Høyre med ny spiker i nynorskkisten

Høyre vil kaste sidemålskarakteren på historiens skraphaug. Det liker Sogn og Fjordane Høyre dårlig.

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er godt fornøyd med partiets holdning til sidemålskarakter.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Før landsmøtet sa Høyre i Sogn og Fjordane at Høyre er et kunnskapsparti, og at å si nei til sidemålskarakter er å snu seg bort fra kunnskaps-Norge.

Det gjorde lite eller intet inntrykk på partiets landsmøte.

Fredag vedtok de at Høyre skal jobbe for å fjerne karakter i sidemål. For de fleste betyr det at man kutter egen nynorskkarakter.

Eller som det heter i vedtaket:

«Høyre vil redusere antall karakterer i norskfaget fra tre til to, én for muntlig og én for skriftlig norsk.»

Vender bort fra kunnskapssamfunnet

Fylkesleder Vidar Grønnevik i Sogn og Fjordane Høgre er lite imponert. Han og fylkeslaget gikk inn i landsmøtet med holdningen at kunnskapspartiet Høyre snur ryggen til kunnskapssamfunnet dersom landsmøtet gikk inn for å skrote sidemålskarakteren.

– Vi hadde forventet og håpet på å opprettholde karakteren slik den er i dag. Det har noe med hvor høyt faget blir prioritert, ikke minst blant elevene. Språket er en viktig del av vår kulturbærer. For store deler av landet er det viktig å opprettholde nynorsk som språkform på lik linje med bokmål, sier Grønnevik.

Han er redd for at landsmøtets vedtak kan komme til å svekke nynorsken.

– Jeg er litt skuffet, men vi har jo sett hvilken vei vinden blåser, sier Grønnevik.

Full seier til kunnskapsministeren

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er ikke enig i at Høyre snur ryggen til kunnskapssamfunnet når de kaster sidemålskarakteren på båten.

– Jeg tror det er et fornuftig vedtak. Dagens sidemålsordning er ikke spesielt vellykket verken for bokmålsbrukerne eller nynorskbrukerne. Dette vil gi oss en sjanse til å lage et sidemål som er mer engasjerende, mer innrettet på leserglede og språkforståelse, og mindre fokusert på å skrive, sier Isaksen.

Han sier likevel det er viktig å utvikle de to målformene i Norge.

– Men hvis man er opptatt av nynorskens ve og vel er det ingenting som tyder på at språkpolitikken de siste 30 årene har gitt flere nynorskbrukere. Dessuten er jeg redd for at vi hvert år utdanner 10.000 elever som ikke blir glade i nynorsk. Det burde man være, sier Isaksen, før han avslutter:

– Dette handler om et viktig veivalg for norsk skole. Hvis man ser på hvordan sidemålsundervisningen fungerer i dag, og spør mange lærerne som har sidemålsundervisning, så vil man få en klar tilbakemelding: Dagens system er byråkratiserende, det fører ikke til at flere lærer seg nynorsk, og gir ikke mer språkglede. Det er ikke et spesielt vellykket system.

SISTE NYTT

Siste meldinger