Høyesterett avviste anke i sak om æresvold

Høyesterett har avvist en anke fra advokat Brynjar Meling i en straffesak om æresvold. – Dette er et viktig signal til utøvere av slik praksis at norsk politi har kunnskap og utholdenhet til å straffeforfølge, sier etterforskningsleder Jasmina Holten.

Jasmina Holten står ved vitneplassen med hendene samlet foran seg.

Jasmina Holten, som ledet etterforskningen, vitnet i saken som gikk for Oslo tingrett i januar.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

En familiefar med pakistansk bakgrunn ble tidligere i år dømt til fengsel i 5 år og tre måneder for psykisk og fysisk mishandling av sønner og nieser. Tingretten la vekt på at motivet var å bevare familiens ære.

I dommen fra mars fant tingretten ingen formildende omstendigheter, og familiefaren i 40 årene fikk ikke medhold på noen av punktene.

Den dømte familiefaren har hele tiden avvist enhver form for voldsutøvelse mot sin familie.

–En svært viktig dom for alle ofrene

Jasmina Holten ved Stovner politistasjon var etterforskningsleder på saken. Hun har Norges eneste stilling i politiet som fagekspert på etterforskning av æreskriminalitet.

–Dette er en prinsipielt viktig avgjørelse i et komplekst fagfelt. Det er også en svært viktig dom for alle ofrene som ser at politiet tar slike saker på det største alvor, sier Holten, som understreker at fagfeltet dreier seg om brudd på grunnleggende menneskerettigheter som negativ sosial kontroll og ærespraksis.

–Men ikke minst er dommen et viktig signal til utøverne av slik praksis. Meldingen er at norsk politi har kunnskap, utholdenhet og vilje nok til å straffeforfølge det vi anser som alvorlig kriminalitet, sier Holten til NRK.

NRK fulgte etterforskningen i 16 måneder, helt fram til dom i Oslo tingrett. Les: «Den vanskelige æren»

Jasmina Holten peker på en vegg med notater og bilder på.

Holten foran tavla som ble brukt i etterforskningen som varte i 16 måneder.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Meling: Mange faktafeil

Etter dommen i tingretten overtok advokat Brynjar Meling som familiefarens forsvarer. han leverte inn en anke til lagmannsretten. Lagmannsretten avviste anken 15 mai, med den begrunnelse at retten fant det klart at anken ikke ville føre frem.

Meling har etter at lagmannsretten avviste anken, anket saken videre til Høyesterett. Alle saker som ankes til Høyesterett, enten fra tingretten eller lagmannsretten, blir først behandlet i ankeutvalget. Tirsdag denne uken avviste ankeutvalget i Høyesterett saken. Det betyr at dommen nå er rettskraftig.

–Lagmannsretten har en eiendommelig evne til å tro at de kan vurdere bevis uten at de kan høre de, eller se vitner, sier Meling, som kommer med denne kraftsalven.

–Bevisprøving i norske domstoler er i ferd med å bli illusorisk.

Konkret mener Meling at dersom barna hadde levd under slike forhold som er beskrevet i dommen fra tingretten burde det vært spor fra leger, helsestasjon, og skole på en helt annen måte enn det som er tilfelle i denne saken, sier Meling til NRK.

–I tingrettens dom er andre bevis enn fornærmedes forklaring, kun drøftet på noen få linjer, mener Meling.

–Hva skyldes dette tror du, at både tingrett, lagmannsrett og høyesterett har vurdert dette feil, som du mener?

–Det er åpenbart at ut ifra norsk syn på pakistansk æreskultur, så skapes det et rom hvor det er lett å komme med uriktige anklager, sier Meling til NRK.

Brynjar Meling

Etter dommen i tingretten overtok advokat Brynjar Meling som familiefarens forsvarer. han leverte inn en anke til lagmannsretten, og til Høyesterett.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Ære var straffeskjerpende

I dommen fra tingretten går tingretten grundig inn på at tiltalte var opptatt av ære. I dommen heter det;

« I skjerpende retning må det også legges vekt på at både den fysiske og psykiske mishandlingen som tiltalte er funnet skyldig i, må anses å ha sin bakgrunn i hans æresfølelse. Det må etter bevisførselen legges til grunn at han mente at det var hans rett å øve vold mot ektefelle, barn og andre som hørte til hans husstand. Samtidig fremkom det at tiltalte var opptatt av at konflikter skulle løses innen familien og at han uttrykte at hverken politi eller barnevern var til å stole på».

Dommeren skriver videre; «Dersom det ble kjent utad at det var problemer i hjemmet ville det, siden han som eldste mann i familien var den som bestemte, medføre tap av ære for både ham og familien»

Tingrettsdommen viser til en dom i Høyesterett om ære som slår fast at slike trusler om ikke å ta kontakt med politi og barnevern må slås hardt ned på, av allmennpreventive hensyn.

Handlet med forsett

Familiefaren skal ifølge dommen ha utsatt sønnene for fysisk vold som slag med flat og knyttet hånd og slag med gjenstander, som tresleiv og sandaler eller sko.

Han har ifølge dommen også med forsett mishandlet sin kone.

Videre uttalte han gjentatte ganger at han skulle slå eller drepe en av sønnene, moren eller brødrene. Dette skjedde ofte i påsyn av de andre brødrene i huset.

Kona og flere av sønnene har avvist at faren er voldelig.

Aktor: – Et riktig resultat

Oda Karterud var aktor under behandling av saken i Oslo tingrett.

–Påtalemyndigheten er fornøyd med at anken er forkastet både i lagmannsretten og i Høyesterett. Det innebærer at dommen fra tingretten nå er rettskraftig. Vi mener det er et riktig resultat basert på det solide bevisbildet som ble presentert i tingretten, sier Karterud til NRK.

Frida Sortland og aktor Oda Karterud ser på notatene sine på en skjerm før rettssaken starter.

Aktor Oda Karterud, sammen med politietterforsker Frida Sortland. Karterud sier påtalemyndigheten er fornøyd med at anken er forkastet både i Lagmannsretten og Høyesterett.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Vurderer saken klaget inn for FN

Brynjar Meling vurderer å bringe denne saken inn for FNs menneskerettighetskomite, for å belyse det han mener er rettens manglende vurdering av bevis.

–Spørsmålet er om den utvidede adgangen til å avvise anker uten muntlige forhandlinger kan utøves så strengt, som domstolene nå gjør. Det er en skandale at man ikke samtidig som man innførte denne regelen ved årsskiftet, ikke sørget for at domstolene klarer å gjennomføre lydopptak av alle hovedforhandlinger, slik de skal etter loven. Da hadde lagmannsretten i alle fall hatt opptakene de kunne vurdert, og ikke bare tingrettens korte sammenfatning av sin opplevelse av bevisene, mener Meling.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger