Busch var førstemann ut i Stortingets høring om trygdeskandalen som startet torsdag.
Han innledet med å beklage.
– Det er sterk grunn til å beklage at min etat har bidratt til uriktige domfellelser. Det tas på stort alvor. Min beklagelse er uten forbehold, sier Busch.
Ifølge Busch, som var riksadvokat frem til 31. oktober i fjor, viser den foreløpige gjennomgangen at det er avsagt 75 uriktige dommer i trygdeskandalen:
- 44 har sonet fengselsstraff helt eller delvis
- I åtte saker er det avsagt samfunnstjeneste
- I 19 saker foreligger det betinget dom
- Fire tilfeller har ikke påbegynt soningen av den ubetingede straffen
Den tidligere riksadvokaten forteller at påtalemyndigheten ble formelt orientert om den gale lovanvendelsen i oktober i fjor. Han mener de burde ha blitt koblet på allerede to år tidligere.
– Påtalemyndigheten skulle svært gjerne ha vært underrettet tidligere om den tvilen som bredte seg i Nav-systemet knyttet til om rettsanvendelsen i deres anmeldelser kunne være riktig, sier Busch.
33 feilaktige dommer etter at Riksadvokaten mener han skulle vært varslet
Han mener det er flere tilfeller hvor det ville ha vært mulig og naturlig å informere riksadvokatembetet.
– Informasjon til oss ville ha utløst en aktivitetsplikt og en handleplikt fra vårt kontor, understreker han.
– Jeg er ganske overrasket, jeg legger ikke skjul på det.
Busch påpeker at 33 av de 75 som er blitt feilaktig dømt, er dømt etter 2017, altså i 2018 og 2019.
Busch viser til at det i 2017 kom avgjørelser i Trygderetten han mener han burde ha vært informert om.
– Trygderetten er ikke en domstol som påtalemyndigheten følger med på, den holder ikke på med straffesaker. Så jeg skulle gjerne ha sett at vi fra sommeren 2017, da det kom avgjørelser fra Trygderetten som reiste spørsmål ved om dette kunne være riktig, ble koblet på, sier han.
– Hadde vi fått noen varsler der, ville vi ha gått tungt inn i dette allerede i 2017, sier Busch.
Busch trekker frem følgende tidspunkter det ville ha vært naturlig å varsle Riksadvokaten:
I juni 2017, når Trygderetten begynte å sende avgjørelser tilbake til Nav på grunn av manglende eller feil anvendelse av artikkel 21 i trygdeforordningen. – Ideelt sett mener jeg, uansett hvem som burde ha orientert oss, at vi burde fått en orientering på det tidspunktet, sier Busch.
– Det neste skjæringspunktet synes jeg er når Trygderetten 19. november 2018 skriver til Nav klageinstans at man vurderer å forelegge spørsmålet for EFTA-domstolen.
– Så er det dialogen med departementet (med Nav, journ.anm.) i januar 2019, som også hadde vært mulig.
– Så hadde du e-posten fra departementet februar 2019, der kunne også alarmklokkene ringt, etter mitt syn.
– Så stiller de sakene i bero i februar, men forteller ingenting til oss om de saker som da er i gang eller med tanke på den gjenoppretting som skulle skje. Der hadde det også vært mulig.
– Den siste rundingsbøyen er når de sender brevene ut til politidistriktene enkeltvis (i månedsskiftet september/oktober, journ.anm.).
Mener departementet og Nav ikke skjønte alvoret
Ifølge den forhenværende riksadvokaten sitter han i et sentralt samarbeidsforum sammen med politidirektøren og Nav-direktøren. Tvilen som bredte seg i Nav om mulig gal lovanvendelse, ble ikke tatt opp der, sier han.
– Vi hadde to møter i 2019, i mars og i september, og det var ikke nevnt der i det hele tatt.
Busch forteller at mens det som er blitt trygdeskandalen, ikke ble orientert om på møtet i samarbeidsforumet 26. september, ble det et tilfeldig samtaleemne på gangen etter samme møte.
