Hopp til innhold

Hun vil bli Norges første kvinnelige moske-leder

Rania Jalal al-Nahi (37) vil ha et oppgjør med mannsdominansen i moskeene. Teologistudenten har målet klart: å bli den første kvinnelige lederen av en norsk moske.

Rania Jalal Al-Nahi på Universitetet i Oslo, Blinderen

MÅL: Hun vil bli Norges første kvinnelige Moske-leder. Det er på tide, sier hun til NRK.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Al-Nahi er på vei til forelesning på Blindern, Universitetet i Oslo. Det er eksamenstid, og da er det fint å gå innom moskeen for å få klarnet tankene, og lettet eksamenspresset.

Moskeen på Blindern er et lite rom, ved siden av ligger et lite kapell for kristne.

Moskeen er delt i to av en gardin. Delen for menn er større enn delen for kvinner. Kjønnssegregeringen i moskeene, det at menn og kvinner ikke kan være sammen og stå om hverandre, er noe hun vil bekjempe.

Kjønnsdelt moske

Rania Jalal Al-Nahi ber i Mosallaen på Universitetet i Oslo, Bl

KJØNNSDELT: Moskeen på Blindern, som Universitetet i Oslo har ansvar for, er kjønnsdelt. Rommet er delt med en gardin.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Mange mener at menn og kvinner ikke skal friste hverandre, og at de derfor må be adskilt, sier al-Nahi.

Hvorfor er du imot det?

– Det hindrer kvinner i å delta i religiøse samlinger på lik linje med menn. Det skiller ikke bare kvinner og menn i bønn, men også når beslutninger skal tas, og hvordan moskeen i praksis skal drives.

Hun understreker at det heller ikke er noe teologisk grunnlag for å dele moskeer etter kjønn. Og spør:

– I muslimers helligste sted, Mekka, ber kvinner og menn sammen. Så hvorfor ikke på Grønland?

–Første kvinnelige moskeleder

Rania Jalal Al-Nahi ber i Mosallaen på Universtitetet i Oslo, B

MOSKE-LEDER: Hun ønsker å bli Norge første kvinnelige Moske-leder.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Hun vil bryte mannsdominansen i moskeene, og har et klart personlig mål.

– Ambisjonen min er å bli Norges første kvinnelige muslimske leder, ved å lede en moske, sier firebarnsmoren, som vokste opp på Bygdøy i Oslo.

Hun kom til Norge i 1987, fire år gammel, med sin familie som flyktet fra Irak. Og vokste opp i det som på folkemunne ble kalt «Bygdøy-gettoen», 10–15 familier med innvandrerbakgrunn. som hun selv sier:

– En fargeklatt i et blendahvitt Bygdøy.

Ved siden av studier er hun prosjektleder i Født Fri, en menneskerettighetsorganisasjon som jobber mot vold, med fokus på kampen mot æresvold og tvangsekteskap.

Ingen kvinner i 70 prosent av styrene

NRK har kartlagt kvinneandelen i styrene i norske muslimske trossamfunn, som får støtte fra det offentlige. Det er første gang dette er gjort i et slikt omfang.

71.64 prosent prosent av norske moske-styrer har ingen kvinner i styret.

Kvinneandelen i alle norske moske-styrer i undersøkelsen er 8 prosent, 68 kvinner av 845 styremedlemmer.

Hva viser tallene for Den norske kirke?

Norges Kristne Råd kartla i 2018 kvinneandelen i norske lokale menighetsstyrer, der er kvinnene i klart flertall.

59 prosent av dem som sitter i menighetsstyrene i Den norske kirke er kvinner.

NRK har også kartlagt kvinneandelen i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke, de fleste her er protestantiske frikirker.

Dette er trossamfunn som ofte har en mer konservativ tro, der menn tradisjonelt har hatt mer innflytelse en kvinner. Her viser NRKs kartlegging.

15.6 prosent av styrene i disse menighetene har ikke kvinner med i styret.

Kvinneandelen i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke er 30 prosent.

– Styreverv går i arv

Hun er ikke overrasket over tallene for norske moskeer, og at det er få kvinner.

– Det å sitte i styret i en moske går ofte i arv, og mange mener at kvinner ikke har noe i styret å gjøre. Det er en patriarkalsk kultur som fører til at styrene ofte blir bestående av eldre menn, og ikke et representativt utvalg fra moskeen, sier hun.

Hun understreker at det er ikke noe i islam som sådan som tilsier at kvinner ikke skal være i ledelsen.

Rania Jalal Al-Nahi ber i Mosallaen på Universtitetet i Oslo, B

IKKE OVERRASKET: Hun mener tallene i NRKs kartlegging er altfor dårlige. Moskeene får medlemsstøtte fra det offentlige, og da må det stilles noen tydelige krav. Hvis ikke bør støtten revurderes, mener Rania Al-Nahi.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Les også kartleggingen av de kristne trossamfunnene:

Det viktigste er at kvinner har mye å bidra med i styrene, mener hun.

– Kvinneperspektivet er noe som er fullstendig oversett i saker som skilsmisse, sjelesorg og i daglig drift av moskeen. Jeg tror dessuten at temaer som negativ sosial kontroll er lettere å bekjempe med kvinner i styret, sier hun.

Les også: Raymond Johansen krever kvotering i moskeene.

Forberedt på trusler

Rania Jalal Al-Nahi i Mosallaen på Universitetet i Oslo, Blinde

FORBEREDT: Hun har fått trusler før, og er forberedt på nye etter dette intervjuet.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Bønnen er over, hun tar av seg hijaben og skjørtet hun har utenpå buksene, og henger det opp på knaggen i moskeen. Hun er forberedt på motbør etter dette intervjuet. Trusler har hun fått før.

– Jeg tror unge norske muslimer er klar for at kvinner også skal ha lederverv og roller i moskeen, det er et viktig steg i kampen mot sosial kontroll og patriarkalsk ukultur. Den eldre generasjonen vil nok se på dette som en trussel, sier al-Nahi.

Hun understreker:

– Derfor er det så viktig at vi har det norske storsamfunnet på lag, så vi ikke trenger å kjempe denne kampen alene.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger