Høyre vil fjerne pensjonstvang

Flere stillinger med stor fysisk og psykisk belastning i offentlig sektor har i dag særaldersgrenser for pensjon. Med det følger en plikt til å fratre når arbeidstaker når denne grensen.

1. januar 2020 trådte nye regler i kraft for opptjening og uttak av alderspensjon for offentlige ansatte født i 1963 eller senere. Disse er basert på avtalen som ble inngått mellom regjeringen og arbeidslivet i mars 2018.

Man ble enige om å komme frem til hvordan pensjonsordningen skulle utformes for de som har særaldersgrense i en egen prosess.

Opprinnelig skulle partene komme til enighet i høst, men forhandlingene ble utsatt til januar i år. På torsdag møtes staten og partene i arbeidslivet igjen rundt forhandlingsbordet.

Nå varsler Høyre at de på landsmøtet i mars planlegger å legge frem et forslag om å fjerne plikten, men å beholde retten til å fratre for offentlige ansatte med særaldersgrense.

Vil at folk skal kunne jobbe lengre

– Det er en utdatert regel. Folk som ønsker å jobbe lenge bør få lov til det. Jeg tror dette regelverket har ligget sånn i mange år uten at noen har ønsket å røre i det, sier stortingsrepresentant for Høyre, Peter Frølich.

Den vanlige aldersgrensen i staten er i dag 70 år. Hvis arbeidet har stor fysisk eller psykisk belastning kan den være lavere og utgjøre en særaldersgrense.

Den lavere aldersgrensen i staten kan være 65, 63 og 60 år. Yrker som faller innenfor særaldersgrensene er blant annet polititjenestepersonell, militærpersonell, sykepleiere og brannkonstabler.

– Vi ønsker at flere skal kunne jobbe forbi pensjonsalder. I dag er det mange som må gå av når de er 60 år, i for eksempel politi og forsvar. Vi mener at det er bruk for de. Så hvis folk ønsker å jobbe videre i politi og forsvar og andre jobber som har særaldersgrenser, så skal de få lov til det, sier Frølich.

Reagerer på tidspunktet

På grunn av forhandlingene som starter nå ønsker ikke LO å kommentere forslaget til Høyre.

– Vi er overrasket over at Høyre kommer med dette utspillet i det offentlige rom, mens vi sitter ved forhandlingsbordet med regjeringen. Det vitner om manglende forståelse og respekt for forhandlingssituasjonen, sier LOs første nestleder og forhandlingsleder, Peggy Hessen Følsvik.

Også stortingsrepresentant Lise Christoffersen i Arbeiderpartiet reagerer på at Høyre går ut med dette forslaget nå.

– Jeg synes det er temmelig useriøst. Man står midt oppe i en forhandling mellom partene i arbeidslivet, til og med representert med deres egen minister på arbeidsgiversiden. Det burde de ha latt være, Christoffersen.

Frølich svarer at han har all respekt for trepartssamarbeidet.

– Men det må være mulig å for politikere å diskutere pensjonsordningen i Norge. Ap bør ha ryggrad nok til å kunne mene noe om et så viktig spørsmål, i stedet for å skyve LO og andre foran seg.

Frykter vanskelig system

Christoffersen sier hun vil vente på hva partene kommer frem til før hun uttaler seg om forslaget om å fjerne plikten.

– Men det kan nok kanskje bli et litt vanskelig system hvis hver og én skal kunne velge på egen hånd. Særaldersgrensene har jo tross alt en begrunnelse.

– Det er yrker med psykiske og fysiske belastninger utover det normale. Det er yrker som krever en viss fysisk eller psykisk egenskap, så jeg ser vanskelig for meg at det kan bli valgfritt for den enkelte, sier hun.

– Må tilpasse reglene til dagens samfunn

Alexandra Plahte som er leder for pensjon i Gabler mener yrker som tidligere ble ansett som «tunge yrker» ikke nødvendigvis er det i dag.

–Det sier seg selv at samfunnsutviklingen har medført at det er på høy tid å tilpasse reglene for særaldersgrenser til dagens samfunn. Vi forventes å leve lenger, og dermed er det naturlig å tro at vi også er arbeidsdyktige i høyere alder enn tidligere, sier hun og legger til:

– Dette betyr imidlertid ikke at det for enkelte yrkesgrupper av både helse- og sikkerhetsmessige hensyn er behov for lavere aldersgrense, men det gjelder langt fra alle gruppene som per i dag er omfattet av særaldersgrenser.

Plahte er i utgangspunktet positiv til et forslag som går ut på endre plikten til å fratre til en rett til å fratre, så lenge forslaget innebærer fortsatt rett til særalderspensjon.

–Det vil være i tråd med både pensjonsreformen og arbeidslinja. Et sentralt oppfølgingsspørsmål vil være hvilken form – og hvilket nivå – for særalderspensjon de som må eller velger å fratre tidlig i så fall være berettiget til.