– Det ble ikke tatt opp på det formelle møtet, men på gangen etterpå møter en av deltakerne fra Nav en av mine statsadvokater, som ikke hadde vært på møtet, og de begynte å snakke om dette. Min statsadvokat hadde da gitt klart uttrykk for at her må riksadvokaten inn, sier han.
Likevel var det ikke før 8. oktober at riksadvokaten fikk en telefon fra Nav.
– Etter at alarmen gikk i departementet høsten 2019, er du av den oppfatning at man både i departementet og i direktoratet forsto alvoret i saken?, spør Aps Eva Kristin Hansen.
– Nei, jeg kan ikke helt si det. Det er jo fortsatt fravær av henvendelser til mitt daværende kontor, som jo var helt sentralt i muligheten til å rette opp de feil som var blitt begått mot dem som hadde fått uriktige dommer.
– Det syntes å være slik at man konsentrerte seg om tiden fremover og ikke så mye på å rette opp de feil som var begått. Hadde man tenkt i de baner, ville det vært helt naturlig å kontakte oss. Vår dør ville ha vært åpen, og det ville ha ledet frem til handling.
– Fullt mulig å stoppe rettssaken
SVs Freddy André Øvstegård påpeker at en mann ble dømt til fengsel for trygdesvindel i midten av september.
– På det tidspunktet vet Nav og departementet at denne rettssaken skal skje, og de drøfter om de skal gi beskjed så rettssaken kan stoppes. Hva er din kommentar til at vedkommende blir dømt til 90 dagers fengsel?
– Det hadde vært fullt mulig å stoppe denne saken. En telefonhenvendelse til oss hadde gjort det mulig å stoppe den saken, det er den ingen tvil om.
Feil praksis av EUs trygdeforordning
Ei oversikt over brev og møter mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav i forbindelse med trygdeskandalen.
– Rart at jeg ikke ble informert
Når Busch møter pressen etter høringen uttrykker han igjen forundring over at Nav ikke orienterte ham, til tross for at de møtes i forum som hadde vært naturlige.
I høringen nevnte den tidligere riksadvokaten at han ikke var blitt informert om trydeskandalen i et møte i Det sentrale samarbeidsforumet. Dette er et organ som møtes to ganger i året, der blant annet sjefene for Økokrim, Riksadvokaten, Skattedirektoratet, Nav, Tolletaten orienterer hverandre om nye saker.
– Hva tenker du om at Nav ikke orienterte deg om denne saken?
– Jeg synes det er rart at jeg ikke ble informert i dette møtet. Det er en fast post på disse møtene at en orienterer hverandre om nytt siden sist, sier Busch.
– På møtet 20. mars hørte jeg ingenting. På møtet 26. septemeber orienterer Nav om en omorganisering, uten å nevne at de har sendt brev til politiet for å fortelle at de hadde alvorlig tvil om sin rettsforståelse. For meg ville det vært naturlig at dette ble nevnt. Dette er midt i vårt interessefelt.
KJENTE IKKE TIL: Trygdesaken var ikke på vårt bord, sa alle de tre tidligere arbeidsministrene Anniken Huitfeldt (Ap), Hanne Bjurstrøm (Ap) og Robert Eriksson (Frp).
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixArbeidsministre: Hadde ikke saken til behandling
De tre tidligere arbeidsministrene Hanne Bjurstrøm (Ap), Anniken Huitfeldt (Ap) og Robert Eriksson (Frp) var også en del av høringen i dag.
Ingen av dem kan huske å ha hatt noen befatning med trygdeskandalen.
– Denne saken var ikke på mitt bord, var en gjenganger da de tre eksministrene forklarte seg i høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité.
De tre etterfulgte hverandre som arbeidsministre før, under og etter innføringen av EUs nye trygdeforordning i 2012.
– Dette var ikke en tematikk som ble gjenstand for politisk diskusjon, sa Bjurstrøm, som var arbeidsminister fra desember 2009 til september 2012.
