alle tenker liksom veterinær, men tenk på markedet innen kenneldrift, utstyr og kurs rettet mot både hund og eier. Det er også økende etterspørsel etter servicehunder som kan trenes opp til alt fra å forutsi epilepsianfall til å plukke opp gjenstander, sier Stend-lektor Tillung, som selv har master i etologi, spesialisert mot atferd hos hund.
Det er slutt på tiden da det eneste man gjorde for hunden var å ta den til veterinær for å få den vaksinert eller avlivet. Dagens hunder kan få svært spesialisert medisinsk behandling. Med MR, CT og ultralyd kan veterinærer stille sikre sykdomsdiagnoser. Illustrasjonsfoto tatt på Norges veterinærhøgskole.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixRask endring
Den nordiske kjeden Evidensia dyrehelse opplyser at utviklingen i veterinærbransjen går raskere enn noensinne. Bare innen området hund og katt publiseres 6 – 8.000 vitenskapelige artikler årlig. Det er stort behov for kursing og etterutdanning av veterinærer og dyrepleiere.
– I takt med utviklingen har hundeeiere fått store krav til spesialisering. Vi prøver å møte den store etterspørselen fra veterinærer ved å tilby videreutdanning innen flere områder, som dermatologi, akutt- og intensivmedisin, kardiologi, anestesi, sier seniorrådgiver Vibeke Edvardsdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Positivt
Atferdskonsulent Vegar Nordby i Nordbys Hundesenter er en av mange som har vært bekymret for at økt hundepopulasjon har åpnet for useriøse oppdrettere og selverklærte hundeeksperter som tilbyr alle slags tjenester.
– Vi har dessverre fått en cowboykultur der dyr får lide og hundeeierne som kunder, står uten beskyttelse. Derfor ønsker jeg hjertelig velkommen en solid utdanningsrekke for instruktør av hund, eier og oppdrettere. Men det må være seriøst, og vi må ha med alle aktørene på sertifisering og regulering, med Norsk Kennel Klub (NKK) i spissen, sier Nordby.
Russiske Anna Barditsjeva behersker kunsten å frisere en puddel. Her fra konkurransen Swedgroom 2014 i Malmö.
Foto: Johan Nilsson / NTB scanpixEtter en gjennomgang av alternative helsetjenester for hund, uttrykte Smådyrpraktiserende veterinærers forening (SVF) i 2008 samme bekymring. Men i 2014 hadde det skjedd en utvikling i positiv retning.
– Det er blitt påfallende flere veterinærer og autoriserte og etterutdannede dyrepleiere som nå utfører denne behandlingen, i motsetning til i 2008, heter det i den oppdaterte konklusjonen.
