To rettsinstanser har avvist ønsket. Nå håper Nei til EU at landets øverste domstol vil gi dem muligheten til å saksøke staten.
– Vi bør i demokratisammenheng utvide muligheten til å la det sivile samfunn få overprøve et vedtak som innebærer myndighetsavståelse til organer der vi ikke har innflytelse, sier advokat Kjell Brygfjeld til NRK.
Advokat Kjell Magnus Brygfjeld
Foto: PRIVATHan fører saken på vegne av Nei til EU i Høyesterett.
De nærmeste dagene vil han argumentere for hvorfor Nei til EU bør få lov til å saksøke staten i Acer-saken.
Mener Stortinget brøt Grunnloven
Nei til EU mener Stortinget brøt grunnloven da Norge sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer i 2018. Organisasjonen ønsker å gå rettens vei for å få vedtaket omgjort.
Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort.
Både tingrett og lagmannsrett mente at organisasjonen ikke har rett til å fremme søksmål ettersom Acer-vedtaket ikke rammer dem spesielt. Er man ikke rammet, er man ikke part i saken, og da har man heller ikke rett til å saksøke, mente retten. To ganger.
Stortinget vedtok i 2018 å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke.
Foto: NTBTil øverste rettsinstans
Nå skal Høyesterett i plenum avgjøre saken.
De skal ikke bestemme om selve Acer-vedtaket var ugyldig, men om Nei til EU i det hele tatt har rett til å be domstolene avgjøre om vedtaket var ugyldig.
Skulle staten vinne fram, stopper saken der. Skulle Nei til EU vinne fram, vil saken om selve vedtaket kunne starte i tingretten.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted representerer staten i Høyesterett. Han skal argumentere for å avvise ønsket.
– I Norge har vi tradisjon for at domstolene kan overprøve Stortingets lover og vedtak, men bare i konkrete enkeltsaker, ikke på generelt grunnlag. Man kan ikke gå til domstolene bare fordi man er uenig med grunnlovsmessigheten av et stortingsvedtak, sier Sejersted til NRK.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted
Foto: Hallvard Norum / NRKEnergibyrå skapte bråk
Våren 2018 vedtok Stortinget at Norge skulle slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. «Pakken» er et sett med lover og regler for strøm- og gassmarkedet i EU/EØS.
En del av pakken var at hvert land skulle opprette en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME).
Disse skulle så koordineres av et EU-byrå med det pirrende navnet Agency for the Cooperation of Energy Regulators. Dette forkortes gjerne Acer.
Acer skal sørge for at energiregelverket blir likere mellom land. Poenget er å få til et bedre og mer velfungerende strømnett, bedre konkurranse og mindre sløsing.
Det vil i så fall gjøre det lettere å bytte ut fossil energi med fornybar og dermed nå EUs klimamål.
Målet med Acer mer velfungerende strømnett, bedre konkurranse og mindre sløsing av strøm i Europa.
Foto: Alexander Nordby / NRKMen kritikere mener at tilslutning til Acer betyr at Norge gir fra seg for mye makt til EU.
– Dette er ikke et angrep på muligheten til å utveksle energi mellom nasjonalstater. Spørsmålet er i hvilken utstrekning et overnasjonalt organ skal kunne bestemme over kapasiteten for energioverføring vi har, altså kablene som går mellom Norge og kontinentet, sier advokat Brygfjeld.
MOTSTAND: Både EU-motstandere og deler av fagbevegelsen var sterkt kritiske til
Foto: ANDREAS TRYGSTAD / NRKMotstander snudde
Da debatten om Acer raste i 2017–2018 ble det blant annet påstått at Acer kunne pålegge Norge å bygge flere kraftkabler til utlandet. Dette kunne igjen gi høyere strømpriser og nedbemanning i industrien, ble det hevdet.
At Acer kunne tvinge Norge til å bygge kabler ble imidlertid tilbakevist av flere eksperter, inkludert Acer-sjefen selv.
En fremtredende motstander den gang var leder i LO Ytre Sogn, Lars Kjetil Skeie.
Han fryktet at industrien i daværende Sogn og Fjordane ville bli hardt rammet av Acer. Snart to år senere har Skeie endret mening.
– Acer er ikke den trusselen mot norsk industri som vi trodde, sier Skeie til NRK.
Lars Kjetil Skeie forteller at Acer ikke har vært like utfordrende som han trodde i 2018.
Foto: Bård Siem / NRKVil til retten
Nei til EU mener uansett avståelsen av suverenitet er så omfattende at stortingsvedtaket fra 2018 burde vært fattet etter grunnlovens §115 som krever 3/4 flertall. Stortinget mente på sin side at simpelt flertall etter §26 annet ledd, var nok.
Nei til EU ønsker å gå rettens vei for å få kjent stortingsvedtaket fra 2018 ugyldig. Men regjeringsadvokaten mener Nei til EU ikke har rett til å få prøvet spørsmålet for retten.
Høyesterett behandle spørsmålet over fire rettsdager. Deretter er det ventet at det vil ta noen uker før en kjennelse er klar.
