Færre bostedsløse i Norge

Antallet bostedsløse i Norge ble redusert med 15 prosent fra 2016 til 2020. De gode tallene til tross: SV lar seg ikke overbevise av regjeringens strategi for sosial boligpolitikk.

Frelsesarmeens overnattingstilbud i Templet korps.

FÆRRE BOSTEDSLØSE I 2020: Frelsesarmeens overnattingstilbud i Templet korps i Oslo holder åpent på vinteren når det er 10 minusgrader eller kaldere. Bildet er fra mars 2018.

Foto: Torstein Bøe / NTB

– Dette viser at det er mulig å oppnå resultater, hvis man er villig til å prioritere et område som er ganske komplekst.

Det sier Evlyn Dyb om nedgangen i antall bostedsløse i Norge. Dyb er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet ved Universitet Oslomet, og leder for den nasjonale kartleggingen av antall bostedsløse i Norge.

Funnene fra kartleggingen ble nylig publisert i en rapport. Kartleggingen ble gjennomført i uke 48 i november 2020. I løpet av uken ble det registrert 3325 personer uten bosted, noe som er en nedgang på 15 prosent fra forrige kartlegging i 2016.

Et prioritert felt

Dyb sier nedgangen er et bilde på langvarig prioritering og innsats, på nasjonalt og lokalt plan.

– Å redusere antall bostedsløse og å forebygge bostedsløshet har vært prioritert i boligpolitikken, og spesifikt i politikken for vanskeligstilte på boligmarkedet over lang tid, og i nærmere to tiår. Uavhengig av både hvem som har sittet med regjeringsmakt, og hvem som har ledet de store byene spesifikt, sier Dyb.

forsker ved NIBR, Evelyn Dyb.

PRIORITERT: Leder av kartleggingen av antall bostedsløse i Norge, Evelyn Dyb, sier det har vært prioritert å redusere antall bostedsløse over lang tid.

Foto: Kristine Næss Larsen

De store byene er overrepresentert i tallene over antall bostedsløse, ifølge rapporten.

Siden 2008 har det blitt gjennomført kartlegginger hvert fjerde år, men det har vært undersøkelser tilbake til 1996. Siden 1996 har antallet bostedsløse blitt redusert med 46 prosent.

At antallet bostedsløse fortsetter å synke, viser at Regjeringen har gjort konkrete tiltak for å redusere antallet personer uten bosted, ifølge stortingsrepresentant for Høyre, Ove Trellevik

– Antallet bostedsløse har halvert seg siden 2013. Det var en stor nedgang i starten, men nedgangen har avtatt. Mange har vedvarende og sammenhengende problemer, sier Trellevik.

Av tiltakene Regjeringen har iverksatt for å redusere antallet bostedsløse, trekker Trellevik blant annet frem:

  • En handlingsplan, på både regjerings- og kommunenivå
  • Økt kommunenes handlingsrom økonomisk
  • Lettere for flere å gå fra leie til eie, gjennom Husbanken
  • Jobbe målrettet med bostøtten for de svakeste
  • Skaffet mer kunnskap om bostedsløse i Norge

For å unngå at mennesker havner på gata, sier Trellevik at det er viktig å ha en plan for å hjelpe i boligkonflikter.

– Det må tas mer boligsosiale hensyn, ikke bare tilrettelegge for boligmarkedet. Derfor trengs boliger tilrettelagt for den enkelte. Det er en forskjell på om man er eldre eller alenemor. Vi må tilrettelegge for den enkeltes situasjon, sier Trellevik.

Ove Trellevik

TILTAK: Stortingsrepresentant for Høyre, Ove Trellevik, trekker frem flere tiltak Regjeringen har iverksatt for å redusere antallet bostedsløse.

Foto: Olaug Spissøy Kyvik

– Strategi uten prioritering

Marian Hussein, stortingskandidat for Oslo SV, er ikke enig i at nedgangen beviser at regjeringens strategi for sosial boligpolitikk fungerer.

– Vi ser at det er enda flere som sliter med å komme inn i på boligmarkedet, og også mange som sliter med å beholde boliger i Norge. Jeg vil absolutt si at strategien ikke ga noen flere øremerkede penger til sosial boligutbygging. Det var heller ikke med en opprustning av Husbanken i strategien, sier Hussein.

– Det var kun strategi uten prioritering, og uten en tydelig finansiering, sier Hussein.

Selv om du er uenig i Høyres strategi, er du ikke enig i at det er bra at antallet bostedsløse er lavere?

– Jo, tallet er lavere og det er bra, men det jeg er usikker på, og som gjør meg bekymret, er at vi i fjor (2019, journ.am.) fikk nyheten om at mange som har vært bostedsløse over tid blir rapportert inn i skatteetaten som utvandret fra riket. Blant annet Kirkens Bymisjon har vært opptatt av at dette gi feil bilde av hvem som faktisk er bostedsløse, sier Hussein.

Marian Hussein, stortingskandidat for SV

KUN STRATEGI: Stortingskandidat for SV, Marian Hussein, sier Regjeringens strategi for sosial boligpolitikk mangler prioritering.

Foto: Philippe Bédos Ulvin

Hussein viser til tidligere uttalelser fra Kirkens Bymisjon om at praksisen med å registrere bostedsløse som utvandret fra riket gjorde at mennesker med rusutfordringer fikk problemer i møtet med helsevesenet og Nav, fordi de ikke fantes i systemene.

– Det er det jeg er redd for, at vi har laget noen systemer for å kontrollere bostedsløse som støter ut en del grupper, og på den måten også gir større utfordringer til den gruppen som sliter mest i samfunnet, sier Hussein.

Forsker Dyb er enig i at det kan forekomme mørketall, men mener ikke at bostedsløse blir registret som utvandret av riket er årsaken til dette.

– Vi har stor bredde i hvem i snakker med i det offentlige apparatet, nettopp for å unngå dette, sier Dyb.

Trellevik understreker at Regjeringens arbeid på dette, sammen med kommunene, er solid og skaper resultat.

– SVs usikkerhet er vel helst en fortvilelse over at vårt arbeid virker. Det er oppsiktsvekkende at de ikke vil ta til seg at det vi gjør virker, sier Trellevik.

Kan være flere voldsutsatte

Til tross for at antallet bostedsløse i Norge går ned, så har antallet bostedsløse som har vært utsatt for vold, trakassering og/eller diskriminering tredoblet seg siden 2016. I 2016 var dette 147 personer, og i 2020 var det 377 personer.

En av fire bostedsløse kvinner hadde i 2020 vært utsatt for vold, trakassering og/eller diskriminering i løpet av det siste halvåret.

Dyb sier vi ikke kan si om dette er uttrykk for en økning eller om kommunene har blitt mer bevisst på å fange opp denne typen problemer.

– Kartleggingen ble gjennomført i løpet av pandemien. Det er andre undersøkelser som tyder på at vold i nære relasjoner kan ha økt i løpet av pandemien. Vi kan ikke se bort fra at det er en problemstilling også her, sier Dyb.

Trellevik sier Regjeringen har en handlingsplan for vold i nære relasjoner og tiltak mot trusler og æresvold.

– Kommunene er tettere på brukerne og kan derfor fange opp mer nå. Vi styrker kompetansen for dem som sitter i førstelinjen med dem som utsettes for vold i nære relasjoner og trusler. Det gjør kanskje at det ikke er en økning, men at vi avdekker det tidligere, sier Trellevik.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger