Høyesterett vurderer cannabis-promillegrense – 17 tingretter venter på dommen

En kvinne i 40-årene møtte torsdag i Høyesterett. Hun er tiltalt for å ha kjørt med THC, som er et rusgivende virkestoff i cannabisprodukter, i blodet.

Etter å ha blitt stanset av politiet mens hun kjørte, ga en spyttprøve utslag på cannabis. Politiet tok kvinnen deretter med til legevakten, hvor det ble tatt en blodprøve av henne.

Når mengden THC hun hadde i blodet ble omregnet slik grensene er satt i loven, fant man at hun hadde promille på over 0,2.

Selv sier kvinnen at hun bruker medisiner med cannabis i, og at hun hadde tatt medisin mer enn åtte timer før hun kjørte. Hun mener at hun var klinisk edru bak rattet.

Likevel ble hun dømt. I Høyesterett anfører hun og advokaten at nivået THC man ifølge loven ha i blodet for å bli straffedømt er for lavt, slik at man kan bli dømt uten å ha vært påvirket av rusmidler.

Etter at Høyesterett i juli bestemte seg for å ta saken, har domstoler og politidistrikt i hele landet bestemt seg for å avvente behandlingen av lignende saker som hennes. Det viser en kartlegging NRK har gjort.

Unntakene er tingretten i Vestre Finnmark, Indre og Østre Finnmark, Hordaland, Søndre Østfold og Møre og Romsdal. Sogn og Fjordane tingrett har ikke besvart NRKs gjentatte henvendelser.

Totalt er det 23 tingretter i Norge.

– Spørsmålet om rettssikkerhet

– Årsaken til å avvente er naturlig nok spørsmålet om rettssikkerhet, skriver nestleder Harald Tore Roaldsen i Nord-Troms og Senja tingrett i en e-post til NRK.

Han er nestleder i en av de 17 tingrettene som venter på høyesterettsdommen.

I Nord-Troms og Senja er to saker returnert til politiet i samråd med dem.

– Høyesterett skal vurdere lovligheten av straffbarhetsgrensen i forskrift om THC-påvirkning, som igjen kan medføre at lovgiver vil måtte endre verdien for grensene for THC-påvirkning, skriver Roaldsen videre.

– Et sunnhetstegn for rettsstaten

Jusprofessor Jon Petter Rui mener domstolene gjør lurt i å sette behandlingen av sakene på vent.

– Når det er uklarhet om et så sentralt premiss for bruk av straff, syns jeg det er et sunnhetstegn for rettsstaten at man stopper opp. Dette er ikke et juridisk spørsmål, det er et kjemisk spørsmål som vi må få avklaring på, sier han til NRK.

Rui sier at forskriften må endres dersom Høyesterett vurderer at nivået i loven er for lavt.

– Når du skal straffe noen for påvirkning og føring av motorvogn, så ligger det i sakens natur at THC-nivået må være så høyt at det har innvirkning på din evne til å kjøre bil. Noe annet ville være merkelig og ikke gjennomført.

– Det vil være meningsløst å straffe folk som har en substans i blodet som ikke vil påvirke din evne til å kjøre. Det vil være en vilkårlig straff, en straff uten formål, sier han.

Over 25.000 bilførere har fått påvist THC i blodet siden 2013, viser rusmiddelstatistikken til Oslo universitetssykehus.

– Hvis Høyesterett bestemmer seg for at nivået er for lavt, hva vil skje med alle de som er dømt etter det nåværende nivået?

– Da kan du begjære saken gjenåpnet hos Gjenopptakelseskommisjonen på bakgrunn av nye omstendigheter.

– Forholder oss til vedtatt lov

Det er altså fem tingretter som har bestemt seg for å fortsatt behandle saker hvor tiltalte skal ha kjørt med en mindre mengde THC i blodet.

– Vi besluttet ikke å vente med behandlingen av saker vedrørende forskriftsfastsatte grensene for THC i blodet. Dette er begrunnet med at vi har forholdt oss til vedtatt lov og forskrift, skriver sorenskriver Torbjørn Saggau Holm i en e-post til NRK.

I Telemark tingrett har man vurdert både mer og mindre alvorlige ruskjøringssaker.

De har bedt Sør-Øst politidistrikt om å vurdere om det samlede bevisbildet tilsier at saker med omregning til over 0,5 i promille bør avventes.

Dette er altså saker hvor promillen anses som høyere enn 0,5 på grunn av nivået av THC som blir funnet i blodet til den tiltalte.

– Vi har erfart en lavere saksinngang også av saker med omregnet THC-påvirkning over 0,5 promille, og at enkelte saker som var sendt over for pådømming er blitt trukket tilbake etter en nærmere gjennomgang av aktor, skriver sorenskriveren.

Tingretter og politidistrikt har ikke vært enige i alle deler av landet. I noen deler av landet er det politiet som har besluttet å vente med å sende sakene til tingretten til Høyesterett har avklart.

Men i Haugaland og Sunnhordland tingrett ligger det tre ubehandlede saker på vent, fordi politidistriktet ikke stanset behandlingen av dem.

– Domstolen besluttet da at behandling av disse sakene skulle legges på vent i påvente av Høyesteretts behandling, skriver sorenskriver Tine Odland til NRK.